Kan et borettslag begrense hvilke hjelpemidler funksjonsnedsatte får bruke i blokka? Advokaten svarer.
Foto: Tore Kristiansen / VG
Oppdatert torsdag 30. juli kl. 22:29
- Mikkel Øyen og andre funksjonsnedsatte er pålagt av styret å ikke bruke HC-scootere i borettslaget.
- Styret sier scooterne skader bygget, men advokaten påpeker at slike forbud kan være diskriminerende.
- Norges Handikapforbund oppfordrer til å klage saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.
Vis mer
Saken om funksjonsnedsatte Mikkel som ikke får kjøre HC-scooter til sin egen leilighet, har vekket stort engasjement siden VG publiserte saken onsdag kveld.
Frontene er steile mellom borettslagets styre og flere av de funksjonsnedsatte beboerne, som føler seg diskriminert.
– Det er veldig hyggelig å se at så mange har vært engasjert og støtter meg etter at mediene belyste saken, og at det er både folk med og uten funksjonsnedsettelse bak den responsen. Folk har tatt kontakt fra alle deler av landet, sier Mikkel Øyen til VG torsdag ettermiddag.
Foto: Tore Kristiansen / VG
Sakens kjerne er hvorvidt Mikkel Øyen og andre funksjonsnedsatte har rett til å bruke sine elektriske rullestoler og HC-scootere helt frem til egen leilighetsdør – gjennom fellesarealer som inngangsparti, heis og korridor.
Styret mener scooterne er utendørshjelpemidler som forårsaker skader på bygget, mens Øyen og andre beboere opplever det som diskriminering som gjør det praktisk umulig å leve et selvstendig liv i eget hjem.
Setra borettslag ble bygget på 1970-tallet, nettopp tiltenkt og tilpasset funksjonsnedsatte beboere. Senere, rundt 2017, har bygget blitt åpnet for alle som ønsker å kjøpe leilighet der. Fortsatt er det en betydelig andel av beboerne som lever med funksjonsnedsettelser.
Foto: Tore Kristiansen / VG 1 Hvor mye kan styret i et borettslag bestemme?
Spørsmålet kan dukke opp i mange sammenhenger – særlig hvis det oppstår konflikter mellom naboer.
Advokat og partner i Ekko Advokatfirma
Marcus Hytten Nilssen
Marcus Hytten Nilssen har erfaring med å bistå både borettslag og beboere med ulike typer rettslige problemstillinger.
Han er klar på at styret ikke kan vedta hvilke regler det vil.
– Styret må holde seg innenfor det borettslagsloven tillaterborettslagsloven tillaterEn lov som regulerer hvordan borettslag skal styres og hvilke rettigheter og plikter beboerne har.. Hvis et borettslag vedtar husordensregler eller vedtekter som strider mot loven, er de ikke gyldige.
VedtekterVedtekterde overordnede reglene for borettslaget eller husordensregler kan videre ikke bryte med likestillings- og diskrimineringslovenlikestillings- og diskrimineringslovenEn lov som skal sikre likestilling og hindre diskriminering på grunn av blant annet funksjonsnedsettelser.. Gjør de det, trenger du i utgangspunktet ikke å rette deg etter dem, sier han.
Advokaten mener at husordensreglene til borettslaget som ligger på nett, ser ut til å følge loven, men at brevet Mikkel fikk om at han måtte slutte å kjøre til døren, sannsynligvis strider mot diskrimineringsforbudet i loven.
Han understreker imidlertid at han ikke kjenner til sakens detaljer.
Foto: Tore Kristiansen / VG 2 Kan et borettslag begrense bruken av elektriske rullestoler?
– Beboere som er avhengige av eksempelvis elektrisk rullestol eller HC-scooter for å komme seg til og fra boligen sin, er beskyttet av både borettslagsloven og likestillings- og diskrimineringsloven, minner advokaten om,
Utgangspunktet er klart: Et borettslag eller styret kan ikke nekte eller begrense bruken av nødvendige hjelpemidler for ferdsel til egen bolig.
For mennesker med funksjonsnedsettelser vil slike hjelpemidler ofte være en «forlengelse» av egen kropp og bevegelsesfriheten, sier advokaten.
– Et forbud mot bruk av slike hjelpemidler, vil i praksis kunne forhindre beboeren ferdsel til egen bolig, og vil derfor normalt regnes som diskriminering, sier advokaten.
Norges Handikapforbund skriver til VG at de mener at saken i Setra borettslag bør klages inn til likestillingsnemnda likestillingsnemnda Et organ som behandler klager om brudd på likestillings- og diskrimineringsloven.for mulig brudd på likestillingsloven.
Foto: Tore Kristiansen / VG 3 Hva med slitasje på fellesareal?
I styrets svar til VG skriver de at HC-scooterne er «ikke ment til å kjøre innendørs» og hevder at «skader i heisene og veggene pga. påkjøringer har medført store reparasjonskostnader for borettslaget.»
Loven sier at et borettslag kan sette grenser for hvordan fellesarealene brukes, hvis bruken er urimelig eller skaper unødige problemer for andre beboere.
– Men dersom styret vet at disse scooterne skaper skader på bygningsmassen bør man se på tilpasninger for å begrense skadene heller enn å nedlegge et forbud, mener Nilssen.
Samtidig understreker advokaten at beboere som bruker rullestol, på lik linje med alle andre, kan bli erstatningsansvarligerstatningsansvarligAnsvar for å betale for skader man har påført andre eller andres eiendome hvis de påfører skade på fellesarealene.
– Men at en elektrisk rullestol potensielt kan føre til skader, er likevel ikke i seg selv nok til å begrunne et forbud, sier han.
4 Brannsikkerhet som argument?
Noen av VGs lesere lurer på hvorvidt det kan utgjøre en brannfare om man parkerer elektriske rullestoler og HC-scootere på fellesarealer.
Både styret og beboere plikter å ivareta brannsikkerheten, og særlig rømningsveier.
Parkering av hjelpemidler på en slik måte at det hindrer rømning, eller det å lade i fellesarealer, slik at det medfører brannfare, vil trolig kunne forbys uten at dette er i strid med lovverket, mener Nilssen.
Dette vil også gjelde annet utstyr, som barnevogner og sykler.
– Men det å komme seg til og fra boligen vil derimot ikke være en trussel mot brannsikkerheten, sier advokaten.
Foto: Tore Kristiansen / VG
Skulle det oppstå utfordringer knyttet til bruken av borettslaget, er det én ting både styret og beboerne bør vite, sier advokat Marcus Hytten Nilssen:
– Kan problemene løses med enkle tilpasninger, har borettslaget plikt til å gjøre det.
For Mikkel Øyen har støtten han har opplevd det siste døgnet, gitt ham giv til å forfølge saken videre. Han vil nå kontakte Likestillingsombudet og OBOSOBOSOBOS bistår borettslaget med administrasjon og juridisk rådgivning.
– Jeg har vært langt nede mens konflikten med styret har pågått, men så ble jeg gradvis løftet etter at mediene viste interesse for dette. Det gjorde at jeg så at det i hvert fall er en vilje til å følge det opp fra samfunnets side, sier Øyen.