USAs sentralbanksjef vil bruke eksterne eksperter til å forbedre Feds pengepolitikk. Sjeføkonom tviler på at noen få professorer vil revolusjonere sentralbanken.

Fed-sjef Kevin Warsh har opprettet fem arbeidsgrupper som skal gjennomgå sentrale deler av pengepolitikken.Fed-sjef Kevin Warsh har opprettet fem arbeidsgrupper som skal gjennomgå sentrale deler av pengepolitikken. Foto: Evelyn Hockstein / Reuters / NTBVis merBilde av Mikkel Rildå Vågen

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.

  • Kevin Warsh oppretter fem arbeidsgrupper med eksterne eksperter for å forbedre Feds pengepolitikk.
  • Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen mener Norges Bank ikke trenger å kopiere grepet, siden de allerede bruker eksterne evalueringer.
  • Olsen tviler på at noen få professorer kan revolusjonere sentralbanken eller senke inflasjonen.

Vis mer

Den nye sentralbanksjefen i USA, Kevin Warsh, har opprettet fem arbeidsgrupper som skal gå gjennom sentrale deler av den amerikanske sentralbankens (Fed) pengepolitikk.

Gruppene skal se på kommunikasjon, balansepolitikk, datagrunnlag, produktivitet og arbeidsplasser, og hvordan Fed reagerer på det som driver inflasjonen. De ledes av eksterne økonomer, næringslivsledere og tidligere sentralbankfolk, med støtte fra ansatte i Fed.

Les også

Disse shippingaksjene har størst oppside

Men Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen ser ingen åpenbar grunn til at Norges Bank bør kopiere grepet.

– Norges Bank har opp gjennom tiden i stor grad brukt eksterne evalueringer på ulike områder. Jeg føler ikke at det er noe stort behov for at Norges Bank må gjøre noe tilsvarende, sier Olsen.

Han mener det først må være klart hvilket problem arbeidsgruppene skal løse.

– Man må jo alltid spørre seg hva som er motivet og bakgrunnen for at Warsh setter ned disse gruppene. Hva er det de mener ikke fungerer?

Senker ikke inflasjonen

Arbeidsgruppene kommer samtidig som prisveksten fortsatt ligger over sentralbankenes mål, både i USA og Norge.

Olsen har likevel liten tro på at gruppene i seg selv vil bidra til å få inflasjonen eller renten ned.

– Om de kan senke inflasjonen? Det tror jeg ikke.

Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen ser ingen åpenbar grunn til at Norges Bank bør kopiere Fed-grepet.Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen ser ingen åpenbar grunn til at Norges Bank bør kopiere Fed-grepet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTBVis mer

En av gruppene skal gjennomgå hvordan Fed forstår og reagerer på det som driver inflasjonen. Olsen peker på at sentralbanker og forskere allerede bruker mye tid på å vurdere hvilke inflasjonsmål og indikatorer som fungerer best.

– Pengepolitikken og praksisen opererer ikke i et vakuum. Sentralbankene og forskerne utfordrer sin egen praksis hele tiden og forsøker å bruke de beste verktøyene og indikatorene.

Viser til norsk håndbok

Olsen trekker frem «Norges Banks håndbok i pengepolitikk», som samler forskning, internasjonal praksis og bankens egne vurderinger av blant annet inflasjon, modeller, datagrunnlag og rentebanen.

– Den illustrerer mye av det som tas opp i disse arbeidsgruppene, sier han.

Håndboken er ikke en ekstern evaluering, men Norges Bank har tidligere hentet inn eksterne fagfolk for å vurdere blant annet modeller, beslutningsprosesser og kommunikasjon. I tillegg gjennomfører Norges Bank Watch en årlig, uavhengig evaluering av pengepolitikken.

Olsen utelukker ikke at det kan være behov for nye gjennomganger.

– Det kan godt hende at det er på tide å gjøre noen nye slike ting. Men det synes jeg Norges Bank og norske behov bør styre, ikke hva sentralbanken i USA gjør.

Spørsmål ved motivene

Olsen tror ikke arbeidsgruppene i seg selv svekker Feds uavhengighet. Det er fortsatt Feds rentekomité som tar beslutningene.

Han mener likevel det er relevant å spørre hvorfor akkurat disse ekspertene er valgt, og hva Warsh ønsker å få ut av arbeidet.

– Det kan godt være at dette bare er en helt åpen og fin prosess. Men det er håndplukket ut noen mennesker her, og Warsh har ganske sterke oppfatninger om blant annet AI og arbeidsmarkedet.

– Om han håper at noen eksterne skal underbygge det han allerede tenker, vet jeg ikke.

En av arbeidsgruppene skal se på hvordan kunstig intelligens og annen ny teknologi påvirker produktivitet, arbeidsplasser og inflasjon.

Olsen mener gruppen kan belyse mulige utfall, men ikke fastslå hvordan AI vil endre økonomien.

– Vil AI ta mange jobber eller skape mange jobber? Vil det først og fremst gi økte investeringer og høyere inflasjon, eller vil det på sikt gi økt produktivitet og lavere inflasjon? Dette vet vi ikke.

Han har derfor liten tro på at eksterne eksperter vil snu opp ned på hvordan Fed arbeider.

– Det sitter veldig mange dyktige mennesker i Fed-systemet. At det skal komme to–tre professorer og revolusjonere ting, har jeg liten tro på.