• Ekteparet Bente Bråthen og Erik Lillebye sov i bilen da begge heisene i bygget deres stoppet.
  • De ringte etter hjelp fra Atech AS, brannvesen og politi, men ingen kunne bistå.
  • Advokat mener ansvarsforholdet er uklart, men situasjonen bør håndteres bedre av samfunn og sameie.

Vis mer

Klokken 22.30 lørdag kveld.

Inne i en kald varebil i et parkeringshus på Jessheim sitter ekteparet Bente Bråthen (71) og Erik Lillebye (75). De har akkurat kommet hjem etter en hyggelig kveld med gode venner.

Begge sitter i rullestol. Leiligheten deres ligger i tredje etasje. Men de kommer seg ikke hjem.

Begge heisene i bygget er ute av drift.

Ekteparet har vært avhengige av heis store deler av livet. De forteller at de alltid har funnet en løsning – helt til nå.  Foto: Hallgeir Vågenes / VGEkteparet har vært avhengige av heis store deler av livet. De forteller at de alltid har funnet en løsning – helt til nå. Foto: Hallgeir Vågenes / VG– Totalt hjelpeløs

Ekteparet prøver å få hjelp. Først ringer de Atech AS.Atech AS.Service- og installasjonsselskap som kontrollerer anlegget. Så brannvesenet. Politiet. Naboer.

Men det er ingen hjelp å få.

Timene går. Varebilen blir kaldere.

Da VG møter ekteparet noen dager senere, henger fortsatt lukten fra natten igjen i bilen.  Foto: Hallgeir Vågenes / VGDa VG møter ekteparet noen dager senere, henger fortsatt lukten fra natten igjen i bilen. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

De får ikke sove. De kommer seg ikke inn i leiligheten. Og de kommer seg ikke på toalettet.

– Jeg kan ikke bare gå ut av garasjen, gå rundt et hjørne og tisse. Jeg må bruke min egen do eller en annen tilpasset do. Det er jævlig dårlig med handikaptoaletter ute her. Hva gjør du da? Du pisser på deg, sier Erik Lillebye.

Men det er ikke den eneste bekymringen.

Erik har hatt hjerteinfarkt og tar hjertemedisin hver kveld. Medisinene ligger igjen i leiligheten.

– Jeg fikk ikke tatt dem den kvelden. Da jeg våknet morgenen etter, følte jeg meg ordentlig dårlig. Om det skyldtes at jeg hoppet over medisinene, vet jeg ikke.

– Dette må være første gang i mitt liv at vi har følt oss totalt hjelpeløse, sier ekteparet.

Erik Lillebye tar fire hjertemedisiner hver kveld. – De er livsviktige, sier han.  Foto: Hallgeir Vågenes / VGErik Lillebye tar fire hjertemedisiner hver kveld. – De er livsviktige, sier han. Foto: Hallgeir Vågenes / VGBygget for et liv i rullestol

Dette er et ektepar som til vanlig klarer seg godt på egen hånd. Leiligheten er universelt utformet og tilpasset et liv i rullestol.

Kjøkken, bad og dører er bygget om.

Leiligheten er spesialtilpasset ekteparets behov.  Foto: Hallgeir Vågenes / VGLeiligheten er spesialtilpasset ekteparets behov. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Men denne kvelden hjalp ingen av tilpasningene.

– Vi er kreative mennesker og pleier å finne løsninger. Men denne gangen fantes det ingen løsning.

Hvordan kunne dette skje?

Tidligere på kvelden hadde en automatisk brannalarm blitt utløst i sameiet.

Heisene i sameiet er koblet til brannalarmanlegget og ble derfor satt ut av drift.

Brannalarmanlegget satte heisene ut av drift.  Foto: Hallgeir Vågenes / VGBrannalarmanlegget satte heisene ut av drift. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Da ekteparet kom hjem, startet derfor en desperat jakt på hjelp.

