Datasenter-boomen: Vi gir bort kraften, men IT-jobbene havner i utlandet

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@digi.no.

Det er en utbredt misforståelse blant beslutningstakere at gigantiske datasentre automatisk fører til høyteknologiske lokale arbeidsplasser.

Ja, byggefasen gir midlertidige oppdrag for norske entreprenører og anleggsarbeidere. Men i det øyeblikket serverne settes i rack og strømmen slås på, tømmes hallene for folk.

Ekstrem automatisering

Moderne hyperscale-datasentre er designet for å kreve minimalt med menneskelig inngripen. Mye av infrastrukturen styres i dag av avanserte automatiseringssystemer, med blant annet KI-overvåking.

Uten at vi får noe i retur kan vi ikke fortsette å gi bort arvesølvet og nettkapasiteten vår, skriver Jon-Roar Selenius. Foto:  Privat

Serverhaller som dekker arealer på størrelse med flere fotballbaner, kan i praksis driftes med et fåtall faste, lokale ansatte. Og disse jobbene dreier seg i hovedsak om fysisk vakthold, enkelt skifte av defekt maskinvare og generelt vaktmesterarbeid.

Den virkelige verdiskapningen – arkitekturen, den avanserte systemdriften, skyforvaltningen, programmeringen og sikkerhetsanalysene – krever ingen fysisk tilstedeværelse i hallen i Norge. De som faktisk forvalter verdiene og bygger den verdifulle IT-kompetansen, sitter i stor grad på høyteknologiske kontorer i USA, Tyskland, India eller Irland.

Svarteper i det grønne skiftet

Dermed sitter det norske samfunnet igjen med svarteper. Vi avsetter store mengder fornybar kraft og båndlegger enorm nettkapasitet – energi og infrastruktur vi sårt trenger til å omstille eksisterende fastlandsindustri, bygge opp norsk programvareindustri og nå klimamålene våre.

Til gjengjeld får vi økt press på strømprisene, store inngrep i lokal natur og minimalt med lokale skatteinntekter fra nye, høytlønnede IT-arbeidsplasser.

Det er på tide at vi tør å ta en realistisk og teknologiforankret debatt om prioriteringene våre:

• Skal vi bruke Norges grønne konkurransefortrinn og nettkapasitet på å være en ren «råvareleverandør» av billig kraft og tomter til servere som fjernstyres fra utlandet?

• Eller skal vi stille strengere krav til ringvirkninger, lokal kompetansebygging og reell verdiskaping før vi deler ut konsesjoner?

På tide å stille krav

Dette handler ikke om å være imot digitalisering eller datasentre som infrastruktur. Vi trenger datasentre for å drive det digitale Norge. Men det er forskjell på å huse samfunnskritisk, lokal data-infrastruktur og det å bli en strøm-koloni for globale teknologigiganter uten at det legger igjen verdier.

Svaret bør være åpenbart for politikerne: Vi kan ikke fortsette å gi bort arvesølvet og nettkapasiteten vår uten å få reell verdiskaping, norsk IT-kompetanse og varige arbeidsplasser i retur.