De tre som stemte mot Federal Reserves rentebeslutning tar bladet fra munnen.
USAs sentralbank, Federal Reserve, holdt denne uken renten uendret. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTBVis mer
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.
- Tre av tolv medlemmer i den amerikanske sentralbanken ønsket å heve renten for å bekjempe høy inflasjon.
- Sentralbanken valgte likevel å holde renten uendret, selv om prisveksten fortsatt er over målet.
- Dissidentene advarer om at uten innstramminger kan prisveksten vedvare.
Vis mer
– Jo lenger høy inflasjon vedvarer, desto mer utfordrende og kostbart kan det være å få den ned igjen, sier Beth M. Hammack, president i Federal Reserve Cleveland i en uttalelse.
Hammack var en av de tre komitémedlemmene i Den amerikanske sentralbanken (Fed) som ønsket en renteheving på onsdag. De mener det kan bli vanskelig å få bukt med prisveksten med mindre sentralbanken setter opp renten.
Beth M. Hammack
Fed-sjef i Cleveland
Sentralbanken lot styringsrenten ligge uendret i intervallet 3,5 til 3,75 prosent under rentemøtet.
I tillegg til Hammack stemte Neel Kashkari og Lorie Logan for renteheving. Alle tre har fredag forklart hvorfor.
– Ikke overbevist
Hammack peker på at prisveksten har ligget over målet på to prosent i over fem år.
– Jeg er ikke overbevist om at det vil vende tilbake til målet vårt av seg selv.
Torsdag kom ferske tall som viste at inflasjonen i USA var på 3,7 prosent i juli, ifølge Feds favorittmål PCE.
Hammack mener at arbeidsmarkedet er solid, og at prisveksten dermed er et mer pressende problem, og sier at hun ser inflasjonspress fra etterspørselssiden av økonomien.
– Bedrifter beskriver prispresset som noe som snarere øker enn avtar, og forbrukere uttrykker fortvilelse over vedvarende høye priser.
Lavere skepsis i håndtering av tilbudssjokk
Prisveksten i USA er høy blant annet som følge av et tilbudssjokk som har drevet prisene oppover i enkelte sektorer, blant annet energi, ifølge rentekomiteen.
Fed-sjef i Minneapolis Neel Kashkari peker på effekten av pandemien, krigen i Ukraina, handelskrigen og krigen i Midtøsten.
– Økonomisk teori tilsier at pengepolitikk er det rette virkemiddelet for å håndtere etterspørselsdrevet inflasjon, men at den innebærer større avveininger ved håndtering av tilbudssjokk, sier Kashkari.
Neel Kashkari
Fed-sjef i Minneapolis
– Jeg slutter meg i stor grad til det synet, men jeg mener i økende grad at pengepolitikken spiller en viktig rolle i håndteringen av en rekke slike tilbudssjokk som kan føre til vedvarende høyere inflasjon.
Peker på 70-tallet
Kashkari peker på den pengepolitikken som ble ført på 70-tallet, da USA også så høy prisvekst som følge av flere tilbudssjokk.
– Komitémedlemmene konkluderte til slutt med at en stram pengepolitikk var nødvendig for å få inflasjonen ned igjen, til tross for den opprinnelige diagnosen om et tilbudssjokk.
Energikrisen på 70-tallet skapte lange køer ved bensinpumpene i USA. Foto: Marty Lederhandler / AP / NTBVis mer
Han peker likevel på at den amerikanske økonomien er svært annerledes nå enn på 70-tallet.
– For å håndtere risikoen for at høy inflasjon kan bite seg fast, vil jeg heller stramme inn pengepolitikken gradvis etter hvert som vi får mer data om utviklingen i inflasjon og sysselsetting.
Peker på budsjettbelastning
Den tredje som stemte mot, Fed-sjef i Dallas Lorie Logan, mener at prisveksten forsterker belastningen på budsjettene til amerikanske husholdninger og bedrifter.
– Forholdene i arbeidsmarkedet, forbruket og finansmarkedene tyder på at pengepolitikken ikke legger en demper på økonomien. Uten innstrammende tiltak vil inflasjonen trolig fortsette å ligge over målet, helt til et uventet sjokk inntreffer, sier Logan i uttalelsen.
Lorie Logan
Fed-sjef i Dallas
– Selv når man tar hensyn til produktivitetsgevinster og midlertidige tilbudssjokk, ser inflasjonen ut til å bevege seg mot nivåer rundt midt på totallet, og ikke til to prosent, og risikoen ligger på oppsiden.