Et sted der ute – 48 lysår fra oss – kretser en kald steinplanet rundt en liten, rød stjerne.

Den er ikke jorda. Den er ikke «Jorda 2.0». Men den ligger i den såkalte beboelige sonen – området rundt ei stjerne der flytende vann i teorien kan finnes på overflaten.

Nå mener astronomer å ha gjort et funn som får romforskere til å sperre opp øynene: De har funnet tegn til en atmosfære.

– Det er den første bekreftelsen av noe som tidligere bare var teori, nemlig at jordlignende eksoplaneter også har atmosfærer, sier astrofysiker og romformidler Eirik Newth (61) til Dagbladet.

– Det gjør dette funnet til et viktig bidrag til kunnskapen vår om jordlignende eksoplaneter.

Forsvinner ut

Funnet er omtalt av vitenskapsnettstedet LiveScience, og forskningen er publisert i tidsskriftet Science. Planeten heter LHS 1140 b, og er en såkalt superjord:

En steinplanet som er større enn vår egen, men langt mindre enn gasskjemper som Neptun. Den har rundt 5,6 ganger jordas masse, og går i bane rundt en liten og kjølig rød dvergstjerne.

SUPERJORD: En kunstnerisk framstilling fra NASA viser LHS 1140 b som en steinete superjord – en type potensielt beboelig planet som kan ligne vår egen. Illustrasjon: NASA

Astronomene har ikke sett atmosfæren direkte. I stedet har de sett etter et svakt, indirekte tegn: helium som lekker ut fra planeten og forsvinner ut i verdensrommet.

Ved hjelp av WINERED-spektrografen på Magellan Clay-teleskopet i Chile observerte forskerne planeten idet den passerte foran stjerna si. Da sildret en liten del av stjernelyset gjennom planetens øvre atmosfære før det fortsatte mot Jorda.

Der lette forskerne etter et bestemt fingeravtrykk i lyset – en ørliten demping ved bølgelengden der helium absorberer infrarødt lys.

Det fant de.

– Utrolig spennende

Ifølge LiveScience er dette de sterkeste bevisene til nå for at en steinplanet i den beboelige sonen rundt en annen stjerne har klart å holde på en atmosfære i milliarder av år.

– Det er utrolig spennende, sier Edward Schwieterman, førsteamanuensis i astrobiologi ved University of California, Riverside, til LiveScience.

Han var ikke involvert i selve studien.

– Vi nærmer oss muligheten til å studere atmosfærene til verdener som realistisk sett kan huse liv, med spor av dette livet innbakt i de observerbare spektrene deres, sier han til nettstedet.

Ikke et livstegn

Dersom du skulle se for deg fremmede hav, eksotiske organismer og liv under en rød sol, så kommer Eirik Newth med ei bøtte kaldt vann.

– Den eneste gassen som er oppdaget ved LHS 1140 b er helium, som ikke regnes som et livstegn, sier han.

ROMEKSPERT: Astrofysiker og forfatter Eirik Newth er programleder og medskaper av podkasten «Romkapsel». Foto: Nyebilder.no

Planeten er svært kald. Tidligere beregninger, som ikke tar høyde for en eventuell atmosfære, antyder en gjennomsnittlig overflatetemperatur på rundt minus 47 grader.

– Det stemmer også dårlig med liv. Så langt er det lite realistisk, med andre ord, sier Newth.

Det betyr ikke at planeten er uinteressant. Snarere tvert imot.

Endelig svar på spørsmålet

For forskerne er atmosfæren i seg selv hovedpoenget.

I flere tiår har astronomer lett etter stadig mindre og mer jordlignende verdener utenfor solsystemet vårt. De har funnet tusenvis av eksoplaneter. Mange er steinplaneter. Noen ligger i beboelig sone.

Spørsmålet er om de har atmosfærer.

DEN FØRSTE: Illustrasjon av den første eksoplaneten til å bli sett i synlig lys, Fomalhaut b, i bane rundt sin sol Fomalhaut. Illsutrasjon: NASA / ESA / P. Kalas

– For tjue år siden lurte vi på om andre jordlignende planeter i det hele tatt fantes, sier studiens medforfatter Robin Wordsworth, professor ved Harvard, i en uttalelse gjengitt av LiveScience.

– Så lærte vi at de er vanlige, og vi fant noen i den beboelige sonen. Det neste spørsmålet var om noen av dem hadde klart å beholde en atmosfære. Nå vet vi at minst én har det.

Kan blåses bort

At en planet har atmosfære, er ingen selvfølge. Newth forklarer at flere forhold spiller inn: planetens tyngdekraft, avstanden til stjerna, magnetfelt og hvilken type gasser atmosfæren består av.

– Jo kortere avstand, desto sterkere «stjernevind» som kan blåse atmosfæren vekk, sier han.

Romeksperten forteller at lette gasser er særlig utsatt.

NYE BILDER: Forskere klør seg i hodet etter at et av Nasas romteleskoper tok bilder av planeten Saturn.

– Lette gasser som hydrogen og helium forsvinner fortere enn tyngre gasser som oksygen og nitrogen. Det er med andre ord ikke overraskende at det er helium som er observert i ferd med å forlate LHS 1140 b, sier Newth.

Trenger flere observasjoner

Forskerne fikk også en nyttig sammenlikning. Samme natt observerte de både LHS 1140 b og naboplaneten LHS 1140 c, som går nærmere stjerna og får langt mer stråling.

Fra LHS 1140 b så de heliumsignalet. Fra LHS 1140 c så de ikke noe tilsvarende.

Det kan tyde på at den innerste planetens atmosfære ble revet bort for lenge siden, mens LHS 1140 b har klart å beholde sin. Likevel er ikke siste ord sagt.

AVANSERT KIKKING: Planet-observasjonen ble gjort med Landon T. Clay-teleskopet (til høyre) ved Las Campanas-observatoriet i Chile. Foto: Jan Skowron / Wikimedia

– Dette er kompliserte observasjoner å få til, og dataene er ofte ganske støyrike, sier Newth.

Han understreker at forskerne må tilbake til planeten igjen – og igjen.

– Derfor vil det trengs flere observasjoner av samme planet for å verifisere funnet. Dette er normal framgangsmåte i vitenskapen, og vil sikkert skje nå som artikkelen er publisert og andre forskere får lest den.

Om sjansen for liv i rommet

Neste steg blir å undersøke hva resten av atmosfæren består av. Finnes det karbondioksid? Vanndamp? Andre gasser som kan si noe om overflateforholdene?

Newth er likevel nøktern når Dagbladet spør om muligheten for å påvise liv på andre planeter.

– Det kommer helt an på hvor vanlig det er med liv i universet. Jeg hører til dem som mener at observasjonene vi har nå tyder på at liv er ganske sjeldent, så jeg tror at det er små sjanser for at vi finner sikre livstegn på eksoplaneter på denne siden av 2050.

UFO-AVSLØRING: Steven Spielbergs kinoaktuelle «Disclosure Day» handler om at menneskeheten får vite sannheten om utenomjordisk liv, og kaoset, frykten og konsekvensene som følger. Foto: Universal Studios

Så legger han til:

– Men jeg håper selvsagt at jeg tar feil.

For oss her nede på den blå planeten, handler funnet kanskje først og fremst om perspektiv.

– Det viser oss hvor lite vi ennå vet om universet, og hvor mye spennende det fremdeles er å oppdage der ute, sier Newth.

– Undring og inspirasjon i hverdagen er en kjempefin ting, ikke minst i tider som disse.