- Allan Rasmussen ble alvorlig syk av kjøttetende bakterier og har gått gjennom 16 operasjoner.
- Fire år senere er han fortsatt ofte på sykehuset, og infeksjonen har ført til flere helseproblemer.
- Han ønsker nå å amputere beinet for å få tilbake livskvaliteten.
- Kona Monica beskriver hvordan familien er påvirket og at hun savner en normal hverdag.
Vis mer
Allan Rasmussen (56) gikk tur gjennom Kjørbo i Bærum sammen med familien. Han var frisk, aktiv og vant til å være i bevegelse.
Noen timer senere hadde det venstre beinet hovnet opp. Feberen steg til 39 grader. Smertene ble stadig sterkere.
En infeksjon med hvite stafylokokkbakterier hadde begynt å ødelegge vevet i beinet.
Nesten fire år senere er han mer på sykehuset enn hjemme.
– Jeg er redd for å dø.
Allan får flere ganger tårer i øynene når han ser tilbake på de siste fire årene. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / VG
VG møter Rasmussen i femte etasje på Bærum sykehus.
Han husker den første innleggelsen godt.
Det var 23. september 2022.
Den da 51 år gamle Rasmussen merket raskt at noe var galt. Kona, Monica Cathrin, ringte ambulansen, som kjørte ham til akuttmottaket.
– Jeg visste at dette var annerledes. At det var noe alvorlig galt, sier han.
Allan har mistet muskler i foten som gjør at han ikke klarer å bøye den, derfor klarer han ikke lenger stå på flat fot. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / VG
Likevel ble han sendt hjem etter noen timer. Rundt 14 timer senere var smertene og hevelsen blitt verre. Da tok han taxi tilbake til sykehuset.
– Fra jeg kom inn døren, gikk det veldig raskt. Plutselig lå jeg på operasjonsbordet.
Operert 16 ganger
Operasjonen skulle bli den første av 16 inngrep i løpet av tre måneder.
For hver operasjon måtte legene fjerne mer av det infiserte og ødelagte vevet i venstre bein. Bit for bit ble store deler skåret bort.
I september er det fire år siden den første innleggelsen. Siden den gang har Rasmussen vært tilbake på sykehuset en rekke ganger, ofte rundt én gang i måneden.
Han har fått gjentatte infeksjoner, hatt blodpropp to ganger i skulderen, høyt blodsukker og fått flere andre helseproblemer som følge av den første infeksjonen.
Slik ser beinet til Allan Rasmussen ut i dag. Nå er han igjen innlagt på sykehus med en ny infeksjon. Foto: Privat
Fortsatt er det ingen klar ende i sikte.
– Noen ganger ser jeg tilbake på det første besøket og tenker: Hva om jeg ikke hadde blitt sendt hjem og de hadde tatt tak i infeksjonen med en gang? Kanskje alt kunne vært annerledes da.
Vil amputere
Da VG møter ham, er han igjen innlagt på grunn av en infeksjon i det samme beinet.
– Etter den første operasjonen sa legene at de hadde fått bort hele infeksjonen. De mente de hadde funnet en behandling som gjorde at jeg kunne beholde beinet.
Da lokalavisen Budstikka intervjuet Rasmussen i 2023, fortalte han at han var glad for å ha sluppet amputasjon.
Slik tenker han ikke lenger.
– Jeg har tryglet om å få amputert beinet.
Men før en amputasjon kan vurderes, må legene være sikre på at det ikke er en aktiv infeksjon i området.
Dermed må han vente.
Allan er utslitt av de hyppige sykehusinnleggelsene og håper at en amputasjon kan gi ham en bedre hverdag. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / VG
Rasmussen har konstante smerter hele døgnet. Samtidig forsøker han å begrense bruken av sterke smertestillende medisiner fordi han er redd for å bli avhengig.
Fortvilelsen har til tider vært overveldende.
– Jeg har tenkt: «Hva om jeg bare legger beinet foran en buss og lar den kjøre over det?» Kanskje de endelig hadde amputert det da.
Han er også redd for hva den neste infeksjonen kan føre til.
Allan forteller at han har flere ganger vært redd for at han er nær døden de siste fire årene. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / VG
– Jeg har tenkt mange ganger: Når er det min tur?
Kan være dødelig
Da Rasmussen ble syk, hadde han et sår under foten.
– Det er en tur vi har gått mange ganger. Det skjedde ingenting unormalt, og jeg aner ikke hvordan jeg kom i kontakt med bakteriene, sier han.
