Meninger
Leder
Vi må stålsette oss før høsten og vinteren. Strømprisen kan gå til himmels. Så hva kan vi gjøre?
Det kan bli ny strømkrise denne vinteren. Foto: Ole Berg-Rusten / NTBTorsdag 30. juli kl. 13:59
Lite vann i magasinene i Sør-Norge. Krig og kriser i Midtøsten, med påfølgende frafall av olje- og gassproduksjon hos viktige produsenter. Stenging av Hormuz-stredet. Altfor lave nivåer på gasslagrene i Europa.
Listen kan gjøres enda lenger. Kjernen er at lokale værforhold kombinert med global uro kan føre til rekordhøye strømpriser. Det uroer folk flest. Og det stresser politikerne våre.
Uavhengig av denne situasjonen, er det bred enighet om at vi trenger mer kraft i Norge. Det handler både om kraftproduksjon, og om en massiv utbygging av mer nett som kan frakte strømmen dit den skal.
Men veien dit er lang. Det er en hinderløype av reguleringer, innsigelserinnsigelser Innvendinger eller protester mot et forslag eller en plan, ofte brukt i forbindelse med offentlige prosjekter. fra ulike grupper, hensyn til naturmangfoldnaturmangfoldVariasjonen av levende organismer i et bestemt område, inkludert forskjellige arter, økosystemer og genetisk variasjon., politiske hensyn… En rekke gode intensjoner gjennom mange år som i sum gjør at helt nødvendige kraft – og nettutbygginger tar uforholdsmessig lang tid.
Hensynet til dverggåsa har blitt trukket frem som en av årsakene til at en kraftlinje til Øst-Finnmark blir mye dyrere enn først anslått. Foto: Morten Ekker
Svaret er ikke å kutte strømkablene til utlandet. Vi trenger dem. Både til å fylle opp strømnettet når forbruket her hjemme topper seg, slik at ikke alt bryter sammen, med katastrofale følger. Og fordi strømutvekslingstrømutvekslingHandel med elektrisitet mellom land, der strøm eksporteres og importeres for å balansere forbruk og produksjon. begge veier tjener alle parter. Vi hjelper hverandre.
Energipolitikk er i økende grad et følsomt politisk tema. Vi ser over hele verden at det er lite som skaper mer raseri hos velgerne enn økte strøm- eller bensinpriser.
Også her hjemme. De økte strømprisene skapte en akutt krise. Mest av alt en politisk krise. Men i motsetning til nesten alle andre land, har norske politikere et oljefond å hente penger fra.
Derfor kan de lage ordninger som Norgespris. Og de kan samtidig bruke milliarder av kroner på å støtte fornybare energiformerfornybare energiformerEnergikilder som fornyes naturlig og ikke går tomme, som sol, vind og vannkraft.. Som havvindhavvind Vindkraftverk plassert til havs for å utnytte vindens energi til å produsere elektrisitet..
Vindmøller på land er av mange regnet som en fornuftig og lønnsom måte å skaffe ny, fornybar energi. Men det møter ofte lokal motstand. Vindmøllene i Havøygavlen vindpark utenfor Havøysund i Måsøy kommune tilhører verdens nordligste vindkraftverk. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Norgespris og strømstøtte er en kortsiktig løsning som i det lange løp kan gjøre hele situasjonen verre. Når nordmenn får dekket mye av sin private strømregning, blir det færre som på egen hånd tar grep for å kutte i endre sitt forbruk.
For hvorfor skal folk bruke store pengebeløp på å legge inn bergvarme, eller solcellepanel på taket, når de vet at de uansett er skjermet mot de største prishoppene?
Norgespris og annen strømstøtte blir dermed en brems for den helt nødvendige omstillingen vi trenger for å kunne få nok fornybar energi i fremtiden.
Det strider mot all fornuft når staten både subsidierer produksjon og forbruk av elektrisitet. Likevel er det der vi har havnet.
Det er grunn til å tro at svaret blir kortsiktige løsninger også i tiden fremover. Kanskje er det politisk nødvendig. Men vi trenger at politikerne våre også ser langt frem. Slik at vi slipper de årlige strømkrisene. Og samtidig får til det helt nødvendige grønne skiftetgrønne skiftetOvergangen til et mer bærekraftig samfunn med lavere utslipp av klimagasser og økt bruk av fornybar energi..
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.