Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hevder Russland planlegger å sende enda flere soldater til fronten.
Oppdatert søndag 26. juli kl. 03:45
I en lang uttalelse publisert på X skriver den ukrainske presidenten at landets etterretningstjeneste har «omfattende» rapporter om Russlands planer for høsten.
Han mener at Putin forbereder betingelsene for å utvide mobiliseringen av russiske soldater.
Ifølge Zelenskyj sluttet 221.000 personer seg til den russiske hæren i løpet av første halvdel av 2026.
Politi og ansatte ved et bygg som ble rammet av et russisk luftangrep i Zaporizjzja 25. juli 2026. Foto: Stringer / Reuters / NTB
I samme periode skal russiske tap ha kommet opp i nesten 225.500, hvorav 131.000 er drepte og rundt 93.000 er sårede, ifølge tallene han presenterer.
– En betydelig andel av skadene er alvorlige, fordi medisinsk behandling ved frontlinjen i Russland er katastrofalt dårlig, skriver Zelenskyj.
Han hevder at Putin nå «forbereder seg på ganske enkelt å sende flere russere ut i krig», men at han «kamuflerer det med ulike ord og signaler».
– Må presse Russland
Zelenskyj oppfordrer Ukrainas allierte igjen til å legge ytterligere press på Moskva.
– Det er avgjørende at vi, sammen med partnerne våre, legger tilstrekkelig press på Russland til at ønsket om å avslutte aggresjonen blir rådende – ønsket om fred, ikke om en ny russisk mobilisering, skriver han.
Ukrainas president hevder også at Russland fortsatt samarbeider tett med Iran. Ifølge Zelenskyj har ukrainsk etterretning siden begynnelsen av juli registrert «aktiv russisk satellittovervåkning» av Gulf-statene og amerikanske militærbaser i regionen. Bildene skal deretter dukke opp i Iran, hevder han.
– Bare 19. og 20. juli fløy russiske satellitter over fire flybaser i området de følger – to i Bahrain, én i Jordan og én i Kuwait, skriver Zelenskyj. Han uttaler at han vil be etterretningstjenesten om å dele opplysningene med Ukrainas partnere.
Hverken russiske eller iranske myndigheter har kommentert påstandene.
Vil ha 30.000 nordkoreanere
Zelenskyj hevder videre at Russland ønsker å motta ytterligere 30.000 soldater fra Nord-Korea, og at forberedelser til å ta imot dem har pågått i Voronezj-regionen siden juni. Nord-Korea skal også forberede overføring av flere utskytningsramper for ballistiske missiler til Russland, skriver Zelenskyj.
– Russland hjelper Nord-Korea med å lære moderne krigføring, videreutvikle våpnene sine og skaffe seg reell kamperfaring, skriver han. Han sier at dette utgjør en trussel mot asiatiske land som ligger innen rekkevidden til nordkoreanske missiler.
Etter et russisk bombeangrep i sentrum av Slovjansk i Ukraina 24. juli 2026. Foto: Iryna Rybakova / AP / NTB
Sør-Koreas etterretningstjeneste anslo tidligere i år at rundt 11.000 nordkoreanske soldater var sendt til Russland, og at omtrent 6.000 av dem enten var drept eller såret, skrev BBC i mai. Kringkasteren gjennomførte da en egen analyse av satellittbilder og offisielle bilder av et nytt minnesmerke i Pyongyang, som ifølge deres beregninger hadde rundt 2.300 navn inngravert på minneveggene.
Minnesmerket, «Memorial Museum of Combat Feats at Overseas Military Operations», ble åpnet 26. april i år og skal ifølge nordkoreanske KCNA formidle den «uovertrufne tapperheten» til nordkoreanske soldater i kampene om Kursk-regionen, skrev BBC.
Hentet fra det globale sør
Bruken av utenlandske soldater i den russiske hæren strekker seg langt utover Nord-Korea.
Ifølge en rapport fra Truth Hounds og International Federation for Human Rights (FIDH), omtalt av Atlantic Council i mai, hadde minst 27.000 utenlandske statsborgere fra over 130 land signert tjenestekontrakt med den russiske hæren siden fullskala-invasjonen startet.
Ukrainsk militær etterretning hevdet i slutten av april at Kreml planla å rekruttere minst 18.500 utlendinger til den russiske hæren i 2026, ifølge Atlantic Council.
Flertallet av de utenlandske rekruttene skal være hentet fra økonomisk vanskeligstilte områder i det globale sør. Ifølge rapporten blir mange lokket til Russland under falske forutsetninger – med tilbud om sivile jobber, høye lønninger og løfter om russisk statsborgerskap – før de sendes til fronten i Ukraina.
Perus riksadvokat har startet en etterforskning av menneskehandel knyttet til hvordan landets borgere ble «rekruttert gjennom villedende jobbtilbud». Det amerikanske utenriksdepartementet har på sin side anklaget kubanske myndigheter for aktivt å hjelpe Russland med å rekruttere sine borgere til krigen.