Debattinnlegg
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Billettene til festivalene i Haugesund har blitt så dyre at kultur er i ferd med å bli ren luksus.
Samtidig som festivalpassene selges for tusenvis av kroner, opplever man en dyrtid hvor mange knapt har råd til pålegg på maten. Høye renter og økte levekostnader gjør at både unge og voksne i Haugesund må snu på krona. Når Vangenfestivalen krever nesten 2.000 kroner for et festivalpass, og Sildajazzen øker prisen på sitt nye pass til over 1.260 kroner, blir kulturen en luksusvare.
For en vanlig familie eller en student betyr dette harde økonomiske prioriteringer. Mange må rett og slett bli sittende hjemme.
Kontrasten til festivalenes egne regnskaper er spesiell. Sildajazz gikk ut av fjoråret med et solid overskudd på nesten 2,1 millioner kroner. Likevel skrus altså prisene opp for publikum. At ledelsen argumenterer med at de må bygge økonomisk buffer etter tidligere tøffe år, er forståelig fra et bedriftsperspektiv. Men er det riktig at publikum, i en allerede trang økonomisk tid, skal ta hele denne regningen alene?
Man ser også en uheldig trend hvor hvem man jobber for, eller hvor man har banken din, bestemmer kulturopplevelsen. Har man ikke råd til fullpris, er man avhengig av subsidierte billetter gjennom riktig fagforbund eller lokalbank. Kultur skal samle byen, ikke splitte folk etter lommeboken.
Dersom Haugesund skal fortsette å være en levende kulturby for alle, må arrangørene passe på at de ikke priser ut sitt eget grunnfjell: lokalbefolkningen.