- Siden 2019 har prisen på storfekjøtt økt med 74 prosent siden 2019, ifølge SSB. Det er langt høyere enn prisveksten og lønnsveksten generelt, som ligger på rundt 30 prosent.
- Minstepensjonist Steinar Homme mener maten er for dyr i Norge.
- Coop sier at økte kostnader gjør at bearbeiding og distribusjon av kjøttvarer har blitt dyrere. Det resulterer i høyere innkjøpspriser for dagligvarekjedene.
- Hverken Coop eller Nortura har anledning til å svare konkret på hvor prisøkning har oppstått og viser til konkurranseloven.
Vis mer
– Maten er for dyr. Jeg syns det er fælt at vi skal ha det slik her i landet, sier Steinar Homme (68) til VG.
På sin lokale dagligvarebutikk på Rauland har han tatt bilder av flere av prislappene på biff-produkter.
Kiloprisen på en indrefilet lå da på 689 kroner.
– Det er skikkelig dyrt nå, sier han.
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
– Det er priser som vanlige folk ikke har råd til.
Homme forteller at han er minstepensjonist. Ifølge han selv får han utbetalt 23.000 kroner i måneden.
Da har han ikke råd til biff så ofte lenger, sier han.
– Handler ikke det om prioriteringer da?
– Men stort sett alt i butikken er dyrt nå for tiden. Det er ikke bare kjøtt, sier han og viser også til drivstoffprisene som igjen har økt i løpet av sommeren.
74 prosent økning
Det stemmer at biffen har blitt mye dyrere de siste årene.
Statistisk sentralbyrå måler hvor mye prisen storfe- og kalvekjøttstorfe- og kalvekjøttSSBs kategori omfatter ferskt, kjølt og fryst kjøtt fra storfe og kalv – blant annet biff, stek, grytekjøtt og kjøttdeig. Bearbeidede produkter som pølser, kjøttpålegg og ferdigretter, samt innmat og kjøtt fra andre dyr, er ikke med., som blant annet biff, har økt – senest i juni 2026.
Siden juni 2019 har det vært en økning på hele 74 prosent.
Prisen på storfekjøtt har også økt betraktelig mer enn på kjøttprodukter og matvareprisene for øvrig.
Det er også langt mer enn hva prisene ellers og folks lønninger har økt:
- Prisene generelt i samfunnet har økt med 28 prosent i samme periode.
- Lønningene har i snitt økt 30 prosent i samme periode.
Mads Svennerud er seniorrådgiver ved NIBIONIBIONorsk institutt for bioøkonomi. Der forsker han blant annet på matpriser.
Han sier at inntrykket til Homme stemmer:
– Basert på de prisindeksene jeg har tilgang til, stemmer nok dette inntrykket om at biffene relativt sett har blitt dyrere.
– Hvorfor har storfekjøtt blitt dyrere enn annen type kjøtt?
– Dette er det nok en sammensatt forklaring på, som jeg dessverre ikke ønsker å spekulere for mye på.
Han peker likevel på at storfekjøtt tar lengre tid og koster mer å produsere enn blant annet kylling og svin. Økte utgifter til kraftfôr, energi, transport og arbeidskraft kan slå særlig kraftig ut for storfeproduksjonen.
Mads Svennerud
Seniorrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
Det er ikke først og fremst bonden som tjener på at prisen på storfekjøtt har økt, ifølge forskeren.
Tallene hans, som viser endringen fra juni 2019 til juni 2026, viser at prisen for vanlig forbrukere har økt betraktelig mer enn hva bøndene og slakteriene får for storfekjøttet:
- Produsentprisen (prisen bonden får for storfeet) har økt med 27 prosent.
- Engrosprisen (prisen på kjøttet ut fra slakteriet) har økt med 32 prosent.
- Forbrukerprisen (prisen kundene betaler i butikk) har derimot økt 74 prosent, som beskrevet ovenfor.
Det betyr ikke nødvendigvis at hele forskjellen har havnet hos dagligvarebutikkene, opplyser matpris-forskeren.