  • 23.18: Bente og Erik ringer Atech AS, som har kontrollansvaret for brannalarmanlegget. De får beskjed om at ingen kan rykke ut den kvelden. Sameiet har ikke en døgnbemannet serviceavtale.
  • 23.22: De ringer brannvesenet. Brannvesenet sier de ikke kan bære ekteparet opp i leiligheten, og viser til en sikkerhetsvurdering.
  • 23.38: De kontakter politiet. Politiet har heller ikke mulighet til å hjelpe dem inn i leiligheten, men råder ekteparet til å ta inn på hotell.
  • 08.56, morgenen etter: Ekteparet har fortsatt ikke kommet seg opp i leiligheten. De kontakter hjemmesykepleien. To ansatte kommer til stedet, men har ikke lov til å løfte dem og kan derfor ikke hjelpe.

Les mer utfyllende svar fra partene lenger ned i saken.

– Vi ringte de fleste, bortsett fra kongen, sier Erik Lillebye.

Noen naboer kom ned med kaffe og fyrstekake. En kortvarig glede. Ellers ble de sittende i varebilen hele natten.

Alene.

– Jeg stiller meg spørsmålet: Hvilke rettigheter har vi? Det må jo være noen som står til ansvar for slike situasjoner, sier Lillebye.

– Ingen bør havne i en slik situasjon, sier ekteparet.  Foto: Hallgeir Vågenes / VG– Ingen bør havne i en slik situasjon, sier ekteparet. Foto: Hallgeir Vågenes / VGIkke nødvendigvis én ansvarlig

VG har fått advokat Tor Omar Heyerdahl Nyquist i Advokatfirmaet Lippestad AS til å vurdere saken.

Han mener det er vanskelig å peke på én klar juridisk ansvarlig.

– I utgangspunktet har sameiet en alminnelig vedlikeholdspliktalminnelig vedlikeholdspliktSameiet har et generelt ansvar for å vedlikeholde bygget og fellesarealene, inkludert heisen. for både innvendige og utvendige fellesarealer. Det innebærer også et ansvar for at heisen er i driftssikker stand, og at vedlikehold, ettersyn og reparasjoner utføres.

Bilde av Tor Omar Heyerdahl NyquistTor Omar Heyerdahl Nyquist

Advokat i Advokatfirmaet Lippestad AS

Samtidig mener han at det viktigste spørsmålet er hvordan slike situasjoner håndteres i praksis.

– Slik jeg ser det handler dette om hvordan samfunnet, naboer og sameiet møter mennesker som havner i slike situasjoner. Det praktiske ville vært å hjelpe paret med en midlertidig bolig eller et hotell. Deretter kunne spørsmålet om dekning av utgiftene vært avklart med forsikringsselskapene.

Sameiet: – En vekker

Styreleder Knut Holter var ikke til stede da hendelsen skjedde og tar derfor forbehold om at han ikke kjenner alle detaljene.

– Normalt tilbakestiller brannvesenet anlegget etter en brannalarm, og da starter heisen igjen. Etter det jeg har skjønt, skjedde ikke det denne gangen.

Leilighetskomplekset på Jessheim.  Foto: Hallgeir Vågenes / VGLeilighetskomplekset på Jessheim. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

– Bente og Erik er helt avhengige av heisen. Har ikke styret et ansvar for å sikre at de ikke havner i en slik situasjon?

– Vi bør se nærmere på hvordan vi kan sikre trygg fremkommelighet for bevegelseshemmede.

– Etter det jeg kjenner til, er det ingen generell plikt til å bygge om eller oppgradere, så lenge det ikke er fattet vedtak om det. Men det er klart – dette er en vekker for oss.

– Ikke lovpålagt

Avdelingsleder Thomas Ødegård i Øst 110-sentral IKS sier brannvesenet rykket ut etter at brannalarmen gikk, men at anlegget ikke lot seg tilbakestille.

– Det ble informert om at anlegget trengte service. Ansvaret for dette ligger hos byggets eier. Ekteparet ble rådet til å kontakte styret i borettslaget, slik at feilen kunne bli utbedret og heisene satt tilbake i normal drift.

