Nettavisen: Med føttene godt plantet dypt inne i juli og fellesferien, er det mange nordmenn som har benyttet muligheten til å reise på ferie utenlands.

Det betyr også høysesong for å bli matforgifta.

– En betydelig andel av disse sykdommene som registreres, skyldes smitte ved reise eller opphold i utlandet, skriver NHI om nordmenn og matforgiftning.

Men hva er det som forårsaker forgiftningen? Hvordan oppdager du den? Og hva kan man gjøre for å forebygge?

Skiller seg fra omgangssyke

Dr. Poonam Bai, lege i infeksjonssykdommer ved Penn State Health og assisterende professor i medisin ved Penn State College of Medicine, forklarer at matforgiftning skiller seg fra omgangssyke, til tross for at symptomene kan minne om hverandre.

Matforgiftning forårsakes enten av bakterier, virus, giftstoffer (toksiner) produsert av bakterier, eller parasitter som har smittet over i maten vi spiser.

Hun forklarer at råvarer som bladgrønnsaker ofte er kilde til utbrudd, mens slurv med kjøtt og fjærfe utgjør den største risikoen for alvorlige sykdomstilfeller.

Dette er symptomene på matforgiftning

Dr. Bai deler matforgiftning inn i to ulike kategorier basert på hva som forårsaker sykdommen og hvor raskt symptomene inntreffer:

1. Bakterielle giftstoffer (Akutt forløp): Dette skjer når du spiser mat hvor bakterier allerede har skilt ut giftstoffer.

  • Symptomer: Kvalme, oppkast og diaré oppstår ofte raskt – bare noen få timer etter måltidet.
  • Varighet: Tilstanden går som regel over innen et døgn.

2. Infeksjoner fra bakterier, virus eller parasitter: Dette forårsakes av mikroorganismer som salmonella, e. coli, shigella eller parasitter som .

  • Symptomer: Vannaktig eller blodig diaré, kraftige magekramper, oppblåsthet, feber, utmattelse og utilsiktet vekttap.

  • Varighet: Kan vare fra flere dager til uker, og krever ofte målrettet medisinsk behandling.

Slik forebygger du matforgiftning

Forurenset mat ser eller lukter sjeldent vondt. Derfor er god kjøkkenhygiene din viktigste beskyttelse, for å unngå matforgiftning når du lager maten selv, skriver Penn State Health.

  • God håndhygiene: Vask hendene grundig med såpe og vann før du lager mat og etter håndtering av råvarer.
  • Temperaturkontroll: Sørg for at varm mat holdes ordentlig varm, og at kjølevarene oppbevares kaldt. Sett rester raskt i kjøleskapet.
  • Skikkelig oppvarming: Gjennomstek kjøtt og fjærfe godt for å drepe skadelige patogener.
  • Skyll grønnsaker: Vask frisk frukt, salat og grønnsaker nøye under rennende vann. Selv om det ikke fjerner alle bakterier, reduserer det smittefaren betraktelig.

Disse grepene kan gjøre deg raskere frisk

Får du likevel matforgiftning, finnes det ingen vidunderkur.

Det er likevel små ting du kan gjøre, for å få kroppen raskere igjennom sykdomsforløpet, forklarer Bai.

  1. Fokuser på væskeerstatning. Kroppen mister mye væske ved matforgiftning, og det er viktig å ikke bli dehydrert.
  2. Når kvalmen avtar, forsøk å spis små mengder med skånsom mat som banan, knekkebrød eller tørre kjeks.
  3. Gi kroppen hvile. Ikke anstreng deg, og gi immunforsvaret tid til å bekjempe sykdommen.

Følger man disse rådene, forklarer Bai at de aller fleste vil oppleve å bli frisk på egenhånd.

Når bør du oppsøke lege?

Likevel er det noen symptomer man skal være obs på, og vurdere legebesøk dersom de vedvarer.

Bai peker spesielt på følgende:

  • Blod i avføringen eller oppkast
  • Høy feber
  • Akutte, uholdbare magesmerter
  • Tegn på alvorlig dehydrering (ekstrem tørste, tørr munn, lite eller ingen urinering, svimmelhet)
  • Langvarig, vannaktig diaré som ikke gir seg etter flere dager

Hopp over karusellen.

Innholdskarusell med 30 artikler.