Hat og hets, Politikk | Hatprat er ikke bare et høyresideproblem 

Leder

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

«Hatprat er et høyresideproblem», mener styremedlem Runar Bauge i Tromsø Arbeiderparti.

Han tar opp en interessant og viktig debatt. For selv om Norge ikke er USA, ser vi stadig eksempler på hvor skadelig hatprat og polarisering kan være for folk og samfunn.

Derfor må vi kjempe kontinuerlig mot slike krefter. I denne kampen må politikerne stå i spissen, som gode eksempler.

Det burde være en selvfølge at alle politikere og partier står tydelig opp mot hatprat, men det er det ikke alle som gjør.

Likevel blir det en grov forenkling å redusere hatprat til høyresideproblem, slik Bauge gjør. Han peker særlig på Høyre og Frp når han skal plassere ansvaret.

Det er riktig at toneangivende politikere, ikke minst fra Frp, kunne tatt enda tydeligere avstand til hatprat. Og det er liten tvil om at hatprat mot politikere i sum rammer hardere på venstresiden, og at hatet mot Arbeiderpartiet er særlig sterkt.

Årsakene til at hatprat oppstår er mange og kan ikke deles inn i høyre- og venstresideproblemer. Derfor blir det meningsløst å frita venstresiden for ansvar, og legge hele ansvaret på høyresiden.

En annen utfordring i denne debatten, er at den fort involverer mer enn det de fleste vil betegne som renhekla hatprat. Bauge trekker for eksempel fram personangrep, demonisering og usaklig hets.

Det er liten tvil om at dette kan være problematisk, men dette er høyst subjektive begreper. For enkelte skal det veldig lite til før man føler seg utsatt, mens andre strekker strikken vel langt under dekke av legitim kritikk.

Berøringsangst er også en del av dette komplekset. Generelt har venstresiden hatt større problemer enn høyresiden med å gå inn i kontroversielle temaer, kanskje av frykt for å bli misforstått.

Når politikere på venstresiden unngår å snakke om reelle problemer, for eksempel knyttet til innvandring og integrering, skaper det også mistillit i befolkningen.

Selv om det neppe er hensikten, kan også berøringsangst for betente temaer bidra til polarisering.

Høyresiden har definitivt et ansvar i kampen mot hatprat og polarisering, men ingen politikere eller partier kan frita seg selv for ansvar.