DNB slår alarm: Målrettede angrep mot bedriftskontoer – E24

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.

• DNB advarer om at svenske gjengkriminelle nå utfører målrettede svindlerangrep mot norske bedriftskontoer.
• Svindlerne går spesifikt etter privatpersoner som har tilgang til bedriftskontoer, noe som er nytt.
• I juli hadde DNB ti tilfeller med en samlet angrepssum på rundt ti millioner kroner.

Vis mer

– Fra et økonomisk perspektiv, er dette i en annen liga.

Det sier DNBs Sebastian Takle om det de mistenker er målrettet phishing-svindler mot bedriftskontoer. Han leder storbankens avdeling for finansiell cyberkriminalitet, og har sett sitt av svindler gjennom årenes løp.

Det spesielle med sakene DNB nå har oppdaget, er hvem svindlerne ser ut til å velge ut.

– Dette er noe nytt. De går målrettet etter privatpersoner som har tilgang til bedriftskontoer, sier Takle.

Kjent metode, ny form

Phishing og telefonsvindel, såkalt vishing, er i seg selv ikke uvanlig.

Bankkundene mottar gjerne en SMS, e-post eller telefonsamtale fra noen som utgir seg for å være banken eller politiet. Målet er å få kunden til å logge inn, oppgi sensitiv informasjon eller godkjenne noe med BankID.

Hva ville Haaland gjort?

I sakene DNB har undersøkt, har offeret først mottatt en vanlig phishing-melding. Deretter blir personen oppringt av noen som hevder at det er et problem med banken eller BankID.

– Det vi har hørt mye nå, er at de skal hjelpe deg med å øke sikkerheten på BankID. Da kommer de først inn i den private nettbanken og hopper videre til bedriftstilgangene, sier Takle.

Når svindlerne først har fått offeret til å følge instruksjonene deres og legitimere seg, forsøker de altså ikke bare å tømme personens egne kontoer. De går videre til kontoene personen disponerer på vegne av en bedrift. Ofte er dette kontoer med tilgang til større summer.

– Vi vet fortsatt ikke hvordan de klarer å identifisere personer med tilgang på slike kontoer, men vi er sikre på at dette ikke er tilfeldig, sier Takle.

Ti tilfeller i juli

DNB har tidligere sett enkelttilfeller der svindlere har fått tilgang til bedriftskontoer gjennom phishing av privatkunder. Det nye nå, er at DNB opplever angrepene som målrettede.

I juni hadde banken to bekreftede tilfeller hvor kriminelle fikk tilgang til bedriftskontoer gjennom phishing-metoder.

– I juli har vi hatt ti tilfeller, og metodene er like i alle tilfellene. Det virker å være fra samme miljøet, sier Takle.

Svindelforsøkene DNB har avdekket i juni og juli, har en samlet angrepssum på rundt ti millioner kroner. Det tilsvarer omtrent én million kroner per sak i snitt. I den største saken, forsøkte svindlerne å få tak i rundt fem millioner kroner.

Svenske kriminelle bak flere bedragerisaker i Norge

Angrepssummen er beløpet svindlerne har forsøkt å ta, ikke nødvendigvis det som faktisk har gått tapt.

– Disse summene vil avhenge av hvor mye penger som er tilgjengelig på konto, og en del andre faktorer. Vi stopper allerede mye av dette, sier Takle.

DNB oppgir ikke hvor mye av de ti millionene som faktisk har forsvunnet fra kontoene.

Større summer

De mulige beløpene er likevel langt høyere enn i mange tradisjonelle phishingangrep mot privatpersoner.

– Har du tilgang til en bedriftskonto, må du også være oppmerksom på den. Da risikerer du ikke bare privatkontoen din ved et innbrudd, sier Takle.

Svindelforsøk for 962 mill.

I fjor registrerte DNB bedrageriforsøk på til sammen 3,3 milliarder kroner i 2025, 30 prosent, eller 800 millioner kroner, mer enn året før. Rundt 90 prosent av forsøkene ble stoppet.

Finanstilsynets samlede statistikk viser at det ble svindlet for 962 millioner kroner gjennom kontooverføringer og kortbetalinger i Norge i 2025.

Det var 265 millioner kroner mindre enn året før. Samtidig økte svindelbeløpet kraftig i andre halvår, fra 404 millioner kroner i første halvår til 558 millioner i andre halvår.

Bankene avverget svindelforsøk for over to milliarder kroner bare i årets seks siste måneder.

Finanstilsynets tall gjelder penger som faktisk er svindlet gjennom betalingstjenester, mens DNBs tall på 3,3 milliarder kroner gjelder forsøk og dekker bankens eget trusselbilde. Tallene kan derfor ikke sammenlignes direkte.

Vis mer

DNB kjenner igjen fremgangsmåten fra Sverige.

I 2023 var banken i kontakt med det svenske politiets Nationella operativa avdelingen, kjent som Noa. Avdelingen leder og støtter svensk politi i nasjonale og internasjonale operasjoner.

– De slet med at svenske gjengmiljøer hadde begynt å gå etter bedriftsbrukere. Det syntes vi var veldig ubehagelig, og vi har holdt øye med det siden, sier Takle.

Frem til nå har DNB ikke sett et tydelig nok mønster i Norge til å slå alarm.

– Men det gjør vi nå.

Aksjefavoritter for høsten: – Sannsynligvis det neste gullegget

Takle understreker at DNB ikke har fastslått hvem som står bak de konkrete sakene banken har registrert i sommer. Det er fremgangsmåten, den systematiske utvelgelsen av ofre og likheten mellom sakene som gjør at banken mener de ikke er tilfeldige.

– Vi kjenner igjen modusen. Dette er en fremgangsmåte vi er blitt advart om fra de tunge kriminelle miljøene i Sverige.

BankID opplyser at en person som blir oppringt av noen som utgir seg for å være banken eller politiet og ber om BankID-koder eller passord, utsettes for et svindelforsøk. Rådet er å avslutte samtalen og selv kontakte banken gjennom dens offisielle kanaler.