Kommentar
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det tok under ett minutt. Ole Didrik Blomberg fant Ola Brynhildsen fra kant til kant, og der sto han – med sitt første eliteseriemål for helgult i nettet før de fleste hadde satt seg til rette. En drømmestart som fikk deg til å lene deg tilbake og tro kvelden skulle bli enkel.
Den ble den ikke.
For så forsvant energien. Sandefjord pakket igjen foran eget mål og gjorde resten av førsteomgangen til en konsentrasjonsprøve som Glimt ikke besto med glans. Slurvete pasninger, unødvendig ballmist – til og med fra Patrick Berg. Marcus Melchior var irriterende god i den direkte duellen mot kapteinen, og Freddy Toresen fanget det i spillerbørsen sin: «[Berg] viste fram noen tekniske detaljer som fikk hjemmepublikumet til å gispe der de satt. Fikk småtrøbbel med kvikke Melchior … God kamp, men var mer menneskelig enn vanlig i solskinnet i Sandefjord.» Pause med 0–1 kjentes tynnere enn tallene tilsa.
Andre omgang åpnet med et hjerteskjærende glimt av det som kunne blitt en fin kveld for Håkon Evjen. Inn fra start, alene med keeper, men klarte ikke overliste ham – og måtte av igjen etter under 20 minutter med en skade som så ut til å komme nettopp i den situasjonen. Støttet av banen, Joshua Kitolano inn. Kjipt, rett og slett.
Bodø/Glimts Håkon Evjen må gå av under eliteseriekampen i fotball mellom Sandefjord og Bodø/Glimt på Jotun arena.
Foto: Trond R. Teigen / NTB
Samtidig byttet Kjetil Knutsen dobbelt: Fredrik André Bjørkan for Määttä, Jens Petter Hauge for målscorer Brynhildsen. Og det var her kampen for en periode ble ubehagelig. Sandefjord luktet utligning, skapte enorme sjanser og ga på et merkelig vis helgult fra seg mye av initiativet de selv hadde bygget opp.
Og der er vi ved mønsteret som gjentar seg: Glimt fortsetter å vinne kamper. Glimt fortsetter å unngå baklengsmål. Men Glimt fortsetter også å sløse med store sjanser, og å slippe motstanderen altfor langt inn i kampene. Denne oppskriften holder ikke mot bedre lag enn Sandefjord. Og i alle fall ikke mot tøff motstand i Champions League-kvalifiseringen.
Dommer Marius Lien fortjener også en liten visitt her: Foster Apetorgbor burde sittet med to gule kort og dermed rødt – først for en takling bakfra på Bjørkan, deretter for det hodeløse angrepet på Berg som bare ga ett gult, sent i kampen. Nevner det fordi dommere må reagere på oppførsel som kan skade motspillerne.
Gult kort til Sandefjords Foster Apetorgbor under eliteseriekampen i fotball mellom Sandefjord og Bodø/Glimt på Jotun arena. Bare et par minutter etter at han taklet Bjørkan altfor hardt bakfra og burde fått gult av Marius Lien.
Foto: Trond R. Teigen / NTB
Til slutt fikset Helmersen assist til Hauge for 2-0, og punkterte dermed en kamp som lenge føltes mer åpen enn den burde. Inn kom 17-åringen Mikkel Bro Hansen og satte sitt første eliteseriemål, og spørsmålet mange nok stiller seg etter at Kasper Høgh sannsynligvis blir Celtic-spiller, fikk sitt svar.
Savnet vi ham? Jeg tør påstå nei. Andreas Helmersen henter målpoeng, vinner dueller på topp og skaper sjanser i hver kamp han spiller – slik han igjen gjorde med assisten til Hauge. Og nå steppet en 17-åring opp med sitt første mål for sesongen akkurat i det øyeblikket laget trengte det. Høgh kommer til å bli husket som en flott spiller og et enda bedre menneske. Men helgult er blitt sterke nok til at selv en spiss som herjet i Champions League kan reise uten at det blir krise.