E24 møter administrerende direktør i torskeoppdretteren Ode, Ola Kvalheim, i Ålesund. Han kan melde om en historisk milepæl i bransjen.
Torskeoppdretteren kan slå i bordet med et overskudd. 66 millioner kroner står det på bunnlinjen – i svarte bokstaver.
Selv om Kvalheim er oppvokst i en familie som drev med fisk i Raudeberg i Kinn kommune på Vestlandet, var det lite som tydet på at han skulle ende opp i en gul flytedress på en oppdrettsmerd.
Etter endt studietid jobbet han tre år i investeringsbanken Goldman Sachs i London. Så ble det private equity-fondet FSN Capital i Oslo.
Der møtte han og jobbet tett med kollegaen Tor Olav Seim. Selv om de begge satt i lukrative og prestisjefylte jobber, valgte de begge å slutte i jobben sin i 2020 for å satse på noe ingen har tjent penger på tidligere – torskeoppdrett.
Samme år startet de Ode i Ålesund.
– Jeg gjorde ikke dette fordi jeg var lei av det jeg holdt på med. Jeg gjorde det fordi det var drømmen min, sier Kvalheim.
– Laks eller torsk?
– Torsk, svarer Kvalheim og ler.
Næringen kollapset
Men realiteten er at laks har vært langt mer lukrativt. Witzøe-familien har blitt multimilliardærer på Salmar, og John Fredriksen har fått enda flere milliarder å leke seg med gjennom Mowi.
I 2021 skrev iLaks at det var 38 norske laksemilliardærer på Kapitals liste over Norges 400 rikeste personer. På listen finner man ingen som har blitt milliardær på oppdrettstorsk, men det er ikke fordi ingen har prøvd.
Ingen har knekt torske-koden før Kvalheim og Ode. Foto: Magnus Borlaug EriksenVis mer
Investeringer i hundremillionerklassen ble brukt i USA, Canada, Skottland og Norge fra starten av 2000-tallet fram til 2014 for å satse på torskeoppdrett, ifølge en forskningsartikkel fra World Aquaculture Society.
Så kollapset næringen på grunn av sykdom, dårlig vekstrate, dødelighet, rømninger, for tidlig kjønnsmodning og markedsmessige faktorer.
– De to viktigste årsakene til at det hele kollapset i perioden 2010–2013 var at markedsprisen på torsk falt til rundt 15 kroner kiloen, samtidig som ingen hadde lykkes med å skalere produksjonsvolumene kommersielt, sier Kvalheim.
Les også
Disse oljeaksjene har størst oppside
Han forteller at finanskrisen og den påfølgende eurokrisen rammet de viktigste markedene til torskeoppdretterne. Samtidig tredoblet kvotene på villtorsk seg fra 2008 til 2012.
– Det gjorde prisen altfor lav til å lykkes gjennom en oppskalering. Samtidig var det ingen av aktørene som klarte å skalere dette på en vellykket måte og få ned enhetskostnadene. Tapene ble for store og investorer og banker ga opp underveis.
– Og nå?
– Ser man på det fundamentale, så skal torskeoppdrett egentlig være vel så lønnsomt som lakseoppdrett, sier Kvalheim på en flytende merd ved Odes anlegg i Voldsfjorden.
– Vært en eventyrlig reise
Han har nettopp kjørt E24 til en av Odes ni lokasjoner med matfiskanlegg, som ligger 30 minutter med båt i røff sjø fra Odes hovedkontorer i Ålesund.
Det humpet greit på tur ut til Odes anlegg i Ålesund. Foto: Magnus Borlaug EriksenVis mer
Men det er ikke bare sjøen som har vært røff – ved første øyekast ser årsresultatene til oppdrettsselskapet regelrett brutale ut.
I 2024 tapte bedriften 242 millioner kroner. Året før 94 millioner. Året før der igjen var tapet 31 millioner.
Samtidig har de vært gjennom en eventyrlig vekst. 2021 var første året med omsetning for Ode. Da solgte de torsk for 1,8 millioner kroner. Omsetningen i 2025 var nesten 500 ganger så høy – 877 millioner kroner.
I samme periode har de gått fra å være tre ansatte, til å være en fullintegrert oppdretter med 300 ansatte, eget slakteri, yngelanlegg, settefiskanlegg og salgsteam.
Kvalheim anslår at det har blitt investert rundt 1,9 milliarder kroner for å få bedriften dit den er nå. I 2026 er investeringsbeløpet ytterligere 700 millioner kroner, forteller han.
Les også
Investtech-analyse: Aksjene du må selge
De produserer altså ikke bare helfisk av torsk, men også filetene du finner i butikkhyllene både i Norge og utlandet.
– Det har vært en eventyrlig reise, sier Kvalheim og smiler.
Per nå står Ode for en tredjedel av all fersk torsk som eksporteres ut av Norge, forteller han. De største eksportmarkedene er Frankrike, Italia, Storbritannia, Sveits, Spania og USA. Produktene er også å finne både hos Norgesgruppen og Coop i Norge.