Etter at kjøttet forlater slakteriet, skal det blant annet skjæres opp, bearbeides, pakkes og fraktes før det havner i butikkhyllene.
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Men prisene mellom disse leddene er konfidensielle av konkurransehensyn.
– Uten å kjenne butikkenes faktiske innkjøpspriser er det umulig å si hvor i verdikjeden hele økningen har oppstått, sier Svennerud.
Coop: – Fortjenesten er liten
VG har spurt Nortura, som eier Gilde, om hvorfor Gilde-produktene som Homme har avbildet har økt langt mer enn pris- og lønnsveksten generelt.
– Det er dagligvarekjedene selv som setter prisene ut av butikk. Utover det har jeg ikke lov å kommentere priser av konkurransehensyn, svarer kommunikasjonsrådgiver Matilda Aronsson.
Det er Coop Extra som er minstepensjonist Hommes lokale dagligvarebutikk.
– Slik som kunden påpeker har alt av priser økt de siste årene. Kostnader til lønn, drivstoff og strøm gjør at også bearbeiding og distribusjon av kjøttvarer har økt kraftig, og det resulterer i høyere innkjøpspriser for Coop og de andre dagligvarekjedene, sier kommunikasjonsdirektør Harald Kristiansen.
Harald Kristiansen
Kommunikasjonsdirektør i Coop
Foto: Espen Solli
VG har spurt Coop hva de spesifikke Gilde-produktene har kostet i kjedens butikker tidligere, for å kunne stadfeste den konkrete prisøkningen. Kristiansen sier de ikke har anledning til å dele detaljerte historiske priser av hensyn til konkurranselovenkonkurranselovenSkal sikre konkurranse mellom bedrifter og forbyr blant annet prissamarbeid og annen deling av informasjon som kan svekke konkurransen..
Derfor vil ikke kjedene dele pristall
Dagligvarekjedene viser ofte til konkurranseloven når de ikke vil dele detaljerte opplysninger om priser. Begrunnelsen er ofte at slik informasjon kan være konkurransesensitiv og gi konkurrentene bedre innsyn i hvordan kjeden setter prisene sine.
Konkurranseloven forbyr samarbeid og utveksling av informasjon som kan begrense konkurransen. Det gjelder særlig opplysninger om fremtidige priser og andre planer.
Om deling av historiske priser faktisk vil være i strid med loven, avhenger imidlertid blant annet av hvor gamle og detaljerte opplysningene er og om de kan påvirke konkurrentenes fremtidige opptreden.
Harald Kristiansen i Coop svarte følgende på VGs forespørsel om historiske tall:
– Det er få aktører i dagligvaremarkedet og av hensyn til konkurranseloven kan vi ikke dele detaljerte historiske tall på enkeltprodukter.
Vis mer
Matpris-forsker Svennerud pekte på en stor forskjell mellom engrosprisenengrosprisenprisen på kjøttet ut fra slakteriet og forbrukerprisenforbrukerprisenprisen kundene betaler i butikk, men at det er usikkert nøyaktig hvor i verdikjeden økningen har skjedd.
– Hvor mye av denne prisforskjellen har havnet i lommene til Coop?
– På grunn av hensyn til konkurransen har vi ikke anledning til å svare presist på dette spørsmålet, men fortjenesten på kjøtt er liten. Dette ble bekreftet da Konkurransetilsynet, på vegne av Regjeringen, undersøkte marginutviklingen for ulike matvarer. For kjøtt konkluderes det med at dagligvarekjedenes bruttomarginerbruttomarginerForskjellen mellom det dagligvarekjeden betaler for varen, og prisen den selges for, før andre kostnader er trukket fra. var nær null, svarer Kristiansen.
– Har Coop forståelse for at disse økte prisene svir for mange forbrukere?
– Ja, det har vi full forståelse for. Coop er eid av kundene og derfor gjør vi alt vi kan for å holde prisene lavest mulig for forbruker. Overskuddet deler vi med dem i form av kjøpeutbytte, sier Kristiansen.