Årets drukningssommer må tas på største alvor.
DYSTRE TALL: Bildet er fra samme dag i fjor, da organisasjonen Flyte markerte FNs internasjonale dag for drukningsforebygging på Sørenga i Oslo med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery. I år er det enda flere som har omkommet av drukning i Norge. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
På Verdensdagen for forebygging av drukning fortalte Dagbladet historien om redningsdykker Julian Nordengen, som gjorde en heroisk innsats da en mann druknet på en badeplass ved Frysja i Oslo tidligere i juli.
Nordengen var ikke på jobb, men på trilletur med sønnen, da han kastet seg ut i vannet med en lånt dykkemaske – og satte i gang søk etter en person.
Mannen ble reddet opp, men overlevde ikke. Han var bare 30 år gammel, og føyer seg dessverre inn i rekka av uvanlig mange drukningsdødsfall i år.
Preget: – Hadde aldri klart det alene
Ifølge Flyte har 49 mennesker mistet livet i drukningsulykker i Norge i første halvår 2026. På samme tidspunkt i fjor var tallet 17. Utviklingen er dramatisk.
Samtidig har Norge manglet noe så grunnleggende som et nasjonalt register over drukningsulykker. Redningsselskapet har vært nødt til å saumfare medieoppslag og politilogger for å danne seg et bilde av omfanget. Det sier sitt.
Tallene er dessuten usikre. Ifølge Redningsselskapets fagsjef for drukningsforebygging, Tanja Kragnes, finnes det trolig mørketall. Det er snakk om hendelser som aldri omtales, og som dermed heller ikke blir en del av statistikken.
Drukningssommer: – Ser ikke hele bildet
Det er gledelig at Flyte og Redningsselskapet nå skal samarbeide med Oslo universitetssykehus og Norsk hjertestansregister om å etablere et helhetlig nasjonalt kunnskapsgrunnlag. Med støtte fra Bergesenstiftelsen og Tom Wilhelmsens stiftelse skal drukningshendelser fra de siste ti årene kartlegges og registreres.
Det er et arbeid som burde vært gjort for lenge siden.
Hver drukningsulykke har sin egen historie. Noen skjer fra båt, andre under bading, fiske eller ferdsel på is. Derfor finnes det heller ingen enkel løsning, og vi kan heller ikke forebygge det vi ikke forstår. Et nasjonalt register vil gi myndighetene bedre grunnlag for å vite hvor, hvordan og hvorfor mennesker drukner, og hvilke tiltak som virker.
UKJENTE FARESIGNAL: En drukning ser ikke alltid ut som på film, og her er faresignalene man bør se etter i vannet. Reporter: Sofie Braseth. Video: Jeanette N. Vik / Dagbladet TV
Årets drukningstall bør likevel være en vekker for kommuner som kutter forebyggende beredskap av økonomiske hensyn. Før årets sesong skrev Dagbladet om Oslo kommune, som valgte å fjerne livreddertjenesten fra de fleste badeplassene som et sparetiltak. Etter politisk press fikk to strender likevel livreddere.
Badevakter alene kan ikke forhindre alle ulykker, men med denne statistikken bør terskelen være høy for å kutte tiltak som kan redde liv.
Badekrise: – Liv kan gå tapt