TØNSBERG (Dagbladet): Katastrofebrannen i Krokstadelva i Drammen kommune, har gjort inntrykk på fungerende kommunedirektør Frode Hestnes i Tønsberg.
Ei uke etter brannen, som brøt ut i et rekkehusområde, har etterforskerne mye å gjøre med å finne ut av hva som skjedde. Over 100 boliger gikk tapt, og beboerne prøver å finne ut av livet.
– Jeg håper det kan bli en vekker. Jeg håper den brannen kan lære oss noe på disse områdene, sier Frode Hestnes.
Han møter Dagbladet en times vei fra Krokstadelva, utenfor et av Tønsberg kommunes egne rekkehus, i Kantarellveien i Barkåker.
Mange brann-hendelser
Brann er noe også Tønsberg har erfaring med, etter en lang rekke småbranner – og noen store – i de 1100 kommunalboligene.
– Der borte brant det, sier Hestnes, og peker på den inngangen som ligger lengst unna.
Boligen han peker mot hadde en av små-brannene eller branntilløpene som det er mange av i Tønsberg.
BRANN-ERFARING: – Der borte brant det, sier fungerende kommunedirektør Frode Hestnes i Tønsberg, utenfor et av kommunens rekkehus. Foto: Kristin Svorte/Dagbladet
Ifølge Vestfold Interkommunale brannvesen var det i kommunene Tønsberg, Færder, Horten og Holmestrand 134 brannhendelser i 2025.
18 var i kommunalt eide bygg, hvorav tolv tilhørte Tønsberg kommune.
Fikk en støkk
I småbrannene går det oftest bra med dem som bor der, men noen steder har brannene vært større – og det har gått langt verre.
I en brann i en kommunal eiendom nær Tønsberg sentrum i 2013 mistet en person livet. Dødsbrannen satte en støkk i folk, og bidro til en stor oppgradering av kommunens eiendommer, som fortsatt pågår.
Hittil er det brukt over 40 millioner kroner, opplyser kommunen.
EN STØKK: En dødsbrann i et kommunalt eid hus i Severin Kjærsvei i Tønsberg satte i 2013 støkk i byens innbyggere. Den bidro til å få i gang en oppgradering som fortsatt pågår. Foto: Vestfold Interkommunale Brannvesen
Et av stedene der kommunen har gjort tiltak er i rekkehuset i Kantarellveien hvor Hestnes møter Dagbladet. Han tar oss med inn.
Rundt oss hamres og bankes det. Sammen med to kollegaer, viser Hestnes oss sprinkleranlegget i taket, som er installert i alle rom.
– En utløsende faktor
Sprinkling er det viktigste enkelttiltaket, og skal bøte på manglende brannskillevegger på loftene mellom leilighetene.
Med sprinkling overrisles boligen ved brann.
– Var det dødsbrannen i 2013 som fikk dere til å gå i gang med denne oppgraderingen?
– Det er todelt. Det kom et krav om oppgradering av boliger fra før 1985, og i tillegg var den dødsbrannen en utløsende faktor, sier Hestnes.
VIKTIG TILTAK: Sprinkleranlegg, som ses i taket over hodet på Frode Hestnes i et rekkehus i Kantarellveien, er viktigste enkelttiltak i Tønsberg kommunes oppgradering. Foto: Kristin Svorte/Dagbladet
Kravet han nevner, kom i en forskrift for brannforebygging i 2015, og gjaldt fra 2016.
Tar flere grep
Dagbladet spør hvorfor Tønsberg, ti år seinere, bare har oppgradert drøyt 500 boliger til 1985-standard, av de 1100 boligene kommune eier.
– Det handler om både ressurser og økonomi, og så står det også noe i forskriften om forholdsmessighet. For eksempel skal man ikke måtte rive husene. Det er sånn de fleste tar tak i denne utfordringen, ved å starte i en ende og løse det, sier Hestnes.
Han forklarer at ikke alle boligene rammes av kravet, slik at det dermed er uklart hvor mange av de gjenstående boligene som må oppgraderes.
DSB: – Kan ikke vente
I Forskrift om brannforebygging fra 2015 står det at eiere skal oppgradere byggene sine til et sikkerhetsnivå på minst 1985-nivå.
«De kan ikke vente. Kravet har vært gjeldende fra 1.1.2016», svarer fagdirektør Anders Leonhard Blakseth i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) når Dagbladet spør om hvor raskt kravet må oppfylles.
