Trafikkulykker, Politikk | Slår alarm: Veiene tar menneskeliv

(Nettavisen): I det store flertallet av alvorlige ulykker i Norge, er det føreren som får skylda. De vanligste forklaringene er fart, rus og en dårlig sjåfør.

Mindre kjent er det at Statens vegvesens egne analyser viser at i 30 prosent av dødsulykker, er veiens standard medvirkende årsak til at det endte tragisk.

Folk flest har opplevd det selv

Og ifølge en en gjennomført av Infact for KNA, har bilister flest opplevd situasjoner som er direkte knyttet til veiens standard.

Situasjonen er spesielt ille i Nord-Norge, der hele 3 av 4 sier at de selv har opplevd dette.

KNA har sett nærmere på ulykkesstatistikken, og funnet ut at det er en klar sammenheng:

Mens det har vært en nedgang i drepte og hardt skadde i resten av landet, har tallet i Nord-Norge økt litt.

Fylkesveiene er verst

– I 2023 sa Riksrevisjonen at det er alvorlig og uakseptabelt at tilstanden på veiene medvirker til 30 dødsulykker i året. Det er vi i KNA enige i. Vi trenger et krafttak for tryggere veier, sier KNAs kommunikasjonssjef Tor Valdvik til Nettavisen.

– I Nord-Norge er veien, mer enn noe annet sted, selve livsnerven for befolkningen. Folk kjører langt til jobb, skole, sykehus og fritidsaktiviteter, sier han.

Som de fleste bilister vet, er det ikke på de store riksveiene standarden er det største problemet: Det er fylkesveiene som i størst grad har forfalt. Fylkene har ansvaret for rundt halvparten av landets veier, og har ikke hatt økonomi til å vedlikeholde det.

– Utviklingen er særlig bekymringsfull på fylkesveiene i Nord-Norge, der antallet drepte og hardt skadde har økt med om lag 19 prosent fra første til siste femårsperiode, sier Valdvik.

– Moralsk og etisk uakseptabelt

KNA mener det bør bekymre politikerne flertallet nå mener veistandarden er en fare for trafikksikkerheten.

– Det er indikasjoner på at vi har et klasseskille i trafikksikkerhetsutviklingen, der den går i positiv retning i store deler av landet, men i negativ retning i Nord-Norge. Stortinget har vedtatt en nullvisjon som slår fast at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller hardt skadd i trafikken, sier Valdvik.

– I lys av dette er det like moralsk og etisk uakseptabelt at politikerne med åpne øyner ser på at vedlikeholdsetterslepet øker for hvert år som går, og særlig på fylkesveiene og særlig i Nord-Norge.

Svar fra statsråden

Fra regjeringen er beskjeden klar: Staten gjør sitt for å løse problemet, selv om dette er fylkeskommunenes ansvar:

– Vedlikeholdsbehovet på fylkesveinettet er stort og langsiktig, og krever prioriteringer både nasjonalt og regionalt. Statens samlede overføringer til fylkeskommunene er styrket de senere årene, noe som gir bedre grunnlag for vedlikehold, sier statssekretær Cecilie Knibe Kroglund (Ap) til Nettavisen.

– Vedlikeholdsbehovet varierer geografisk, og forholdene i Nord‑Norge er ofte krevende på grunn av klima, avstander og et betydelig etterslep. Samtidig påvirkes ulykkesutviklingen av flere faktorer, som trafikkmengde, kjøretøy, vær og føreradferd, sier hun.

Statssekretær Cecilie Knibe Kroglund i Samferdselsdepartementet.
Foto: JONATHAN NACKSTRAND

Hun påpeker at i den nye nasjonale transportplanene som gjelder for 2025-2036 har langt mer penger til fylkesveier enn tidligere, i tillegg til at fylkenes fri inntekter er økt

– I 2024 brukte fylkeskommunene nær 25 milliarder kroner på drift, vedlikehold og investeringer på fylkesveinettet, noe som viser at samferdsel er høyt prioritert. Trafikksikkerhet er høyt prioritert, og nullvisjonen gjelder også for fylkesveiene, som generelt har høyere ulykkesrisiko enn riksveiene.

– Fylkeskommunene må selv vurdere prioriteringene innenfor sine rammer, mens regjeringen har styrket fylkeskommunenes inntekter, også med midler som bidrar til bedre veiformål, avslutter hun.