Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.
- USA og Japan har grepet inn i valutamarkedet for å styrke yenen, etter kraftig svekkelse av den japanske valutaen.
- Intervensjonen har gitt yenen et løft, men strateg peker på at effekten kan være midlertidig.
- Japan har hevet styringsrenten til 1 prosent. Den svake yenen skaper også frykt for importert inflasjon i kjølvannet av høyere importerte energipriser.
Vis mer
– Det man har av forskning på valutaintervensjoner, viser at det som regel kun har en midlertidig effekt, sier Magne Østnor.
Magne Østnor
Valutastrateg ved DNB
Han har et inntrykk av at effekten av USAs koordinerte kjøp av den japanske yenen sammen med Japan, en såkalt valutaintervensjon, vil være ganske begrenset.
Den amerikanske presidenten Donald Trump bekreftet støttekjøpet på søndag, ifølge The New York Times.
Før intervensjonen hadde yenen ikke vært svakere på 40 år. Mandag ettermiddag handles en amerikansk dollar for rundt 156,6 yen, ned fra rundt 163,7 en uke tidligere.
Det er spekulanter som må stå bak svekkelsen hvis det skal ha en mer varig effekt, mener Østnor.
– Om svekkelsen er basert på en mer fundamental analyse, at man i Japan mener japansk økonomi trenger en svakere valuta, så er dette nærmest dømt til å mislykkes, sier han.
– Ganske pussig
Den amerikanske finansministeren Scott Bessent har sagt at han mener den japanske yenen virker veldig undervurdert, ifølge Reuters. Østnor peker på at det ikke er et eksakt regnestykke som viser om en valuta er under- eller overvurdert.
– Du kan like gjerne hevde at dette er en nødvendig korreksjon etter år hvor Japan har hatt lav vekst. De har en uheldig populasjonsutvikling, altså eldes arbeidsstyrken kraftig i Japan. Det kan også sies at de trenger en svakere yen for å opprettholde konkurranseevnen.
Valutastrategen peker på at USA har vært kritiske når andre land har intervenert i valutamarkedet.
– USA har lenge vært på den banehalvdelen hvor man sier at markedet skal bestemme prisen i valutamarkedet.
Han stusser over at USA valgte å selge euro i stedet for dollar for å kjøpe yen.
– Det er også ganske pussig, sier Østnor.
– Hvis man i det hele tatt skal ha håp om at intervensjoner fungerer, så må du få markedet til å tro at du mener det så sterkt at du er villig til å gjøre nærmest hva som helst.
– Tidligere sett noen episoder
Det er fortsatt usikkert hvor mye yen USA har kjøpt, men oppgangen er større enn ved tidligere oppkjøp, ifølge Bloomberg.
I 1998 ble det også gjort et koordinert oppkjøp etter at landet opplevde en periode med kraftige verdifall. I 2011 var det derimot et koordinert salg, da landet forsøkte å svekke en uvanlig sterk yen, ifølge The New York Times.
– Ellers så tilhører egentlig slike koordinerte intervensjoner en litt annen tid. En tid da valutakurser ikke var flytende, men styrt av sentralbankene rundt omkring i verden, sier Østnor.
Japan alene skal ha brukt rundt 53 milliarder dollar torsdag, ifølge Bloomberg.
– Japan har en begrenset mengde valutareserver. Når man ønsker å styrke sin egen valutakurs, så må de bruke det de har av valutareserver for å kjøpe sin egen valuta, sier Østnor.
– Det hadde vært veldig mye enklere om det hadde vært motsatt, for da kunne sentralbanken ha trykket nye japanske yen som de kunne ha solgt, sier Østnor.
Kan øke amerikanske lånekostnader
Japan er den største utenlandske innehaveren av amerikanske statsobligasjoner. Japanske salg av disse obligasjonene for å finansiere kjøpet av yen kan være dårlig nytt for USA.
– Her ligger det et element av selvopprettholdelse. Urolige markeder, drevet av potensielt ekspansiv finanspolitikk fra Japan, kan spre seg til det amerikanske markedet for statsobligasjoner og dermed destabilisere dollaren, sier Louise Loo, leder for Asia-økonomi hos Oxford Economics, til CNBC.
En svakere yen kan også føre til høyere inflasjon, og da kan den japanske sentralbanken vurdere å sette en høyere rente.
Innenlandske investorer kan i så fall bli fristet av høyere japanske obligasjonsrenter til å flytte penger ut av amerikanske statsobligasjoner og tilbake til japanske aktiva, ifølge The New York Times.
Det kan øke lånekostnadene i den amerikanske økonomien.
Scott Bessent skriver på X at USA ikke vil nøle med ytterligere inngrep.
Trump har også gjentatte ganger tatt til ordet for at en for sterk dollar skader amerikanske eksportører, ifølge The New York Times.
Samtidig har USA en sterk interesse for å beholde dollaren som verdens dominerende reservevaluta.
Avhengig av energiimport fra Midtøsten
En svak yen er positiv for japansk eksport, men den skaper også frykt for importert inflasjon i kjølvannet av høyere importerte energipriser.
Landet er svært avhengig av energiimport fra Midtøsten, der konflikten har ført til høyere energipriser.
I juni hevet landets sentralbank styringsrenten til 1 prosent, det høyeste siden 1995.
Japans statsminister Sanae Takaichi er en tilhenger av den økonomiske politikken under Shinzo Abe, ofte kalt «Abenomics».
Denne består av tre hovedpilarer:
- En økning i statlige investeringer
- Massiv innsprøyting av penger
- Strukturelle reformer
Slike prioriteringer kan bli vanskeligere å finansiere ved høyere rente.