– Vi selger ikke til de aller mest prisfølsomme forbrukerne. Markedet vårt er øvre halvdel av middelklassen og oppover i land med kjøpekraft. Likevel er det ikke noe luksusprodukt, det er et volumprodukt på linje med laks, sier han.
Investerte 500 mill. før første torsk
På vei mot merdene ute i fjorden kan man skimte Odes slakteri. Det ligger i Vartdal kommune og er arbeidsplassen til over 100 ansatte.
Ønsket om å bygge Ode handler ikke bare om å produsere torsk, men også om å skape arbeidsplasser og aktivitet i kystsamfunnene selskapet er en del av, sier Kvalheim.
Han vokste selv opp utenfor Måløy og opplevde hvordan mindre aktivitet i sjømatnæringen førte til fraflytting og færre tilbud lokalt – familien hans flyttet selv til Østlandet da han var 12 år gammel grunnet lavere aktivitet i sjømatnæringen.
– Det er over 300 mennesker som har levebrødet sitt i Ode. Familiene deres er avhengige av at vi er solide og gjør det bra. Man kjenner på det når man innser at man har ansvar for inntekten til 300 familier, sier han.
Det er dette det handler om for Ode og Kvalheim. Foto: Marius Beck DahleVis mer
Kvalheim mener det er to hovedårsaker til at de nå går med overskudd: De lager ferdigvarer som går rett i butikk i stedet for å kun selge helfisk, og de har begynt å produsere nok fisk til å utnytte verdikjeden sin mer effektivt.
– Vi måtte først bygge en kostbar verdikjede og stor organisasjon for ganske små mengder fisk. Da ble kostnaden per kilo produsert veldig høy.
At de har sikret seg flere lokasjoner og større produksjon av fisk gjør at de har et større volum å fordele de faste kostnadene på – da blir hver kilo torsk billigere å produsere.
– Samtidig leverer vi produkter som loin og fileter som gjør det mulig å hente ut mer verdi per kilo. Det er ikke gratis å få til, sier han og smiler.
Den tidligere finansmannen i flytedress sier at det var investert rundt 500 millioner allerede før bedriften hadde slaktet sin første torsk – det måtte til for å bygge ut verdikjeden i stedet for å bare drive med selve fiskeoppdrettet.
I denne merden svømmer det cirka 200.000 torsk. Foto: Magnus Borlaug EriksenVis mer
Men det er ikke Kvalheim eller medgründeren hans Tor Olav Seim som har stått for milliardinvesteringene i selskapet.
Fikk med seg studiekamerat
Med seg på laget fikk de Kvalheims tidligere studiekamerat fra London School of Economics og kollega i Goldman Sachs, belgiske Louis De Clercq.
Han er grunnlegger og administrerende direktør av investeringsselskapet Capno, som nå eier 85 prosent av Ode.
– Hadde du fått disse investeringen uten den belgiske studiekameraten din?
– Ja. Det var et knippe norske og utenlandske miljøer som var interesserte, men spesielt de norske var mye mer kortsiktige enn familien fra Belgia. De norske ville notere oss på børsen og realisere raskt. Da hadde dette vært et helt annet selskap.
Capnor var derimot interessert i det samme som Kvalheim, forteller han. Bygge sten på sten over mange år.
– 1,9 milliarder er mye penger, har du hatt noen søvnløse netter?
– Nei. Jeg har alltid hatt hundre prosent troen på det langsiktige «caset». Det har jeg fortsatt. Jeg tror, for alle praktiske formål, at markedet er utømmelig. Det er ubegrenset hvor mye fisk vi kan selge, sier Kvalheim mens han titter ned i en merd med rundt 200.000 torsk svømmende rundt.
– Stort sett samme type fotavtrykk som lakseoppdrett
Kvalheim mener det først og fremst er myndighetene som avgjør hvor store de kan bli. I Norge er kommuner, fylkeskommuner, Statsforvalteren og staten involvert når nye lokaliteter skal tildeles.
– Flaskehalsen for videre vekst er hvor mange lokaliteter myndighetene vil godkjenne – om lokalsamfunn og politikere mener veksten er forsvarlig. Vi trenger en sosial lisens for å vokse.
Les også
Global rangering: Betydelig miljørisiko i lakseoppdrett
Åpne merder i sjø fører til flere ulike former for miljøpåvirkning, spesielt rømming av fisk, spredning av lakselus og utslipp av fôrrester, samt ekstrementer fra fisken, skriver Miljødirektoratet på sine sider om oppdrett.
– Torskeoppdrett har stort sett samme type fotavtrykk som lakseoppdrett. Fisken spiser fôr og produserer avføring, som tilfører organisk materiale, nitrogen og fosfor til sjøen og havbunnen, sier Kvalheim, som understreker at de følger reglene fra norske myndigheter til punkt og prikke.