Både media og politikere må ta ansvar for at det ble slik.
Politikk kan gjerne både engasjere og underholde. Debatter kan ha høy tempo, og høy temperatur.
Men når valgkampen domineres av taktikkeri, manipulasjon og spekulasjoner om statsministerposisjoner, skaper det et uheldig politisk klima.
I et slikt klima øker mistilliten til politikken og politikerne. Men også til de redaktørstyrte mediene.
Les også
En thriller til siste stemme
Alle redaktørstyrte medier må evaluere om de har vært med på å sette dagsordenen, eller om de diltet etter de politiske strategene i partiene.
I år kan man i tillegg spørre seg om man ukritisk har halset etter trender og påvirkningskampanjer i sosiale medier?
Dette er et landskap som blir stadig vanskeligere å orientere seg, også for redaktørstyrte medier.
Men vi har en fordel i Norge: Lokale og regionale medier løfter de sakene som er viktige for folk flest, der de bor. De har snakket med vanlige folk i Kirkenes, på Finnsnes, Steinkjer, Stord og Drammen.
Den store regionale dekninga er den største styrken i det norske demokratiet.
Disse sakene må komme på nasjonal dagsorden. I Nordlys har vi forsøkt å gjøre dette med å sette søkelys på boligpolitikk, kommuneøkonomi, samferdsel og forsvar.
Les også
Pasientfokus kan avgjøre valget
Boligpolitikk ble dessverre ikke et bærende tema i noen av de store partilederdebattene, til tross for at kostnader ved bolig er de største kostnadene for mange velgere.
Man kan ikke se at noen av disse viktige temaene fikk stor oppmerksomhet nasjonalt, selv om de er utrolig viktige for folk flest.
Det er mye som har vært løftet i lokale medier, som ikke har vært synlig i partilederdebattene hos de store rikskringkasterne i NRK og TV 2. De har holdt seg til Arendal og Oslo i de fleste partilederutspørringer. NRKs folkemøte i Trondheim var et hederlig unntak.
Formuesskatt og Sylvi Listhaugs statsminister-ambisjoner har på sin side fått uforholdsmessig stor oppmerksomhet.
Både i politiske utspill og i riksmediene.
Les også
Kan bli dødt løp på Sametinget