Dette var ikke boken jeg hadde forventet fra vinneren av «Hele Norge baker». Men Berit Nordgarden viser seg å være et imponerende multitalent.
Ikke bare kan hun kokkelere på kjøkkenet, hun serverer også en svært original og vellykket romandebut. Fantasy har fått et voldsomt oppsving de siste årene, med flere satsinger fra norske forlag.
Nordgarden leverer et overbevisende argument for at også norsk science fiction fortjener større plass i norsk litteratur.
Anmeldelse
«Lockwoodgrensen»
Forfatter: Berit Nordgarden
Sjanger: Roman
Forlag: Oktober forlag
Sider: 346
Pris: 429
Vis mer
annonse
Kjøp boken
«Lockwoodgrensen»
Annonselenker
De eksterne lenkene i denne annonsen fører til nettbutikker der VG
får en provisjon av eventuelle salg. Inntektene bidrar til å
finansiere det journalistiske arbeidet i VG. Redaksjonen prioriterer
uavhengig av dette. VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig
redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av dette innholdet.
En meteoritt styrter på den avsidesliggende øya Île aux Cochons. Den bringer med seg noe som kan få uante konsekvenser for menneskeheten, men det tar førti år før meteorittens hemmeligheter avdekkes gjennom en serie tilfeldigheter.
Snart trekkes geologer, astronomer og bioteknologer inn i kappløpet, fra UiO til NASA. Samtidig flettes familiehemmeligheter gjennom flere generasjoner inn i den vitenskapelige gåten.
I sentrum for fortellingen står Leonid. Etter at faren dør i en flyulykke da Leonid er ung, vokser han opp alene og havner på utsiden av fellesskapet.
Som voksen beskrives han som en «gutt forkledd som voksen»: Kjøleskapet er fullt av Fanta, kaffe drikker han ikke – han dypper sukkerbiten i koppen og suger kaffen ut av den.
Han skjønner sjelden de sosiale kodene, og tankene hans farer i alle retninger. Det er lett å synes synd på ham, denne Elling-aktige karakteren.
Men akkurat som med Elling, er det også lett å bli glad i ham.
Ikke bare kan Berit Nordgarden kokkelere på kjøkkenet, hun serverer også en svært original og vellykket romandebut. Foto: Agnete Brun
Så dukker Dima opp, den foreldreløse jenta som skjuler seg på loftet hans. Der Leonid er famlende og usikker, er Dima handlekraftig og fryktløs. Med sin «Pippi møter Tjorven-veslevoksenhet» er hun en fin kontrast til Leonid.
Det er vanskelig å lese forholdet deres uten at tankene dras til andre fortellinger om usannsynlige vennskap mellom barn og en ensom voksen; «Léon», «Cinema Paradiso» og «The Last of Us».
Likevel føles Leonid og Dima aldri som kopier. Samspillet mellom dem er romanens bankende hjerte.
Romanen skifter fortellerstemme i hvert kapittel, og vi møter også blant andre geologen Rask Stang og forskeren Evy Liverud. Rask og Leonids stive væremåter står for mye av den tørre humoren i boka, mens Evys kompromissløse ambisjoner gjør henne til en interessant antagonist.
Les også: Bøker til ferien: Her er VGs boktips for sommeren 2026
Karakterene har derimot en felles svakhet: Nesten alle er forskere, hvis indre monolog er full av fagterminologi og vitenskapelige detaljer.
Nordgarden forsøker ikke å oversette det kompliserte stoffet til et språk som inviterer leseren inn.
Dette er en roman Mat.NatMat.NatDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet (også kalt Mat.Nat-fakultet) er Universitetets avdeling for studier i matematikk og naturvitenskaplige fag. på Blindern vil elske, mens vi andre vil nok kjenne at tempoet bremser når de teoretiske utlegningene tar over.
Her kunne Dima vært en enda viktigere ressurs fortellerteknisk. Den muligheten utnyttes bare delvis.
Men der Nordgarden er spesielt god, er på å sette scenene og på overgangene mellom fortid og nåtid.
Minner glir sømløst inn i handlingen, og romanen rommer dessuten fine refleksjoner om sorg, tilfeldigheter, tid og menneskets plass i universet.
Av og til blir tempoet likevel litt ujevnt, da enkelte partier bruker vel mange sider på forklaringer, mens andre hendelser og relasjoner gjerne kunne fått mer plass. Det rokker ikke ved helhetsinntrykket.
«Lockwoodgrensen» er en roman som tar sjanser – som klarer å forene sci-fi, familiedrama og eksistensielle spørsmål med et drivende godt mysterium. Og tross at boken favner store temaer, som utenomjordisk liv og menneskehetens fremtid, er dette en overraskende varm roman.
Det er rett og slett et godt sted å være som leser.
Med dette nivået på debuten, er det all grunn til å glede seg til Nordgardens videre forfatterskap. Men før den tid: «Lockwoodgrensen» fortjener å bli en av bokhøstens snakkiser.