Man skulle tro at dagens geopolitiske klima ville gi moderne, realistiske krigsspill en viss bismak. Spesielt når den ene av de to faksjonene man spiller som basuneres som ingen ringere enn NATO, i kamp en fordekt koalisjon bestående av land med uredelige hensikter, Pax Armata.

Den gang ei, for Battlefield 6 er snart ute, og i løpet av kort tid har spillets åpne beta allerede satt fyr på Steam.

Vi har selvfølgelig også kastet oss ut på slagmarken: Battlefield 6 er umiskjennelig Battlefield, på både godt og vondt.

Lag med stor L

Det er allerede fire år siden forrige spill i serien, og utviklerne i DICE har tydelig tatt til seg all hurlumheien rundt Battlefield 2042. Dette betyr at vi tar et markant steg tilbake, vekk fra teknobabbel og naturkatastrofer, og det vi står igjen med er en rifle i lanken og støvler på bakken. Samt en og annen stridsvogn på åskammen.

De utypiske helteskikkelsene man kunne spille som i forgjengeren er helt borte, og igjen står man med fire vanlige Battlefield-klasser: Assault, Engineer, Support og Recon.

Hver med sine åpenbare styrker og svakheter, inkludert enkle oppgraderinger man kan låse opp og aktivere i kampens hete. Når man i tillegg kaster kjøretøy inn i miksen, får man den litt unike stein-saks-papir-følelsen serien er så kjent for.

Peek-a-boo!

Espen Jansen/Gamer.no

Resultatet er Battlefield slik man kjenner det fra gode, gamle dager.

Skytingen er solid og de lagbaserte modusene fungerer godt – her handler det ikke nødvendigvis om å drepe flest mulig fiender, men i stedet om å arbeide som et lag og ta over områder rundt omkring på en rekke betydelige kart.

Man opparbeider seg poeng for nær sagt alt man gjør, og det er deilig at det å gjenopplive et lagmedlem eller reparere en stridsvogn belønnes på lik linje med et velplassert hodeskudd. Sånn sett er det lett å føle at man gjør nytte for seg i Battlefield, og etter de tidvis ganske upersonlige oppgjørene i 2042, er det flott å se at Battlefield 6 i større grad lar enkeltspillere sette sitt preg på kampene.

Kaos satt i system

Ved siden av lagspill er serien mer enn noe annet kjent for sin brautende grandiositet.

Battlefield har lenge slått seg på brystet med sitt omhyggelige fokus på ødeleggelse, men jeg føler at det mye omtalte «Levolution»-systemet fortsatt har til gode å slå ut i full blomst. Ja, man kan ødelegge en vegg her og der; noen mindre bygninger kan sprenges til pinneved; men det er kun utvalgte deler av banene som virkelig kan jevnes med jorden.

Noe ødeleggelse blir det, men det er egentlig litt utrolig at serien ikke har kommet lenger på dette punktet.

Espen Jansen/Gamer.no

Granater og bazookaer gjør så vidt skade på omgivelsene, og selv den mest innbitte stridsvognoperatør klarer ikke å blåse seg vei gjennom et bygg med mindre utviklerne tillater det. Jeg forventer rett og slett mer i 2025, særlig når spillet ellers er så nedskalert som det etter hvert viser seg å være.

I stedet føles satsingen på ødeleggelser noe hul, og jeg savner sårt friheten til å faktisk tenke utenfor boksen og lage mine egne veier rundt omkring på kartet.

Det er lite som skriker egenart av Battlefield 6.

Kaoset lever på sin side i beste velgående, og de store øyeblikkene er helt klart til stede også i Battlefield 6. Å kaste seg ut av et helikopter og fly sikksakk mellom snikskyttere; å runde et hjørne, stå ansikt til ansikt med en tanks, før man prompte blir blåst et titalls meter opp i luften; eller når laget samler alt det har av ressurser for å krige til seg den siste sektoren på kartet, akkurat idet tiden er i ferd med å renne ut.

