- Ni av ti skogbranner i Norge skyldes menneskelig aktivitet.
- Yr har sendt ut skogbrannfarevarsel for deler av Sør- og Østlandet.
- Engangsgriller og sigarettsneiper utgjør stor brannfare.
- Vurder å ta med matpakke og kald mat i stedet for å grille når skogbrannfaren er høy.
Vis mer
Brannhelikoptrene i Norge har vært med på å slukke 48 skogbranner hittil i år, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
– En liten gnist er nok til å starte en brann i terrenget. Å kaste en sneip eller tenne en engangsgrill kan få store og alvorlige konsekvenser. Ikke bare for naturen, men også for bygninger, andre materielle verdier og, i verste fall, liv og helse, advarer fungerende direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Elisabeth Askim
Fungerende direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Farevarsel
Yrs sendte i dag ut varsel om stor skogbrannfare for deler av Agder og Telemark. Varselet gjelder til det kommer tilstrekkelig nedbør.
«Vegetasjonen kan svært lett antennes og veldig store områder kan bli berørt. Ikke bruk åpen ild.» står det i varselet fra Yr.
Det er også lokal skogbrannfare på Østlandet inntil det kommer nok regn.
FAREVARSLER: Gult betyr skogbrannfare. Oransje betyr stor skogbrannfare. Foto: Yr.no
– Når kommer det nok regn til at den store skogbrannfaren er over?
– Det har vært tørt lenge nå, og det kommer til å fortsatte å være relativt tørt på Sør- og Østlandet de neste to ukene. Selv om det skulle komme en skur av og til hjelper ikke det mye, sier vakthavende meteorolog Håkon Mjeldstad til VG.
Det må en skikkelig rotbløyte til for at det skal monne. Minst 20 millimeters regn i løpet av 24 timer.
– Da må det regne jevnt og trutt hele dagen, forklarer han.
Ifølge Mjeldstad er det lite trolig at området med gult skogbrannfarevarsel på kartet vil utvides de nærmeste ukene. Men det kan hende at noe av det gule blir oransje, altså at skogbrannfaren øker der.
Engangsgrillfaren
Én av ti branner i skog og utmark skyldes lyn. Resten skyldes menneskelig aktivitet, og det kan forebygges, ifølge DSB.
– Været får vi ikke gjort noe med, men vi kan gjøre noe med vår egen oppførsel, skriver fungerende avdelingsdirektør Ann Christin Rognmo Olsen i en e-post til VG.
Hun maner spesielt til å være forsiktig ved bruk av engangsgrill.
Vær ekstra forsiktig med denne i varmen. Foto: Knut Fjeldstad / NTB
– Når det er varmt, tørt og gjerne litt vind, skal det svært lite til før en liten glød eller gnist utvikler seg til en brann. Ta heller med matpakke eller kald mat på tur enn å grille når skogbrannfaren er stor, råder Rognmo Olsen.
Ville ha engangsgrillforbud
Brannvernforeningen har tidligere tatt til orde for å forby engangsgriller i Norge.
MDG tok dette opp i Stortinget, men forslaget ble avvist da det ble behandlet i 2024.
Ifølge kommunikasjonssjef Aslak Gausen er den største faren med engangsgriller at de ofte ikke blir slukket skikkelig.
– Mange tror feilaktig at engangsgrillen er slukket bare man heller vann over og den slutter å ryke eller brenne aktivt. Men restvarmen i grillen kan ligge og ulme, og den kan antenne på nytt slik at tørr vegetasjon i nærheten tar fyr, sier Gusen.
For å unngå slik risiko er det avgjørende å plassere grillen på et underlag som ikke tar fyr, og ha med nok vann til å slukke den ordentlig.
Bålforbud
Mellom 15. april og 15. september er det generelt bålforbud i Norge. Da er det ikke tillatt å tenne bål, bruke engangsgriller, bålpanner eller annen åpen ild i skog og utmark.
Regelverket åpner likevel for at man kan gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan føre til brann.
