Sørøyrocken, Finnmark | Fylket vet prisen på alt, men ikke verdien av noe

Kronikk

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Siden 2018 har jeg tilbragt hver sommer på Sørøyrocken, en festival som er blitt mer enn bare et kulturarrangement. Det har gitt meg venner for livet, en elsk for Sørøya og en ny familie av dødsflinke folk som driver en festival utenom det vanlige. Men nå er det slutt.

Jeg startet min tid som frivillig på Sørøyrocken sommeren 2018, og forutenom to korona-år har jeg vært med i festivalstaben hvert år siden den gang. Nå har jeg vært festivalprodusent i fire år, og lært hvor vanskelig det skal være å skape noe i Finnmark.

Nå slipper vi å mase og krangle, for nå er det slutt. Sørøyrocken, som vi kjenner den, er arrangert for siste gang.

Hvert år har vi måttet trygle om flere fergeavganger, vi har bønnfalt om flere flyruter, og i år ble den årlige Rockebåten fjernet med et pennestrøk før vi fikk mast oss til å få den tilbake. Svaret er alltid “det er så dyrt’” og “det er ikke lønnsomt.”

Ja, men se da; ferga er full. Køen er lengre enn et vondt år, og jeg har brukt en del timer stående igjen fordi ferga var full. I år forlot flere av gjestene våre før festivalen var ferdig i frykt for å miste ferga.

Hvert år får vi mange spørsmål om det er buss eller taxi her ute. Svaret er alltid nei. Vi har pitchet fylkeskommunen flere ganger om å sette opp en bussrute her på øya denne helga, men det har aldri vært aktuelt.

Okei, kanskje det ikke er lønnsomt. Men hvis du skal legge ned alt som ikke er lønnsomt her i landet, så er det ikke mye igjen. Gi meg et kollektivtilbud i Finnmark som er lønnsomt.

Motgangen

Hvert år er det en kamp mot kommunen og fylkeskommunen.

Tørrfiskloftet, der vi arrangerer festivalen, er eid av kommunen, men det mangler ressurser til å vedlikeholde det. Vi har hverken nok strøm eller utstyr, og bygget har gjennomtrekk selv med stengte dører. Mye av renoveringen har vi måttet gjøre selv, på dugnad. Kommunen har også bedt oss fikse slukkeutstyr og nødutganger i et bygg de selv eier.

Er det ikke mulig å legge litt godvilje til? Bare litt. Det er alltid vi, som en stort sett frivillig drevet stiftelse, som må fikse og finne løsninger, ofte på vegne av andre. Får vi hjelp, er det ofte i siste liten. Er det ingen på diverse kontorer som kan være litt proaktive og behjelpelige, og komme til oss og si “vi har fikset dette for dere” i god tid før festivalen?

Kroner og øre

Ikke alt kan måles i kroner og øre. Å skape bolyst og sosial verdi for befolkningen er vanskelig å plotte inn i et regneark. Det må da være mulig å se litt opp fra skjermen og forstå kulturens verdi i små samfunn i grisgrente strøk.

Det virker som om fylket vet prisen på alt, men ikke verdien av noe.

Innad i fylket skylder de på hverandre. Enten er det administrasjonens vedtak, eller så er det politikernes budsjettkutt. Ingen tar ansvar.

Fylket skal ha kudos for at de har gitt tilskudd til et stort antall festivaler i år, men hva skal vi med en slant penger når vi sliter med å få folk ut hit? Vi tar heller flere fergeavganger eller en buss enn noen ekstra kronestykker.

Jeg skal være helt ærlig, hadde det ikke vært for Sørøyrocken, hadde jeg ikke gitt fem flate øre i Sørøya. Jeg hadde sikkert aldri satt mine bein på fergekaia i Hasvik, men i dag er jeg takknemlig for at jeg gjorde det i 2018.

Sørøya er et paradis ute i havgapet langs Finnmarkskysten. Med helt unik natur og fantastiske folk som virkelig står på tross geografiske og værmessige utfordringer. Jeg hadde aldri opplevd dette om det ikke var for Sørøyrocken.

Vi må ha noe å gjøre

Jeg tror ikke alle forstår hvor viktig kultur er for samhold, identitetsbygging og bolyst. Om stedet du bor på kun kan levere barnehage og sykehjem, og ingen kulturtilbud. Da kan du jo like godt bo hvor som helst.

Det er de spesielle, særegne tingene som skaper bolyst og identitet i et lite samfunn.

Og så sitter vi her, i verdens rikeste land, og ser ikke “lønnsomheten” i å sette opp én hurtigbåt eller et par fergeavganger for øltørste musikkentusiaster som skal kose seg i midnattssol.

Tar ingen politikere og byråkrater i Finnmark noe stolthet i arbeidet sitt? Er ikke jobben deres å sørge for at vi trives? Det er jammen meg ikke rart at min generasjon flytter vekk til byer som kan tilby noe å gjøre, noe å oppleve, en kulturell identitet og samhold rundt noe man kan oppleve sammen.

Så takk til Sørøyrocken, Sørvær og Sørværingene for seks fine somre. Og takk for ingenting til administrasjonen, politikerne eller hvem enn som ikke ser verdien i det vi holder på med. Jeg håper dette blir en øyevekker for kommunen og fylket, og at resten av Finnmarksfestivalene får hjulene til å gå rundt.