Amal Aden mistet venner og familie da hun sto frem som skeiv muslim. Nå får hun daglig telefoner fra unge som ikke tør å gjøre det samme.

Da Amal Aden (43) våknet søndag morgen, grep panikken tak i kroppen.

En bil hadde kjørt inn i en folkemengde under Pride-markeringen i Berlin. Gjerningsmannen var en islamist.

Angrepet traff rett i magen.

– Det er vanskelig å beskrive, det var så fryktelig vondt.

For Amal Aden er frykten kjent. 43-åringen er muslim og åpent skeiv. Som 13-åring kom hun til Norge fra Somalia.

Aden har i en årrekke snakket offentlig om sosial kontroll, religion og skeives rettigheter.

Det har kostet henne nesten alle som sto henne nær.

Mistet nettverket

«Amal» betyr håp på arabisk. Det som en gang var et forfatterpseudonym, er nå hennes ekte navn.

I hånden holder hun en «Bygdepride»-kaffekopp.

Reisen fra Somalia til sofaen i Hønefoss og regnbuesokker på føttene har vært lang. Hun har lenge vært klar over at hun var annerledes.

– Fra jeg kan huske så har alltid folk sagt at det var noe galt med meg. At det var noe som ikke stemte. Måten jeg gikk på …

– Første gang jeg forelsket meg, var det i en jente. Og neste gang var det også i en jente. Jeg tenkte at dette går jo ikke, sier hun og tar seg til hodet.

Da hun som 19-åring sto frem som skeiv, kom reaksjonene raskt.

– Veldig mange av mine nærmeste sa at hvis jeg sto frem, ville de ikke være venner med meg. Jeg mistet alle som sto meg nær.

Flere ba henne holde legningen skjult, sier hun. Noen fordi de ikke aksepterte henne, andre fordi de fryktet hva som ville skje dersom hun var åpen.

Det skremte henne likevel ikke.

Omtrent ti år senere, i slutten av 20-årene, sto hun frem offentlig i et intervju med Aftenposten.

– Jeg bestemte meg og tenkte at frihet er verdt å kjempe for. Jeg kunne ikke leve i skjul lenger.

Utrygg i Oslo

I kjølvannet av Pride-angrepet i Berlin har flere tatt til orde for en intern oppvask i muslimske miljøer.

Aden mener det er nettopp der kampen må tas: hjemme, blant venner, i moskeer, på koranskoler og i lukkede miljøer.

– Jeg tror religion har egne utfordringer, men det er også menneskene og hvordan man tolker den. At man ofte bruker religionen som et slags skjold.

Hun skyter inn at muslimer ikke har ansvar for handlingene til en enkelt terrorist, men at det likevel ikke holder å ta avstand fra terror og vold.

– Her er det en ideologi, en religion som ligger bak og som hylles frem. Det er det som er skummelt. Vi må ikke vente til neste angrep. Vi kan være tidlig ute og forebygge. Hatet er jo der, sier hun.

– Jeg møter barn og ungdommer, tredjegenerasjons innvandrere, som sier «du kan ikke være muslim, svart og være homofil».

– Føler du at det er plass til deg i islam?

– Det betyr utrolig mye for meg å beholde troen min, sier hun og spør hvem som skal ha definisjonsmakten.

– Hvorfor skal jeg forlate islam? Jeg er jo glad i min gud, det må jeg få lov til. Og jeg er glad i min kone. Hvorfor plager det noen?

Som Ap-politiker Hashim Abdi uttalte i et VG-intervju tidligere denne uken, mener også Aden at negative holdninger får flyte for fritt og uimotsagt i muslimske miljøer.

Men å stikke hodet frem og ta debatten, det koster, sier Aden. Selv har hun tidligere levd med politibeskyttelse.

– Folk sier: «Lever du fortsatt? Hvor mye får du betalt for å være homofil? Du burde ta livet ditt. Det ville hjulpet oss alle.»

Når hun reiser inn til Oslo, forteller hun at hun ser seg over skulderen og unngår spesifikke områder hvis hun er alene.

– Mange nordmenn snakker om bydeler i Tyskland og Frankrike hvor homofile ikke kan gå. Men kan jeg gå trygt på Grønland?

Ringes av skeive i skjul

Adens synlighet som muslim og skeiv, har gitt henne et ansvar hun ikke var forberedt på.

– Jeg fikk plutselig den oppgaven. Alle som er i skapet vil ha et forhold til deg, sier hun.

43-åringen forteller at hun jevnlig blir kontaktet av unge skeive muslimer som lever i skjul. Noen er bare 14 og 15 år gamle.

De ringer når de får lappen, når de blir forelsket. Når de har det vondt. Når familien snakker negativt om homofile.

Hvis det ikke er rom for å være seg selv, hvordan skal man da komme ut av skapet?

– Jeg er så lei av foreldre som har skeive barn hjemme og samtidig er hatefulle, sier hun.

Fra terrassen på Hønefoss holder Aden kontakt med ungdommene på WhatsApp og over FaceTime.

– Jeg blir som en slags mor, far, tante og onkel på samme tid.

I dag sier hun at hat og konstante stikk preller av. Det som fortsatt treffer, er nettopp telefonene fra unge.

– Når en 16-åring ringer meg og gråter, gjør det vondt. Det er jo dem jeg vil beskytte.

– Ville du anbefalt unge å stå frem i dag, når du tenker på hva du har gått gjennom?

– Det er trist å si, men jeg ville ikke anbefalt det.

Sørg for å få en utdannelse og jobb først, at du står på egne ben, sier hun.

– Det er veldig vondt å miste foreldrene sine, venner og hele nettverket. Du må være klar hvis du skal gjøre det.

Berøringsangst – også i media

Det er nesten 20 år siden Aden møtte kona Elisabeth. De to ble gift i 2018. Også da ble Aden beskyldt for at bryllupet var ment som en provokasjon.

Aden mener berøringsangst har lammet diskusjonen og hindret den i å bevege seg videre.

Hun etterlyser også kritiske og riktige spørsmål fra mediene.

– Hvis det er en eller annen tulling på Vestlandet som er kritisk til regnbueflagg, da er alle på. Men hvor er dere når muslimer hater?

– Muslimer er en minoritet, det er vi klar over. Vi ønsker ikke at muslimer skal bli utsatt for hat. Men det er jo muslimer som hater meg i hverdagen. Å si det høyt, hvorfor skal det være vanskelig?

Å stå midt i skuddlinjen ble til slutt for belastende for den prisbelønte debattanten og forfatteren.

I flere år har hun skygget unna offentlighetens lys og heller reist rundt på skoler i Norge som foredragsholder.

Men nå er Aden på vei tilbake i debatten og har nylig startet organisasjonen «Amal – med rom for alle».

Hatet har hun lært seg å leve med.

– Jeg møtte nylig en som sa: «Jeg håper du blir borte en dag.» Da svarte jeg: «Like måte.»