Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.
- Rekordmange 117.099 søkere har fått tilbud om studieplass, 19.548 av disse er innen realfag, IKT og teknologi.
- Høyres Ola Svenneby mener Norge har en «akutt realfagskrise» og advarer mot at landet ikke henger med i det teknologiske kappløpet.
- 60 prosent av NHO-bedriftene mangler kompetanse, særlig innen ingeniør- og tekniske fag, forteller områdedirektør i NHO.
Vis mer
Torsdag ble årets hovedopptak til universiteter og høgskoler offentliggjort.
Totalt har 117.099 søkere fått tilbud om studieplass. Det er en økning på fire prosent fra i fjor, og tilsvarer et rekordhøyt opptak, formidler Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.
Innen realfag, teknologi og informasjonsteknologi har 19.548 søkere fått tilbud om studieplasser, samtidig opplyser Samordna opptak om at det er 12.643 studieplasser innenfor fagfeltene. Dette er en oppgang på 116 studieplasser fra i fjor – en økning på 0,93 prosent.
Oppgangen i antall søkere som har fått tilbud om studieplass innenfor fagfeltene er 69 – en økning på rundt 0,35 prosent.
Les også
Slik finner Robert Næss vinneraksjene
– Vi har en akutt realfagskrise. Det er stadig færre som velger det på videregående, og kompetansen faller på de internasjonale undersøkelsene.
Det sier Høyres 2. nestleder Ola Svenneby om årets opptakstall.
Tross oppgangen i søkere med tilbud og antall studieplasser, mener Høyres 2. nestleder Ola Svenneby at tallene fra Samordna opptak bør være urovekkende for det norske næringslivet og samfunnet.
Svenneby trekkre frem NHOs kompetansebarometer som et av argumentene for at Norge trenger flere teknologer. Foto: Ole Berg-Rusten / NTBVis mer
– Dette er en pekepinn på hvordan næringslivet vårt kommer til å se ut om noen år. Sammenligner man opptakstallene med kompetansebarometeret til NHO, ser man raskt at det er for lite sammenheng mellom kompetansen næringslivet tror det vil trenge, og kompetansen samfunnet produserer, sier Svenneby.
Seks av ti mangler kompetanse
NHOs Kompetansebarometer 2025 bygger på svar fra 2664 medlemsbedrifter. Undersøkelsen er gjennomført av NIFU på oppdrag fra NHO.
Her svarer 60,5 prosent av bedriftene at de i noen eller stor grad har et udekket kompetansebehov. Nivået er noe lavere enn de siste årene, men har ligget rundt eller over 60 prosent siden 2021.
Blant bedriftene som svarer at de har et høyt, udekket kompetansebehov, svarer 45 prosent at de mangler søkere til stillingene de forsøker å fylle. Enda flere, 68 prosent, svarer at søkerne de får ikke har den nødvendige kompetansen de trenger.
Svenneby mener dette underbygger behovet for å vurdere opptakstallene i lys av arbeidslivets etterspørsel.
– Vi må stille spørsmål ved om vi har dimensjonert arbeidskraften vår godt nok til at vi kan henge med i det teknologiske kappløpet som pågår, sier han.
– En investering i fremtiden
Ingeniør- og tekniske fag er blant områdene som peker seg tydeligst ut i Kompetansebarometeret.
Totalt svarer 37 prosent av NHO-bedriftene at de har behov for kompetanse innen ingeniør- og tekniske fag.
24 prosent oppgir behov for IKT-kompetanse. Innen IKT er det særlig kandidater med bachelor- og mastergrad bedriftene ønsker å rekruttere, selv om fagskoleutdannede også er etterspurt.
Nina Melsom, områdedirektør for arbeidsliv og tariff i NHO sier det er positivt at det er rekordmange som har fått studieplass.
– Kunnskap er en investering i fremtiden, og viktig for jobbsikkerheten til studentene. Likevel skulle vi nok ønsket at det var flere studieplasser innenfor realfag, sier Melsom.
Nina Melsom
Områdedirektør for arbeidsliv og tariff i NHO.
Hun sier at mangel på realfag- og teknologikompetanse er noe NHO opplever som en stor utfordring for det norske nærlingslivet.