Frode Hestnes i Tønsberg kommune kommenterer dette slik:
«Tønsberg kommune jobber målrettet med brannforebyggende tiltak og sikring av egne eiendommer, når vi ikke er i mål enda så handler det om manglende økonomisk handlingsrom og ressurser, som igjen gjør at vi må prioritere en rekkefølge.»
Paragraf åtte av forskriften lyder slik:
«Eieren av et byggverk skal sørge for å oppgradere sikkerhetsnivået i byggverket slik at det minst tilsvarer nivået som fremkommer av de samlede kravene gitt i byggeforskrift 15. november 1984 nr. 1892 eller senere byggeregler. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Oppgraderingsplikten gjelder så langt den kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme.»
Vis mer
Vis mindre
Ifølge Hestnes er det flere grunner til Tønsberg kommunes oppgradering, blant annet ansvaret for å ivareta kommunens verdier.
Og ikke minst er det beboernes sikkerhet. Et av grepene som tas er å sørge for god avstand mellom søppelkasser og yttervegger.
Totalskadd i brann
Hos de aller mest sårbare leietakerne, som dem med kognitiv svikt eller rusproblemer, kan det i stedet installeres 160-170 liters vanntanker.
Hvis alarmen går, kan alt dette vannet pøses ut for å slokke flammene. Til nå er det satt opp 15-20 slike anlegg.
Fra rekkehuset i Kantarellveien, tar Hestnes og kollegene hans oss med til et rekkehus i Skogveien. Det er bygd opp fra grunnen, etter en brann i 2020, hvor de seks boligene i rekkehuset ble totalskadd.
11 måtte evakueres, men til forskjell fra brannen i 2013 gikk det bra med liv og helse, og ingen ble skadd.
BRANNTOMT: Sånn ser det ut i dag, på tomta til et kommunalt bygg i Åslyveien som brant i fjor. Foto: Kristin Svorte/Dagbladet
I brannvesenets evalueringsrapport fra Skogveien står det at loftet manglet brannskiller, som skal hindre brannen i å spre seg fra én leilighet til den neste.
Rekkehus måtte rives
En tredje stor brann kom i 2021, i et av kommunens rekkehus, i Granatveien i Tolvsrød. Alle seks omsorgsboliger ble totalskadd. Også der spredte brannen seg via loftet.
NRK meldte at flere personer i 70- og 80-årene ble evakuert, og en av de tre som ble sendt til sykehus hadde brannskader.
Verste på 100 år
Branntomta etter en fjerde stor brann, i Åslyveien i januar i fjor, ligger fortsatt naken. De fem boligene i kommunens rekkehus, var så skadd at de måtte rives.
Utenfor det gjenoppbygde rekkehuset i Skogveien, snakker Frode Hestnes om hvor viktig det er for å huseiere å oppgradere brannsikkerheten til minimum 1985-nivå.
Mangler innboforsikring
Selv om forsikringer kan dekke det meste, kan en brann ta fra beboerne alt de har av private bilder og gjenstander som betyr mye for dem.
Hvis de i tillegg mangler innboforsikring – slik det var for noen i Krokstadelva – får de heller ikke erstatning.
Ifølge Hestnes er det flere i Tønsbergs kommunalboliger som ikke har innboforsikring.
IKKE BEST, MEN: -Tønsberg er ikke best i klassen, men vi har valgt å prioritere dette, sier Frode Hestnes om Tønsberg kommunes oppgraderinger. Her i Skogveien. Foto: Kristin Svorte/Dagbladet
– For noen er det økonomiske grunner til det, for andre kan det være manglende kunnskap eller boevne. Vi prøver å informere dem, men de har jo et valg.
For en huseier som Tønsberg kommune betyr en brann store ekstra utgifter – ikke bare til redning og gjenoppbygning, men for eksempel til hotell i en akuttfase.
«Usynlig» investering
Hestnes mener at investeringen i å oppgradere er verdt det, selv om verdien kanskje ikke er synlig.
– Hvis vi er heldige, blir ikke de sprinkleranleggene som er bygget her utløst. I så fall blir det en investering vi aldri ser resultatet av. Men det er det verdt, selv om vi ikke ser det, sier Hestnes.
Der vi står da han sier det, i Skogveien, er poenget hans ekstra tydelig:
I det rekkehuset som nå er borte og erstattet med et nytt, var en oppgradering planlagt samme år som det brant – men var ennå ikke ferdigstilt.