(NAB): Forrige uke druknet en mann i 30-årene i Akerselva på Frysja.
Det populære badestedet var fullt av gjester som nøt det varme været. Flere personer kom tett på hendelsen. En av dem som bidro var en redningsdykker fra brann- og redningsetaten som var på stedet på egen fritid..
På egen Facebook-side deler de om ulykken, De skriver at de har valgt å dele saken på: Verdensdagen for forebygging av drukning, 25. juli.
Svakt rop
Et svakt rop om hjelp brøt gjennom lyden av sommer og bading. Først var Julian Nordengen usikker på om han hadde hørt riktig.
Gjennom trærne så han folk ute i vannet, men situasjonen så ikke dramatisk ut. Likevel valgte han å undersøke, skriver etaten:
– Da han kom ned til vannkanten, møtte han flere fortvilte personer. De snakket ikke norsk, men budskapet var tydelig. En person hadde forsvunnet under vann og hadde ikke kommet opp igjen. Fra dette øyeblikket telte hvert sekund.
Julian Nordengen jobber i Brann- og redningsetaten. Han var selv på badetur med sønnen, da ulykken skjedde i Brekkedammen.
Foto: Brann- og redningsetaten
Julian ringte 1-1-0. Med erfaringen fra jobben forstod han raskt alvoret og formidlet hvilken type hendelse det dreide seg om, og hvilke ressurser som måtte sendes, beskriver de videre:
– Samtidig spurte han hvor personen sist var blitt sett. Flere av dem som var på stedet pekte ut området der personen sist ble sett. De anslo at vedkommende hadde vært under vann i rundt fem minutter.
– Det eneste Julian ønsket var å komme seg ut i vannet så raskt som mulig. Men først måtte han sikre sønnen sin.
Ville hjelpe til
Da skjedde det noe som skulle bli et av mange eksempler på hvordan mennesker valgte å hjelpe denne dagen;
En forbipasserende kvinne som hadde oppfattet at noe alvorlig skjedde, kom bort og tilbød seg å passe sønnen hans.
– Julian kjente henne ikke. Likevel møtte han en rolig og trygg person som gjorde det mulig for ham å rette all oppmerksomhet mot redningsarbeidet. Samtidig bandt han hunden til et tre og fortsatte å gi opplysninger til operatøren på 110-sentralen.
Helikopteret
Etaten skriver videre at mens nødetatene ble varslet og Julian jobbet for å komme seg ut i vannet så raskt som mulig, kom politihelikopteret inn over området.
Da politihelikopteret la seg over området, ble både hunden og sønnen hans redde av den kraftige støyen. Hunden begynte å bjeffe kontinuerlig, og sønnen hylgråt.
– Den konstante lyden av hundebjeffingen og gråten fra hans eget barn ble et vedvarende bakteppe til en allerede krevende situasjon og bidro vesentlig til det høye stressnivået han opplevde. Han beskrev det som et av de vanskeligste øyeblikkene under hele hendelsen.
Julian sier i innlegget at han kjente på en skikkelig rollekonflikt:
– Jeg var innringer til 110, redningsdykker og pappa på samme tid. Alt i meg ville gå til sønnen min. Når barnet ditt gråter, er instinktet å være der for å berolige. Samtidig ønsket jeg å sette i gang søket etter den savnede umiddelbart, sier Julian selv i saken, og fortsetter:
– Det er denne rollekonflikten jeg har kjent mest på i etterkant.
Fikk låne maske
Han valgte å vende oppmerksomheten bort fra sitt eget barn og ut mot vannet.
Ute i vannet forsøkte flere badegjester allerede å lete etter den savnede. Julian forsøkte først å organisere et søk i området der personen sist ble sett, sammen med andre som var i vannet, fortsetter saken.
Men det var for dypt til at de klarte å stå på bunnen. Deretter prøvde han å fridykke uten maske. Uten hell.
