Hver sommer blir måkene byens syndebukker. Egentlig prøver de bare å overleve.
Publisert:
25. juli 2026 kl. 17:36
Oppdatert:
25. juli 2026 kl. 17:36
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.
Adresseavisen var nylig på Torvet for å teste måkenes sult. Som vanlig ble saken fremstilt på en negativ måte for de utrydningstruede fuglene.
Når sjøfugler med svømmeføtter rusler rundt på asfalt og leter etter mat i gatene, bør det være en vekker. Det bør få oss til å forstå at måkene har problemer med å finne mat i havet. Fiskeavfallet tas på land, matavfallet tildekkes og den vanlige oppfordringen er å ikke mate måkene.
Når de nektes mat overalt, vil de ta større sjanser, som å forsøke å nappe mat ut av hendene på folk. Det er ikke «angrep», like lite som det er «angrep» når de beskytter ungene sine. De prøver bare å overleve.
Jenny Rolness
Foto: Privat
Erfaringer viser at det er tilrettelegging som fungerer. I Sandnes har kommunens strategi med skilting mot mating vært feilslått, og måkene er blitt enda mer desperate av sult.
Dyrevenner tok til slutt saken i egne hender og startet kontrollert mating i sentrum. Det ga umiddelbar suksess. Måkene ble rolige og holdt seg unna uteserveringene. All maten ble oppspist på 30 sekunder, så det var ingen rottefare.
Så enkelt er det å løse det som fremstilles som et sommerproblem i Norge. Vi kan komme måkene i møte, i stedet for å fordrive dem. Når måkene er mette, blir de også stille. Det vi hører i byen er desperasjon på grunn av sult.
Måseproblemet er kommunens ansvar Tips, hva er det? Kraftig nedgang i laksedød i oppdrettsanlegg
Mediene henger etter når de tror at folk vil ha negative saker om måker. Trenden har snudd, og kommentarfeltene er nå fulle av forståelse og empati med de misforståtte fuglene. Mediene bør heller fokusere på måkenes fortvilte situasjon når vi ødelegger livsgrunnlaget deres.
Måkene er ikke problemet, men et symptom på menneskelige inngrep, naturtap og ødelagte økosystemer. Vi må finne løsninger for sameksistens, der det legges til rette for trygge hekkeplasser og mattilgang på steder med lavt konfliktnivå.
Det trengs en holdningsendring. Bort fra fokuset på måker som en kilde til irritasjon for enkelte, og mot en forståelse av at vi har satt dem i en vanskelig situasjon. Det er vårt felles ansvar å hjelpe dem.