Interiør og hage: Da trampolinen i hagen ga flere armbrudd skapte de noe unikt

Av og til vil man bare gå inn i et hus, føle seg som hjemme, sette seg ned i ro og stillhet et øyeblikk, slik man sjelden gjør ellers i en travel hverdag. La blikket vandre i rommet, følge veggene opp mot taket, ned igjen over møbler og gjenstander i et hjem som ikke prøver å «vise seg frem», men som bare er koselig og praktisk. Nettopp i et slikt hjem er det interiørdesigneren Josephine Wirén, ektemannen Rikard og deres tre barn bor.

Her bor

HVEM Josephine Wirén, som er
interiørdesigner, ektemannen
Rikard og barna Emmie, Noah og
Lily, samt katten Killen.

HVA Et hus som tidligere var
landhandel. Det ligger i Höganäs
i Skåne i Sverige.

@josephinewireninterior

Vis mer
Vis mindre

I en tidligere landhandel har paret bodd seg inn gjennom 20 år og skapt et hjem der trivsel står i sentrum.

– Vi begynte med å rive en vegg, så en til, og deretter ble det rett og slett en totalrenovering, sier Josephine, som driver sitt eget firma, Josephine Wirén Interior.

Etter at den nedgravde trampolinen
resulterte i flere armbrudd, valgte
paret i stedet å lage et basseng der.
Det er ektemannen Rikard som har
stått for den flotte hagen. FOTO: Ingalill Snitt

Hvitt på hvitt. Et mørkt loft ble til en lys etasje med soverom. Krakken «Butterfly» ble
designet av japanske Sori Yanagi i 1954. FOTO: Ingalill Snitt

Nå kommer disse fargene tilbake

Hun syntes det var ordentlig spennende å gå løs på dette store prosjektet, som blant annet innebar at de fant fine tregulv under trist linoleum.

– Vi kunne se hvor butikkdisken hadde stått, og det var spor etter de ansattes føtter. Vi fant også kjempefine Höganäs-fliser som vi kunne gjenbruke, forteller hun.

Huset ble bygget i 1923, og på veggene fantes det lag på lag av gamle tapeter, nærmest som sedimenter.

– Vi fant tidstypiske mønstre fra 1920- og 1950-tallet, sier interiørdesigneren.

Lenestolene i bouclé-stoff er fra Gubi.
Småbordet «Tulip» er designet av Eero
Saarinen i 1957. Fotografiet av eldstedatteren Emmie er tatt av Josephine selv. FOTO: Ingalill Snitt

Glassbordet fra de Sede er kjøpt på Stockholms Auktionsverk. Sofaen «Lifesteel» er
fra Flexform og lampen «Potence» fra Vitra.
Krukken i papirmasjé er kjøpt i en antikkbutikk
i København. Putene er sydd av antikt afrikansk
stoff. Vinduene er fra en skole i København. FOTO: Ingalill Snitt

Hele familiens hjem er malt hvitt, og det føles friskt i den beige trenden som nå begynner å virke ganske nøytral og tam. Her spretter lyset mellom veggene.

– Det er herlig å sette inn møbler som popper mot det lyse, sier Josephine.

Dette er heller ikke minimalismens kjølige rom slik de var på 2000-tallet. Her er rommene hvite lerreter, fylt med liv. Svarte dører og dørkarmer danner rammer rundt kroker, trapper og skråtak. Her finnes et snev av Middelhavet – Sør-Frankrike eller Italia – rom fylt av lys og steder å søke skygge når solen skinner ute. Kanskje det vide landskapet og havet over Höganäs inspirerte?

Bordet har understell fra spanske Lobster’s Day og
bordplate som er bestilt fra et steinfirma. Lysestaker
fra Kajsa Cramer. DSR-stoler av Ray og Charles Eames.
Skapet fra 1960-tallet er kjøpt fra et dansk hjem. Lysekronen er fra Murano. FOTO: Ingalill Snitt

Åpner du døren med små ruter mot hagen, trer du ut i et slags paradis. Huset ligger omgitt av grønt, innrammet av hekker og buskas, som mange skånske hus. Kanskje skyldes det vinden fra havet og en nedarvet kunnskap om ly og vern mot elementene.

Rikard, som er ingeniør og altmuligmann, har jobbet med hagen. En nedfelt trampoline som forårsaket flere armbrudd, ble bygget om til et steinlagt basseng. Her er det også buksbombusker som er blitt klipt som i en barokkhage, og bak betongsøyler han har støpt selv ligger en bane for kulespillet boule.

Benkene har Rikard selv laget. Den store krukken er
kjøpt hos Trampes Antik på Helsingborg Antikmesse. FOTO: Ingalill Snitt

Fotokunst kombineres
med en sølvbolle og en
kinesisk kommode til
et vakkert stilleben. FOTO: Ingalill Snitt

Disse 5 blomstene vil «alle» ha nå

Langt tilbake i tid var Höganäs et fiskevær ved en øde kyst. Men da det ble funnet steinkull i skråningene ned mot stranden, endret alt seg. Kullet ligger som et teppe under bakken – fra kysten og langt inn i landet, der det en gang var store skoger og varme urtidsjøer med dinosaurer. Jurassic Park på ekte – i Höganäs?