Bærum sykehus opplyser til VG at den første infeksjonen var forårsaket av hvite stafylokokker. Bakteriene finnes naturlig på huden og slimhinnene hos mennesker, men kan føre til infeksjon dersom de trenger inn i kroppen gjennom et sår, kutt eller medisinsk utstyr.
Det er ikke kjent nøyaktig hvordan bakteriene kom inn i Rasmussens fot.
Rasmussen er en av få som har blitt rammet av en bløtdelsinfeksjonen. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / VG
VG har spurt Bærum sykehus om hvorfor Rasmussen ble sendt hjem etter første besøk.
Klinikkdirektør Trine Olsen kommenterer ikke Rasmussens tilfelle spesifikt, men understreker på generelt grunnlag at nekrotiserende bløtvevsinfeksjon er en alvorlig tilstand som kan være vanskelig å oppdage tidlig.
– Ved mistanke er rask kirurgisk behandling og antibiotika avgjørende. I akutte tilfeller kan amputasjon være nødvendig for å få kontroll over infeksjonen og redde liv, sier Olsen.
Dersom amputasjon vurderes senere i sykdomsforløpet, må det ifølge sykehuset gjøres en grundig og individuell medisinsk vurdering.
– Pasienter som ønsker en ny gjennomgang av diagnostikk eller behandling, kan kontakte sykehuset. Dersom en pasient mener å ha fått feil eller mangelfull helsehjelp, kan pasienten også klage til Statsforvalteren, fortsetter klinikklederen.
– Livet kom aldri til å bli det samme
Også for kona Monica Cathrin Rasmussen (50) ble livet snudd på hodet.
Hun og Allan har vært partnere i snart 25 år.
– Jeg gikk fra å ha en sterk mann som alltid var aktiv og sosial, til en mann som plutselig var helt avhengig av hjelp.
Monica Cathrin og datteren Camilla besøker Allan under den siste sykehusinnleggelsen. Han forteller at besøkene deres hjelper ham gjennom de tyngste dagene. Foto: Privat
Hun husker fortsatt den korte meldingen hun fikk fra sykehuset:
«Jeg skal opereres.»
– Jeg visste ingenting om hvorfor han skulle opereres, eller hva legene skulle gjøre.
Monica har erfaring fra helsevesenet. Da hun så ektemannen etter den første operasjonen, forsto hun raskt alvoret.
– Jeg så på beinet og tenkte: «Han kommer til å være avhengig av hjelpemidler resten av livet.»
Før Allan ble syk, var han og datteren Camilla ofte på tur og reiste på ferier sammen. Det er en hverdag familien savner i dag. Foto: Privat
Sammen har paret en datter, 22 år gamle Camilla. Hun har en funksjonsnedsettelse og epilepsi og trenger mye oppfølging. Hun har også vært mye inn og ut av sykehuset gjennom livet.
Monica var allerede omsorgsperson for datteren. Siden 2022 har hun også tatt på seg ansvaret for å hjelpe ektemannen.
Både Allan og Monica beskriver datteren som et lys i de vanskeligste årene.
– Camilla og jeg forstår hverandre på en helt egen måte. Noen ganger holder det at vi ser på hverandre for å vite at den andre ikke har det bra, sier Allan.
Monicas hverdag handler i stor grad om å ta vare på ektemannen og datteren. Samtidig har hun egne helseproblemer som hun ofte må skyve til side.
– Jeg har opplevd mye motgang i livet. Det har gjort meg sterk. Jeg har lært å ikke bry meg så mye om hva andre tenker. Jeg forsøker å fokusere på her og nå og ta én uke av gangen, sier Monica.
Allan og Monica Cathrin giftet seg i 2023, året etter at Allan ble alvorlig syk. Foto: Privat
Hun savner å ha mannen hjemme. De hyppige sykehusinnleggelsene gjør det vanskelig å planlegge hverdagen.
– Jeg går rundt med en konstant uro. Mentalt er det ekstremt hardt både for Allan og for meg.
Da Allan Rasmussen ble intervjuet i 2023, håpet han fortsatt å komme tilbake i jobb. Han opplevde at formen gradvis ble bedre.
I dag har optimismen forsvunnet.
– Nå vet jeg at jeg aldri kommer tilbake i jobb.
Lyset i enden av tunnelen for Allan er amputasjon. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / VG
Det neste steget er å få vurdert om beinet kan amputeres. Rasmussen håper å få en konsultasjon i løpet av høsten.
For ham handler ønsket om amputasjon om muligheten til å få tilbake deler av livet han mistet.
– Jeg savner å gå tur med familien. Jeg savner å være sosial med venner og å kunne jobbe. Jeg savner å gå på butikken uten hjelp.
Han blir stille et øyeblikk.
– Mest av alt savner jeg å leve uten konstante smerter.