– Dette er også kritisk for konkurranseevnen vår. Det skjer en rivende utvikling innenfor teknologi – og det er alltid viktig med teknologer for å utvikle samfunnet vårt, sier hun.
– Barn har størst naturlig nysgjerrighet
Bedriftene som trenger ingeniør- og teknisk kompetanse, er blant gruppene som oftest melder om et høyt, udekket kompetansebehov, ifølge NHOs barometer. Mellom 68 og 75 prosent av bedriftene med behov innen ingeniør- og tekniske fag, håndverksfag, primærnæringsfag eller forsvars- og sikkerhetsfag oppgir et slikt udekket behov i NHO-undersøkelsen.
– Vi er særlig opptatt av å rekruttere flere unge til realfag og teknologiske fag. Derfor har vi vært opptatt av at regjeringen må utvikle en ny strategi for realfag og tekniske fag, noe de nå er i gang med. Den skal legges frem i løpet av 2027, sier Melsom.
Svenneby er åpenbart ikke uenig med NHO.
– Det er ikke tvil om at vi må heve den generelle realfagskompetansen i befolkningen – særlig de såkalte STEM-fagene: naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk, sier Svenneby.
Høyre har allerede gått i bresjen med sin egen realfagsstrategi som er blitt behandlet av Stortinget. Der foreslo de en rekke tiltak som begynner lenge før elevene søker seg til høyere utdanning.
På videregående vil Høyre blant annet gjennomgå program- og valgfagene og sikre at fylkeskommunene har økonomi til å tilby realfag også når fagene har få elever.
– Det handler om læreplanene, opptakssystemet, poengsystemet og fagtilbudet på videregående. Det er mye konkret man kan gjøre.
– Vi må gjøre flere ting
– Jeg er bekymret for rekrutteringen til teknologi og realfag.
Det sier Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) til E24.
Tidligere torsdag var hun på OsloMet og møtte pressen i anledning opptakstallene til høyere utdanning. Der la hun blant annet frem en økning i søkere til både helsefag og læreryrket, hvor hun understreker at hun mener regjeringen har lyktes godt i arbeidet sitt.
– Det er bra er at det er et rekordhøyt opptak, men i teknologi- og realfagene har vi ikke mange søkere bak hver studieplass. Vi må gjøre flere ting om vi skal få flere inn i disse studieløpene, sier statsråden.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) på pressetreffet til OsloMet Foto: Amanda Pedersen Giske / NTBVis mer
Aasland sier at regjeringen jobber med et kompetansebudsjett, som vil bli presentert i statsbudsjettet til høsten. Der skal de tydelig prioritere studieplasser i lys av det de vet næringslivet trenger, forteller hun.
– Jeg mener resultatene vi kan vise til på helsefag viser at politikk virker. De siste årene har vi prioritert opptrapping og mobilisering til medisin, sykepleie, psykologi, lærer og barnehagelærer, med gode resultater. Nå er det teknologifagenes tur.
Statsråden sier at vi må starte tidlig om vi skal motivere barn og unge for å velge en vei inn i den naturfaglige og teknologiske verdenen. For å kvalifisere til flere av disse studieretningene må man velge tyngre mattefag og fysikk som valgfag på videregående.
Hun mener derfor at at realfag handler om mye mer enn bare studieplassene.
– Dette handler om hele skoleløpet. Vi har alt for lenge akseptert at barn og unge sier at de ikke har et mattehode, og at matte ikke er for dem. Det er vår oppgave at skolene gir dem mestringsfølelse i matematikk og realfag tidlig. Det er ikke sånn at noen har mattehode og andre ikke har det.
Aasland understreker at flere studiesteder tilbyr forkurs i matematikk og fysikk for studenter som ikke hadde valgfagene på videregående – disse kursene kommer derimot uten de ettertraktede ekstrapoengene man får om man staker ut realfagskursen allerede på videregående.
– Mitt råd for de som starter i førsteklasse på videregående til høsten er å velge T-matte i førsteklasse, og R-matte etterhvert. Da finnes det så mange spennende studier de får mulighet til.