– Jeg hadde høy puls og mye adrenalin i kroppen. Da var det begrenset hvor lenge jeg klarte å holde pusten under vann. Da han kom opp til overflaten igjen, så han en annen badegjest svømme mot seg. Mannen hadde på seg en dykkemaske. Han hadde selv forsøkt å dykke etter den savnede, men kunne ikke se noe, fortsetter Julian.
Han fortalte mannen at han er redningsdykker i brannvesenet og spurte om å få låne masken.
Med masken på gjorde Julian et nytt søk. Heller ikke det ga resultater. Han kom opp til overflaten, trakk pusten og orienterte seg på nytt før han dykket ned enda en gang.
Fant personen
Det var på dette dykket alt endret seg, skriver Brann- og redningsetaten videre i innlegget:
– Nede på bunnen trakk han seg fram gjennom det mørke vannet. Så kjente han plutselig noe. Føtter. Legger. Den savnede lå på magen på bunnen. Julian fikk tak i ham og brakte ham opp til overflaten. Da trådte menneskene rundt ham til enda en gang.
Flere badegjester hjalp til i vannet. En person hadde et SUP-brett, og brettet ble brukt i arbeidet med å få personen inn mot land.
– Jeg hadde aldri klart å få ham opp på land alene. Innsatsen fra de andre badegjestene var helt avgjørende. På stranden sto flere badegjester klare til å hjelpe, blant dem personer med helsefaglig bakgrunn.
Fra drukningsulykken i Brekkedammen, tidligere denne måneden.
Foto: Kristin Tufte Haga / NAB
Nødetatene kommer
Julian startet hjerte- og lungeredning, før andre tok over behandlingen. For første gang siden ropet om hjelp nådde ham, kunne han nå rette oppmerksomheten mot sitt eget barn. Han gikk bort til sønnen sin og tok opp igjen rollen som pappa.
Kort tid etter ankom mannskaper fra Sagene brannstasjon, ambulanse og politi. Den videre behandlingen ble overtatt av ambulansepersonellet før personen ble fraktet til sykehus. For Julian ble situasjonen ekstra spesiell da mannskapene fra Sagene brannstasjon ankom.
– Det var laget mitt som kom på hendelsen. Hadde jeg ikke vært i pappapermisjon, hadde jeg ankommet sammen med resten av laget.
Vil takke
I dagene etter hendelsen har han tenkt mye på hvor mange personer som gjorde en ekstraordinær innsats i forsøket på å redde den savnede.
– Jeg oppsøkte situasjonen, men det gjorde alle de andre også. Kvinnen som passet sønnen min. De som pekte ut området hvor personen sist ble sett. Badegjestene som allerede var ute i vannet og lette.
Han som først søkte selv og deretter lånte bort dykkemasken sin. Personen med SUP-brettet. De som hjalp til med å få pasienten på land. Helsepersonellet som tok over behandlingen. Alle bidro.
Dette var et lagarbeid. Særlig er det én person Julian fortsatt håper å få takket ordentlig. Kvinnen som tok vare på sønnen hans.
– Jeg fikk tatt henne i hånden og sagt takk der og da, men jeg skulle gjerne visst hvem hun er og gitt henne en klem.
Handler om mer
Historien fra Brekkedammen handler om hvor raskt en vanlig sommerdag kan utvikle seg til en situasjon der hvert sekund teller. Men den handler også om noe mer. Om mennesker som ikke går forbi. Om mennesker som ser at noe skjer og velger å bidra.
Om mennesker som bruker sine egne ferdigheter, sitt eget utstyr eller bare det å være til stede for å hjelpe. For Julian er det ett budskap som står igjen, skriver nødetaten videre:
– Alle gjorde en vanvittig innsats den dagen. Alle bidro med det de kunne, akkurat da det gjaldt som mest. Til tross for den store innsatsen fikk hendelsen dessverre ikke det utfallet alle jobbet så hardt for. Personen som ble hentet opp fra vannet, døde senere på sykehuset.
Innholdskarusell med 30 artikler.