Hydro-angrepet i 2019:
Amerikanske myndigheter utlover 10 millioner dollar i dusør etter ukraineren Volodymyr Tymoschuk. Han er blant annet siktet for løsepengeangrepet mot Norsk Hydro i 2019.
ETTERLYST: Den internasjonalt etterlyste ukraineren, Volodymyr Tymoschuk. Foto: Europol
Amerikanske myndigheter etterlyser Tymoschuk nå internasjonalt og utlover en dusør på 10 millioner dollar for informasjon som leder til hans pågripelse.
Tymoschuk er siktet for omfattende og organisert cyberkriminalitet. Han er blant annet siktet for løsepengeangrepet mot Norsk Hydro i 2019, som etterforskes av Kripos, og i en parallell etterforskning i Ukraina.
Til tross for omfattende innsats har ikke ukrainske myndigheter klart å lokalisere ham, noe som har ført til at amerikanerne nå utlover dusøren.
Tymoschuk er allerede etterlyst av Tyskland og Frankrike, og regnes som et høyt prioritert mål internasjonalt. Han er også lagt inn på listen over Europols mest ettersøkte personer.
Kripos støtter den internasjonale etterlysningen, skriver de i en pressemelding.
– Identifiseringen av Tymoschuk er resultatet av bred internasjonal etterforskningsinnsats, der norsk politi gjennom etterforskningen av angrepet mot Hydro har spilt en sentral rolle, heter det i meldingen.
Kripos har samarbeidet med USA, Frankrike, Tyskland, Nederland, Sveits og Ukraina. Norsk politi mener Tymoschuk har vært involvert i flere store globale cyberangrep og har tjent betydelige summer på dette.
«Norges største datakrim-sak»
Hackerangrepet mot Hydro skjedde 19. mars 2019. Den spektakulære løsepenge-saken lammet all digital kommunikasjon og aktivitet i Hydro i månedsvis våren og sommeren det året.
– Dette startet i en av våre fabrikker i USA. Deretter har viruset spredt seg ut i organisasjonen og rammet flere deler av virksomheten både i USA og Europa, sa Hydros finansdirektør Eivind Kallevik til NTB samme dag som angrepet var et faktum.
Et løsepengevirus krypterte filene i Hydros verdensomspennende datasystem, og gjerningspersonene krevde løsepenger i bytte mot dekrypteringsnøkkelen.
Beløpet skulle utbetales i Bitcoin. Størrelsen på det skulle Hydro-ledelsen få vite ved å kontakte de bak.
Selskapet nektet imidlertid å betale og måtte over til analog krisekommunikasjon.
Det skulle koste selskapet 800 millioner kroner å rydde opp.
Angrepet er blitt kalt «Norges største datakrim-sak».
ANGREPET: Fra Hydro-angrepet i 2019. Foto: Gwladys Fouche / Reuters / NTB
– Strengt hierarki
Kripos har siden 2019 etterforsket angrepet, og samarbeidet særlig nært med franske, britiske og ukrainske politimyndigheter i et såkalt «Joint Investigation Team» (JIT), initiert av fransk politi.
– Gjennom etterforskningen har Kripos blant annet deltatt på to aksjoner i Ukraina. Flere personer, som vi mener har en rolle i det organiserte kriminelle nettverket bak Hydro angrepet, ble da anholdt, og viktige bevis ble sikret. Det arbeides med straffeforfølgning av ulike personer i flere land, skriver de i pressemeldingen.
Det kriminelle nettverket har vært godt organisert, med klare, definerte roller og et strengt hierarki, skriver de videre.
– I tillegg til de som lager skadevaren, infiserer virksomheter, utfører angrepene og senere presser virksomhetene for penger, er det også et stort apparat for å håndtere pengene. Etterforskningen har klart å identifisere personer fra bunnen og helt opp til toppen av dette nettverket, som samlet har gjort skadeverk over hele verden for flere milliarder av kroner, skriver Kripos.