Jo, i gruvene ble det funnet fossile spor etter kjempeøgler. Alt dette livet ble presset sammen av tidens kraft til Skånes svarte gull, og fra slutten av 1700-tallet ble Höganäs en gruveby.

Den siste kullgruven stengte på 1960-tallet, og under jorden ligger millioner av tonn kull og venter på en uviss fremtid. Vannfylte ganger går under byen. Sammen med kullet fantes leire, og den ble brukt til keramikk. Dermed vokste tegl- og keramikkfabrikker frem. De saltglaserte Höganäs-krukkene er fortsatt populære, og mange husker Höganäs-krusene som nylig var overalt. Byen er preget av sin tradisjon for keramikk, og keramikere trives her. Midt i byen ligger fortsatt bedriften Höganäs AB, som er verdensledende på pulverteknologi med metall og keramikk.

Hvit maling åpnet opp gangen.
Taklampen er en Murano fra 1970-tallet. Tregulvene ble lagt for 20 år siden.
Kakkelovnen er nyprodusert av Gabriel
Kakelugnar i Timmernabben. FOTO: Ingalill Snitt

Badet i andre etasje har
et badekar kledd med
keramiske steinmosaikkfliser. Gulvflisene
er importert fra Italia. FOTO: Ingalill Snitt

Josephine vokste opp i Domsten, litt sør for byen. Domsten og Viken var enklaver langs kysten, ansett som finere enn industristedet.

– Før kunne jeg aldri tenke meg å bo i Höganäs. Det ble sett på som en kjedelig industribygd der det bodde «gruveunger», forteller Josephine.

Med med tiden endret dette seg.

– Nå er Höganäs attraktivt, med mye kultur og kreative mennesker. Det er også deilig at stemningen er avslappet, med en litt bohemsk tone, sier hun.

Josephine og Rikard møttes som 18-åringer på videregående i Helsingborg, og hun forteller at hun allerede som barn stadig vekk ommøblerte på rommet sitt.

– Jeg begynte å ordne, endre og finne en balanse som gjorde meg fornøyd. Etter en uke ble jeg lei og gjorde om igjen. Vennene mine syntes jeg var rar.

Bassenget er omkranset av elegant friserte
buksbombusker. FOTO: Ingalill Snitt

Art deco-kommoden er i lønnetre. Plakaten er kjøpt på museum
i San Sebastian. Lampen «Taccia
PMMA» ble designet av brødrene Castiglioni i 1962 for Flos. FOTO: Ingalill Snitt

Ambisjonene strakte seg utenfor rommet.

– Foreldrene mine hadde det stygt i bokhyllen: pyntegjenstander og bokrygger i skrikende farger som ødela helhetsinntrykket. Jeg gjemte tingene bak bøkene.

Egentlig er jobben hennes den samme i dag. Det handler om å finne harmoni og spenning i ulike miljøer. Og det handler om instinkt.

– Jeg er født med en evne til å se ting i bilder. Jeg legger merke til detaljer og kan huske hva folk hadde på seg, selv etter lang tid. Kunder kan beskrive hjemmene sine, og jeg får umiddelbart bilder i hodet og begynner å planlegge. Det kan nesten være ferdig før jeg kommer dit.

Da hun var yngre, jobbet Josephine i en Gant-butikk som da bare solgte herreklær.

– Der var det snakk om å utstyre stamkundene fra Råå, et finere strøk i Helsingborg. Mennene kjøpte hele antrekk når de først var innom.

Akkurat da hun skulle bli butikksjef, sluttet hun og begynte i stedet å studerte webdesign, kommunikasjon og designteori i Malmö. Hun fikk barn, og startet i 2011 interiørbutikken Lily & Oscar hjemme på gården.

– Jeg lette etter ting ingen andre hadde, kjøpte antikviteter på auksjoner, forsøkte å blande moderne og særpregede gjenstander, forteller hun.

Stue med Togo-sofaer av
Michel Ducaroy for Ligne Roset. På veggen henger antikk
dekor fra kina. Gulvlampen
«Chiara» ble designet av
Mario Bellini i 1969 for Flos.
Taklampen er fra Murano. FOTO: Ingalill Snitt

Josephine kjørte til Frankrike, fylte bilen med franske antikviteter. Det var da Instagram tok av, og kunder kom helt fra Norge for å handle hos Josephine, fylte bilene med tepper og urner. Men å drive hjemmebutikk midt i småbarnsårene var ikke optimalt. Etter tre år stengte hun butikken og begynte med interiørdesign på fulltid.

Hun jobber både med private kunder og bedrifter som vil ha hjelp til å finne ut hvordan de skal innrede. Noen av dem får det ikke til å fungere, vil ha tips og råd og spør om hvordan de kan få det bedre eller morsommere.

Bedrifter vil gjerne skape en hjemmekoselig stemning på kontoret.

– Interiøret viser at firmaet bryr seg og har kontroll, forklarer hun, og legger til:

– Ofte må jeg legge frem et forslag raskt. Da må jeg tenke kreativt, samle gjenstander, kjøpe inn eller tipse om butikker. Det morsomste er å blande ulike tider og stiler. Hjem eller kontorer der alt er kjøpt på samme sted er ikke spennende.