Enkelte kommuner har også regulerte bålplasser som er tillatt å bruke om sommeren.
– Når skogbrannfaren er høy eller svært høy, anbefaler vi likevel å la være å tenne bål – også på etablerte bålplasser. Selv om bålplassen i seg selv er tilrettelagt, kan gnister spres til tørr vegetasjon rundt, særlig dersom det blåser, skriver Ann Christin Rognmo i DSB.
Noen ganger må lokale myndigheter skjerpe bålforbudet. Foto: Espen Sjølingstad Hoen / VG
Hun oppfordrer også til alltid å følge lokale råd og forbud fra kommunen eller brann- og redningsvesenet. Flere steder kan det innføres strengere lokale forbud når brannfaren er stor.
Flere brannfarer
Både Brannvernforeningen og DSB advarer om at det er mer enn bål og grill som kan starte skogbrann når naturen er knusktørr.
Eksempler er motorsager, kantklippere eller annet motorisert utstyr som kan slå gnister når det treffer stein.
En annen stor potensiell brannfare er sigarettsneiper.
Aslak Gausen i Brannvernforeningen påpeker at sigarettsneiper har forårsaket flere branner i Norge.
Aslak Gausen
Kommunikasjonssjef Brannvernforeningen
– Prinsippet for sigarettsneiper er det samme som for engangsgrill: Dersom de ikke er ordentlig slukket, kan de bli liggende og ulme og generere nok varme til at de antenner den tørre vegetasjonen rundt.
– Det er viktig aldri å kaste sigarettsneiper i naturen eller ut av bilvinduet. Sørg alltid for at de er helt slukket før de kastes på et egnet sted, skriver Ann Christin Rognmo Olsen i DSB.
Kvinnen som kastet fra seg en sneip på den greske øya Chios i fjor, tråkket på den og trodde at den var helt slukket. Men det var den ikke.
Hun ble senere siktet for å ha forårsaket storbrannen som herjet på den greske øya i over en uke.
Storbrannen på Chios i fjor ble angivelig startet ved et uhell av en sigarettsneip. Foto: KOSTAS KOURGIAS / EPA / NTBPass på glass
Aslak Gausen har også et råd når det gjelder glasskår i naturen:
– Plukk det opp og ta det med deg!
Det gjelder både om du ser det på egen tomt og i utmark, og det er ikke bare for å unngå at noen skjærer seg.
– Glasskår i naturen kan fungere som et forstørrelsesglass dersom sollyset brytes gjennom det. Da kan strålen konsentreres og skape så høy varme at det begynner å brenne der lyset treffer, forklarer han
Boldest er fra skogbrannslukking på Fitjar i 2022. Foto: Jan Kåre Ness / NTB– Vær føre var
Aslak Gausen i brannvernforeningen anbefaler alle å ha tenkt igjennom tre grunnleggende regler for å være forberedt på å takle en brann – både på tur og hjemme.
Ha slukkeutstyr klart og vit hvordan du bruker det
- Du bør alltid ha egnet slukkeutstyr tilgjengelig, og det er avgjørende at du vet nøyaktig hvordan dette utstyret fungerer før en nødssituasjon oppstår.
- Ute i naturen er det snakk om å ha nok vann tilgjengelig
Avtal en trygg møteplass
- Dersom brannen blir så stor eller intens at dere ikke klarer å håndtere den selv, er det svært viktig å ha en forhåndsavtalt møteplass.
- Dette sikrer at alle involverte raskt kan evakuere og samles i sikkerhet.
Vit hvilket nødnummer du skal ringe
- Du må være forberedt på å raskt kunne kontakte brannvesenet for å få profesjonell hjelp til stedet.
- i Norge er nødnummer for brann 110
– Dette henger sammen med hovedregelen som gjelder for all bruk av åpen ild i naturen, påpeker Aslak Gausen, kommunikasjonssjef i Brannvernforeningen.
– Du må selv ta ansvar for det bålet eller den grillen du fyrer opp. Det er din ild, og det er ditt ansvar.