- Krf vil at regjeringen inviterer pave Leo XIV til Norge for Olavsjubileet i 2030.
- Krf mener jubileet bør markere kristningen av Norge.
- Den katolske kirken i Norge og Den norske kirke støtter initiativet.
- For første gang på flere tiår har Norge en reell sjanse til å få pavebesøk.
Vis mer
Det skjer ikke hvert år. Ikke hvert hundrede år heller. Men hvert tusende år byr det seg kanskje en mulighet til å sette OlsokOlsokOlsok er den årlige minnedagen for Olav den hellige, kongen som falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Dagen regnes som en av de viktigste merkedagene i norsk kirkehistorie. på dagsordenen.
Den muligheten lar selvfølgelig ikke KrF-leder Dag-Inge Ulstein gå fra seg. Han møter VG utenfor Sankt Olav domkirke, på vei inn til messe i domkirken.
Nå vil han at regjeringen sender en formell invitasjon til pave Leo XIV om å besøke Norge under Olavsjubileet i 2030.
Pave Leo XIV hilser de troende etter angelusbønnen ved pavepalasset i Castel Gandolfo utenfor Roma 26. juli. Foto: RICCARDO ANTIMIANI / EPA
– Jeg håper noen setter seg ned og trykker på «send». Hvis ikke invitasjonen går, blir jeg skuffet, sier Ulstein til VG utenfor Sankt Olav domkirke.
For de fleste er det lett å miste tellingen. Men i 2030 er det tusen år siden slaget på Stiklestad, der Olav Haraldsson falt.
En aktuell pave
At KrF ønsker paven til Norge, er ikke tilfeldig.
I Sankt Olav domkirke har flere møtt opp til den siste messen for dagen. Totalt avholdes det tre hver dag. Foto: Ingrid Storebø / VG
Da Olav II HaraldssonOlav II HaraldssonSenere kjent som Olav den hellige. Han ble erklært som helgen av biskop Grimkjell 3. august ca. 1031. falt på Stiklestad i 1030, var Norge en del av den katolske kirken. Olav den hellige er fortsatt en av Nordens viktigste katolske helgener. For Norge var katolsk i over 500 år før reformasjonenreformasjonenReformasjonen var et religiøst oppgjør på 1500-tallet som førte til at store deler av Europa brøt med den katolske kirken og paven.
I Norge skjedde dette i 1537, da kong Christian III innførte den lutherske kirken som statskirke. Dermed sluttet Norge å være katolsk, og paven mistet sin makt her..
Ulstein mener derfor det er naturlig at også den katolske kirken får en sentral rolle under jubileet.
– Hva er det egentlig vi skal feire? Det handler om kristningen av Norge og den enorme samfunnsendringen den førte til. Det må vi tørre å snakke tydelig om, sier Ulstein.
KrF-leder Dag-Inge Ulstein tror Norge har en reell sjanse til å få besøk av pave Leo XIV. Foto: Ingrid Storebø / VG
KrF-lederen mener jubileet også må løfte frem den kristne arven.
– Hvis vi skal forstå historien vår, må vi forstå hvilken betydning kristningen hadde for lovverket, institusjonene og menneskesynet i Norge. Det er selve substansen i jubileet, sier Ulstein.
Han legger til:
– Hvis vi skal ta historien på alvor, er det naturlig at også den katolske kirken er en del av markeringen, sier Ulstein.
På flere rader var det kun unge menn som hadde tatt plass. Foto: Ingrid Storebø / VGKrever en «treenighet»
Å få paven til Norge er imidlertid ingen enkel affære.
Paven reiser ikke til et land uten en formell invitasjon. Og det er ingen hvilken som helst invitasjon.
Den krever en slags treenighet mellom Den norske kirke, Den katolske menighet i Norge og staten. Om også Kongen må involveres, er fortsatt uavklart.
Biskop Erik Varden (bak) sammen med biskoper fra Norge og Europa før bispevigselmesse i St. Olav domkirke i Oslo i 2025. Foto: Heiko Junge / NTB
Det er biskop Erik Varden som nå skal finne ut hvordan en slik invitasjon eventuelt kan komme på plass.
Får støtte
Den katolske kirken i Norge støtter initiativet. Den norske kirke har også sagt ja. Ifølge Høen vil regjeringen trolig slutte seg til ønsket fra Den norske kirke og Den katolske kirke, og ikke stå i veien for et slikt besøk.
VG har spurt Statsministerens kontor om regjeringen vil støtte en invitasjon til pave Leo XIV. Statsministerens kontor henviser til Barne- og familiedepartementet, som opplyser at de vil komme tilbake med et svar.
– Vi i Den katolske kirke i Norge synes selvsagt det er et godt forslag at paven inviteres til Norge i forbindelse med tusenårsjubileet, sier Ragnhild H. Aadland Høen, samfunnskontakt i Norsk katolsk bisperåd til VG.
Ragnhild H. Aadland Høen, samfunnskontakt i Norsk katolsk bisperåd og snakker også på vegne av Biskop Erik Varden. Foto: Ingrid Storebø / VG
Hun peker på at Olav den hellige var en katolsk helgen.
– Kjernen i jubileet er både riksdannelsen og kristningen av Norge. Hvis vi bare feirer riksdannelsen og ikke kristningen, mister vi en viktig del av historien, sier Høen.
Hun mener et nytt pavebesøk også kan styrke samarbeidet mellom kirkesamfunnene.
– Da pave Johannes Paul II besøkte Norge i 1989, opplevde mange at forholdet mellom katolikker og andre kristne ble bedre. Det kan bare komme gode ting ut av et nytt besøk.
Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB
Mener sjansen er god
Den hittil eneste paven som har besøkt Norge, var Johannes Paul II i 1989.
Ifølge Høen har biskop Erik Varden likevel et konkret forslag som kan øke sjansene.
– Ingen kan bare bestille et pavebesøk. Vi vet ikke om paven vil takke ja.
Derfor mener Varden og Høen at Norge bør invitere til både 2030 og 2031, slik at pave Leo XIV selv kan velge hvilket år som passer best.
– Med to alternativer øker sjansen for at han finner plass i kalenderen, sier Høen.
– Er det realistisk at paven kommer?
– Ja, jeg mener vi har en god sjanse denne gangen. Det er ikke hvert år Norge markerer et tusenårsjubileum, sier Høen.