Bilde av Thomas ØdegårdThomas Ødegård

Avdelingsleder i Øst 110-sentral IKS

Han sier brannvesenet har forståelse for at situasjonen var belastende, men at de ikke fikk opplyst om en akutt medisinsk nødssituasjon.

– Henvendelsen gjaldt bærehjelp til egen bolig, ikke brann, ulykke eller en akutt helsetilstand. Slik praktisk bistand er normalt ikke en lovpålagt oppgave for brann- og redningsvesenet.

Ødegård sier avgjørelsen også bygget på en sikkerhetsvurdering.

– Så lenge heisene var ute av drift, ville de ikke kunne forlate leiligheten uten tilsvarende bistand.

Rådet om hotell

Marianne Tesaker, fungerende seksjonsleder ved operasjonssentralen, sier politiet har forståelse for at hendelsen var belastende for de involverte.

– Politiet ble kontaktet klokken 23.38 og bisto med å kontakte vekterselskapet og styreleder i borettslaget. Vi ga også råd om å ta inn på hotell.

Bilde av Marianne TesakerMarianne Tesaker

Fungerende seksjonsleder ved operasjonssentralen i Øst politidistrikt

Hun understreker at politiet ikke har noen plikt til å skaffe bolig i slike situasjoner, men ofte bistår med råd og veiledning og videreformidler kontakt til andre aktører som kan hjelpe.

VG har vært i kontakt med Ullensaker kommune.

Kommunen skriver i en e-post at de har forståelse for at situasjonen var ubehagelig, men viser til at det er nødetatene som først og fremst må bistå i slike tilfeller.

På spørsmål om hvorfor hjemmesykepleien ikke kunne hjelpe, svarer kommunikasjonssjef Tor Hjelset på generelt grunnlag:

– Ansatte i helsevesenet jobber etter HMS-regler der de ikke skal løfte tyngre enn 25 kilo, hvis de ikke har hjelpemidler som er laget til formålet. Dette er en generell anbefaling fra Arbeidstilsynet. Det gjøres unntak, for eksempel i akutte situasjoner der det er fare for liv og helse.

Bilde av Tor HjelsetTor Hjelset

Kommunikasjonssjef i Ullensaker kommune

– Menneskelig plikt å hjelpe

Karl Haakon Sævold er regionsstyreleder i Norges Handikapforbund Oslo. Han reagerer «svært sterkt» på at ekteparet ikke fikk «tilstrekkelig hjelp».

– Det er selvsagt helt unødvendig at to eldre personer må overnatte i en bil i en garasje.

Bilde av Karl Haakon SævoldKarl Haakon Sævold

Regionsstyreleder i Norges Handikapforbund Oslo

Sævold mener situasjonen illustrerer et større ansvar enn det som følger av regler og instrukser.

– Det handler om å ta ansvar i en slik situasjon. Kanskje står det ikke i stillingsinstruksen din, men kan du gjøre noe for å bistå og hjelpe i en akutt situasjon?

– Det er en menneskelig plikt som tilligger oss alle når slike situasjoner oppstår.

Etter 12 timer

Søndag morgen kom løsningen. Klokken 10.25 fikk en tekniker fra Atech heisen i gang igjen.

Da hadde Bente Bråthen og Erik Lillebye tilbrakt en hel natt i parkeringshuset.

Ekteparet er tydelige på at de ikke står frem for å vekke medlidenhet. De forteller historien fordi de håper ingen andre skal oppleve det samme.

– Vi ønsker ikke å henge ut noen. Men ingen bør havne i en slik situasjon. Vi gjorde alt vi kunne, men det var ingen som kunne hjelpe oss hjem.

Ekteparet mener de ikke fikk hjelpen de trengte da heisen var ute av drift.  Foto: Hallgeir Vågenes / VGEkteparet mener de ikke fikk hjelpen de trengte da heisen var ute av drift. Foto: Hallgeir Vågenes / VG