Når resultatet av forhåndsstemmene i Vefsn ble lagt fram klokken 21, viste tallene et helt annet bilde enn det mange hadde ventet. Lokale meningsmålinger som InFact gjennomførte i juni og august for Helgelendingen, antydet at Ap kunne falle helt ned på 22 prosent. I stedet ser partiet ut til å hente seg opp til solide 29 prosent, ifølge siste prognosen ved midnatt.
Det skulle en tro var nok til å få flaggstangen til topps på de rødgrønnes valgvake på Lokal’n pub mandag kveld. Men i stedet var det på Frps valgvake på Milano at jubelen brøt løs da NRK og Nettavisen kom med sine første målinger og prognoser. Av opptalte forhåndsstemmer, som tilsvarte om lag halvparten av alle stemmeberettigede, hadde Frp fått 33,4 prosent.
Smak på denne: I industrikommunen Vefsn stemmer hver tredje velger i 2025 på Frp. I de andre kommunene sør for Korgfjellet er oppslutningen også rekordstor, med om lag hver fjerde velger som gir sin tilslutning til Sylvi Listhaug & co. Vefsn Frp har gjort et historisk brakvalg som garantert også får partiledelsen i Oslo til å heve øyebrynene. Mens andre, ikke minst blant den eldre generasjonen trofaste Ap-velgere i Vefsn, knapt kan tro det de ser.
Frp har altså gjort sitt sterkeste valg noen gang i regionen. Selv i Hattfjelldal, der partiet tradisjonelt har stått svakt, er oppslutningen oppe i hele 19,2 prosent. Med dette resultatet kan Bjørn Larsen trygt bestille flybillett til Oslo, mot fast plass på Stortinget. Sent mandag kveld lå Frp an til tre mandater fra Nordland. Også Hilde Grande, som vokste opp i Leirfjord og bodde mange år i Mosjøen, blir med på flyttelasset.
At Ap likevel gjør det såpass bra i Vefsn, kan ha flere årsaker. Ap og Team Støre har truffet en formtopp akkurat når det gjelder som mest, i innspurten. Godt hjulpet av en borgerlig koalisjon som tilsynelatende har gjort alt de kan for å spenne bein på seg selv. Et bikkjeslagsmål om statsministerjobben for åpen mikrofon mellom Erna og Sylvi er i beste fall et amatørmessig arbeidsuhell. I verste fall et bevis for at advarslene om «borgerlig valgkaos» ikke bare var ren skremselspropaganda.
Lokalt har det også sunket inn for velgerne at ordfører Rune Krutå har forsøkt å gjøre alt hva som står i hans makt for å få partiledelsen i Oslo til å snu i sykehussaken. Det har vært alt annet enn enkelt å bekle denne uriasposten som Ap-ordfører, samtidig som det lokale sykehuset blir strippet for alt av akutt- og døgnfunksjoner. Valgresultatet skulle nesten tilsi at han er tilgitt. Men bare nesten.
For å finne den virkelig store taperen i årets valg, må man se mot midten. Både nasjonalt og lokalt har Senterpartiet gjort et historisk dårlig valg. I Vefsn ligger partiet an til 8,7 prosent, en tilbakegang på over 13 prosentpoeng. Nedgangen fra forrige valg er omtrent like ille i Grane, Hattfjelldal, Alstahaug og Leirfjord. At fallet er så markant også i kystkommunene, tyder på at dette ikke først og fremst er en lokal protest, men et nasjonalt sammenbrudd.
Også Rødt gjør det uvanlig sterkt lokalt, med mellom 6 og 10 prosent i alle de fire kommunene. Nasjonalt har partiet ikke hatt samme framgang som var ventet i de siste meningsmålingene. Kan det likevel være at partiets motstand mot sykehusforetak-modellen og sentralt styrte omstruktureringer har hatt betydning? Det er slettes ikke utenkelig.
Det viktigste som kom ut av mandagskvelden, var likevel ikke små og store seire og nederlag for de lokale partiene på Helgeland, men det faktum at vi i de neste fire årene kan belage oss på fire nye år med en rødgrønn regjering. Eller bare rød, med skipper Støre i regjering og et rødgrønt mannskap med sprikende interesser på Stortinget. Det blir neppe bare stø kurs framover.
At Støre får fortsette er i seg selv et aldri så lite mirakel. For under ett år siden ble han dømt nord og ned, også av mange av sine egne. Nå kan han notere seg for et comeback få hadde trodd var mulig. Med smarte grep, som å hente inn Jens Stoltenberg som finansminister. Og ikke minst: med en beundringsverdig evne til å stå stormen ut, har han gradvis gjenreist partiet.
At Vefsn ikke lenger er «ørnen» blant norske Ap-kommuner, kan sikkert Støre og resten av landet leve godt med – enn så lenge.