Det er et spill med store opp- og nedturer, og i løpet av de siste par dagene har naboene hørt like deler opprømt hoiing og illevarslende banning fra undertegnede.

Og til tross for dette, er det tydelig at spillet mangler noe. Det lille ekstra.

Kun i Battlefield.

Espen Jansen/Gamer.no

En i mengden

Man kan si hva man vil om Battlefield 2042, men det hadde i det minste særpreg og karakter. Og da snakker jeg ikke først og fremst om de faktiske figurene, men om verdenen man var en del av – de enorme kartene og følelsen av å være en ørliten del i et ubarmhjertig krigsmaskineri. Det var ikke alltid en god følelse – å løpe gjennom en endeløs ørken bare for å bli skutt i filler av en snikskytter på toppen av en sandbanke – men det var i hvert fall noe unikt og annerledes.

Det dynamiske værsystemet var spesielt minneverdig, og det var stor oppstandelse hver gang skuddvekslingene ble preget av tornadoer, regnskyll og voldsomme sandstormer.

Alt dette ser ut til å være helt fraværende i Battlefield 6, og igjen står man med en håndfull ganske statiske og kjedelige nivåer. Ett av brettene er for eksempel satt til gustne bakgater i hjertet av Kairo, mens et annet lar spillere knive om sjekkpunkter på tvers av en grålig fjellside i Tadsjikistan.

Ikke veldig mye å bli begeistret for i arsenalet.

Espen Jansen/Gamer.no

I det endelige spillet får vi ytterligere syv kart ved lansering – deriblant en bane som er satt blant skyskrapere i New York og en annen som tar oss med til en blomstrende bykjerne i Gibraltar, men det er lite som skriker egenart så langt.

Det samme gjelder for figurene, som alle er alminnelige soldater som løper rundt med de samme, anonyme våpnene.

Jeg tenker lengselsfullt tilbake på Battlefield 1, som ikke bare hadde et helt enestående visuelt preg, men som virkelig kastet oss inn i en verden det var spennende å utforske og leke seg i. Til sammenligning fremstår Battlefield 6 dørgende kjedelig.

Konklusjon

Etter de massive, men også ganske langtekkelige fremtidskampene i Battlefield 2042, er Battlefield 6 en nedskalert og langt mer jordnær spillopplevelse.

Dette betyr ikke bare at det er færre spillere å forholde seg til og mindre fokus på duppeditter, men også at kampene føless mer meningsfulle og taktiske. Hvor hver spiller kan utrette en forskjell og man belønnes for mer enn bare «kills» og kaos.

Medlemmer av troppen din kan dra deg tilbake fra dødens rand.

Espen Jansen/Gamer.no

Skyting blir det uansett mer enn nok av, og som vanlig både føles og høres skuddvekslingene fantastiske ut. Så langt har jeg kost meg gjennom testperioden, men jeg frykter at det rett og slett kan bli for stivt i lengden.

Særlig det visuelle og følelsen av å være i dette universet gir meg lite å rope hurra for. Spillet er følgelig pent og pyntelig, men til tider kan det også bli litt for alminnelig. Det er greit at Battlefield 6 vil holde seg for god for Nicki Minaj og hennes like, men da bør DICE skape en tydeligere identitet på andre måter.

Tidligere har kartene vært et av punktene hvor serien virkelig har skilt seg ut, men når også disse er nedskalert, med færre kjøretøy, en overvekt av gråbrune omgivelser og hverken tornadoer eller sandstormer å skryte av, føles det rett og slett for trygt og kjedelig.

Nå har vi riktignok bare sett en brøkdel av det endelige innholdet i spillet, og håpet er selvfølgelig at utviklerne har spart det hvasseste kruttet til lanseringen i oktober. Hvis ikke, er det stor sannsynlighet for at jeg heller installerer Battlefield 1 på nytt.

Battlefield 6 lanseres den 10. oktober på PlayStation 5 (testet), Xbox Series X/S og Windows. Den første av to åpne beta-perioder foregår nå.