Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.
- Krigsutgiftene presser Russland mot lav økonomisk vekst og høy inflasjon.
- Den russiske sentralbanken forventer en vekst i BNP på mellom 0 og 1 prosent i 2026, langt lavere enn i 2023 og 2024.
- Den nåværende makroøkonomiske kursen i landet er ikke bærekraftig, hevder en rapport.
Vis mer
– De er på randen av en stagnasjonNår økonomien slutter å vokse og står stille over tid., sier Jakub M. Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) om økonomien til Russland.
Jakub M. Godzimirski
Forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
Nylig senket den russiske sentralbanken renten til 14 prosent.
– Bedriftene forventer at etterspørselen vil avta, noe som fremgår av sanntidsdataene. Når vi tar hensyn til den midlertidige reduksjonen i økonomiens kapasitet, har vi nedjustert prognosen for BNP-veksten, sa Russlands sentralbanksjef Elvira Nabiullina, ifølge Euronews.
Dette forventer Russlands sentralbank av økonomien i år:
- BNP-vekst på 0 til 1 prosent
- Prisvekst mellom 6 og 7 prosent
Den nåværende makroøkonomiske kursen i landet er ikke bærekraftig, hevder en rapport fra Kiel-instituttet for verdensøkonomi utgitt i juni.
«Den russiske økonomien har ikke kollapset, men de strukturelle grunnmurene har smuldret opp raskere enn overskriftstallene viser», skrives det i rapporten.
– Klarte seg overraskende bra
Den forventede BNP-veksten er langt lavere enn i 2023 og 2024.
– Den russiske økonomien klarte seg overraskende bra de første årene etter krigen mot Ukraina begynte, sier Godzimirski.
Han peker blant annet på et stort behov for å produsere det som trengs for å kunne fortsette krigen, men «krigsøkonomien» kan bare blomstre i korte perioder, ifølge Godzimirski.
– Når man produserer ting som skal sendes til fronten for å bli ødelagt, bidrar det ikke til utviklingen av økonomien på lang sikt.
– Betales av folk flest
Høyt offentlig forbruk holder liv i forsvarssektoren. Samtidig stagnerer den sivile sektoren, med nesten stillestående mengder faste investeringer og det laveste handelsvolumet på 15 år, står det i rapporten fra Kiel-instituttet.
Godzimirski peker på at den russiske statskassen nå får en økt andel penger fra den samme forsvarsindustrien, men også fra en økning i moms og skatter, samt et mer effektivt innkrevingssystem.
En kvinne går forbi et kjøpesenter, som ligger ved Moskva internasjonale forretningssenter. Foto: Ramil Sitdikov / Reuters / NTBVis mer
– For noen år siden var det slik at bortimot 50 prosent av Russlands statsinntekter kom fra petroleumssektoren. I dag er det mellom 20 og 30 prosent som kommer fra sektoren, sier Godzimirski.
– Indre gjeld
Godzimirski peker på at krigsrelaterte utgifter bidrar til at den russiske økonomien går med et årlig underskudd.
Budsjettunderskuddet var på 2,5 prosent av BNP i første halvår. Dette er 1,7 ganger høyere enn samme periode i fjor, ifølge Reuters.
– Det betyr at Russland opparbeider seg en slags indre gjeld, sier Godzimirski.
Landets finansdepartement, som må finansiere krigen, stanset forrige uke salget av statsobligasjoner, etter mislykkede auksjoner. Årsaken var at bankene krever stadig høyere renter, ifølge Politico.
Ifølge Janis Kluge, seniorforsker ved the German Institute for International and Security Affairs, utgjorde militærutgifter rundt 46 prosent av det totale budsjettet til Russland i første kvartal.
Han skriver i et innlegg på tjenesten Substack at stengingen av Hormuzstredet vil øke inntektene i år, men at effekten sannsynligvis vil bli nokså begrenset, og langt fra det Russland trenger.
Fryser prisen
I 2022 innførte EU pristak på olje sammen med G7-landeneUSA, Storbritannia, Tyskland, Canada, Frankrike, Italia og Japan.. Pristaket gir aktører kun tillatelse til å tilby sjøtransport og tilhørende tjenester for russiske olje dersom disse selges til eller under de gjeldende pristakene.
Godzimirski sier at pristaket på olje skal fungere som en slags «break-even» pris.
Nye sanksjoner som EU-medlemmene ble enige om i forrige uke inkluderer en pause i den automatiske justeringen av pristaket på olje frem til 15. juli 2027, noe som fryser prisen på 44,1 dollar fatet. Formålet er å sikre at Russlands inntekter fra oljesalg holdes nede.
Pristak settes opprinnelig hver sjette måned, men etter stengningen av Hormuzstredet ville pristaket kunne ha gått opp til 58 dollar fatet, noe som kommisjonen så på som uakseptabelt, ifølge Euronews.
– EU prøver å sørge for at Russland får såpass lave priser at landet ikke kan fortsette krigen.
Klart å omgå sanksjonene fra EU
En av grunnene til at russisk økonomi likevel har gjort det overraskende bra de første krigsårene, er at Russland i stor grad har klart å omgå EUs sanksjoner ved å finne nye markeder, ifølge Godzimirski.
Dette inkluderer blant annet en styrking av de økonomiske båndene til Kina og en styrket tilstedeværelse på det indiske oljemarkedet.
Han peker på at India har blitt den nest største mottageren av russisk olje etter at krigen brøt ut. Tyrkia har også blitt en større eksportdestinasjon.
En motorsykkel i New Delhi passerer en plakat som avbilder Russlands president Vladimir Putin og Indias statsminister Narendra Modi. Foto: SAJJAD HUSSAIN / AFP / NTBVis mer
EUs andel av russisk eksport har falt fra omtrent 38 prosent før krigen til syv prosent. Kina står nå for 35 prosent av Russlands samlede utenrikshandel, ifølge rapporten fra Kiel-instituttet.
Russland har blitt stadig mer avhengig av Kina. Begge landene høstet konkrete fordeler av partnerskapet, men det er likevel ikke en allianse mellom likeverdige partnere, og Kina opparbeider seg strukturelle fordeler, hevder rapporten.
Russisk energiinfrastruktur
Russlands oljeproduksjon ser ut til å falle med rundt 3 prosent i år, som følge av ukranianske angrep mot energiinfrastruktur, opplyste Det internasjonale energibyrået (IEA) nylig, ifølge Reuters.
Angrep på oljeraffinerier har ført til mangel på olje i flere russiske regioner, ifølge Euronews.
Droneangrep retter seg også mot andre mål. Ukraina angrep blant annet distribusjonssentre til Wildberries, det største netthandelsselskapet i Russland, ifølge Politico. Foto: AP / NTBVis mer
Godzimirski sier at Ukraina lenge har visst at angrep på russisk energiinfrastruktur har politiske og økonomiske konsekvenser, og har utviklet langtrekkende droner for å ramme russiske olje- og gassanlegg dypt inne i Russland.
Mindre plass til sosiale programmer
Godzimirski mener det er viktig å se på hvordan disse krigsrelaterte behovene og utgiftene kommer til å påvirke relasjonen mellom den politiske makteliten og befolkningen.
– Inntekter som kom fra energisektoren, var med på å dekke forskjellige typer samfunnsrelaterte programmer.
– Når de krigs- og sikkerhetsrelaterte utgiftene spiser bortimot 40 prosent av statsbudsjettet, er det mye mindre igjen til disse sosiale programmene.
– Det kan by på en del legitimitetsproblemer for det russiske regimet.