KVIKK: I denne ukens episode av podkasten Kvikk fra Haugesunds Avis handler det om de mentale sidene ved trening og fysisk aktivitet og prestasjon. Psykolog Trond Magne Hegglund utfordrer måten vi tenker på komfort, smerte og trening i hverdagen.

Du trenger ikke vente på at inspirasjonen skal treffe deg for å komme i gang. Hjernen vår er nemlig programmert fra steinalderen til å spare på energi og søke rask belønning. Venter du på at du skal få lyst til å trene, vil sofaen vinne ni av ti ganger.

Her er fire mentale grep fra episoden som du kan ta i bruk allerede i dag:

1. Bestem deg kvelden i forveien

Står du i gangen en regntung ettermiddag og lurer på om du skal gå ut, har du fort tapt. Ta avgjørelsen kvelden før, eller gjør en avtale med deg selv. Når valget allerede er tatt, slipper du å bruke viljestyrke på avgjørelsen der og da. Skill mellom nyttige og unyttige tanker.

2. Bruk «strukturelle feller» for å lure deg selv

Gjør det lett å ta gode valg, og vanskelig å ta dårlige. Vil du spise mindre usunt? Ikke ha det i skapet. Vil du trene etter jobb? Legg treningstøyet klart i bilen. Unnskyldningen for å la være blir langt større når du allerede har tatt på deg løpetightsen.

– Jeg har i mange perioder slitt med motivasjon for trening selv, og da har jeg lurt meg selv. Da har jeg sagt: ‘Du skal bare ta på deg treningstøy. Og så skal du kjøre til parkeringsplassen ved Eivindsvatnet. Og så skal du gå ut av bilen.’ Og når du står der da, voksen mann i tights, så har du valget: Enten å feire din egen private pride, eller å begynne å løpe. Og da velger jeg det siste, sier Hegglund.

3. Skill mellom reell skade og ufarlig ubehag

Alarmsentralen i hjernen (amygdala) sender ut raske «pass på»-signaler dersom det blir tungt eller du kjenner et stølhetsstikk du har hatt før.

– Smerte er ofte bare en beskjed fra nervesystemet om å ‘passe på’. En kan operere med en skala fra 1 til 10, der 1 til 3 er grønt, 4 til 7 er gult, og 8 til 10 er rødt. Og så er det veldig viktig å vurdere: Hva skjer etter trening? Blir det verre da?, sier Hegglund.

Ufarlig ubehag (gult lys) er nøkkelen til å flytte terskler og oppleve mestring.

4. Bytt ut «jeg klarer ikke» med «hvordan skal jeg få det til?»

Når du sier «jeg klarer ikke å løpe en mil» eller «jeg har ikke tid», slutter hjernen å levere alternativer fordi den anser seg som ferdig med saken.

– Hvis du sier ‘den bilen har jeg ikke råd til’ eller ‘det får jeg ikke til’, så slutter hjernen å jobbe med problemstillingen. Hvis du i stedet spør ‘hvordan skal jeg få råd til den bilen?’ eller ‘hvordan skal jeg få tid til å trene i dag?’, da utfordrer du hjernen din. Da må den jobbe videre for å finne løsningen, sier psykologen.

LØP: Trond Magne Hegglund er ofte å se i lokale løp. Her fra Haugesunds Avis’ halvmaraton 2024.
Foto: Grethe Nygaard

Hør hele samtalen i podkasten Kvikk

Vil du lære mer om hvorfor vi glemmer hvor vondt et løp var, hvorfor komfortsonen er en felle, og om ultraløpere faktisk er gærne?

I episode elleve av podkasten Kvik dykker vi dypt ned i treningspsykologien – krydret med egne skadehistorier, friske påstander om folkehelse og en dose humor.

Du finner episoden her eller der du lytter til podkast.