Kommentar: Migranter i Ceuta: Er dette en migrantkrise eller en hybrid operasjon?

Alle mennesker har rett til å drømme om et bedre liv. Håpet om det har drevet folkevandringer så lenge mennesker har eksistert.

Men når 60.000 migranter plutselig ankommer en spansk eksklave med omtrent like mange innbyggere, er det heller ikke vanskelig å forstå at alle som følger med reagerer med sjokk, vantro og frykt.

Foto: HENRY NICHOLLS / AFP / NTB

Bildene fra Ceuta etterlater liten tvil: Dette var en krise.

Synet av unge menn som klatrer over gjerder, tar seg forbi barrierer og løper inn i byen, kan skremme selv de mest solidariske blant oss.

Spania er en beleilig syndebukk. Det er ikke tilfeldig. Landets liberale innvandringspolitikk brukes av europeiske politikere og innvandringskritikere som bevis på at Europa kan være på vei mot en ny og uhåndterlig migrantkrise.

Foto: JORGE GUERRERO / AFP / NTB

Amnestiet for papirløse migranter har blitt fremstilt som en invitasjon til nye migranter. Det er misvisende. Ordningen gjelder mennesker som allerede er i Spania og kan dokumentere bosted.

Den spanske høyesterettsdommen ble også fremstilt som at Spania åpnet grensene. Dommen slo fast at personer som ankommer til sjøs og søker internasjonal beskyttelse, har krav på en individuell behandling av saken.

Den gir ingen automatisk rett til opphold for økonomiske migranter fra Marokko som drømmer om et bedre liv.

Migranter klatrer opp en sjømur i den marokkanske grensebyen Fnideq etter å ha forsøkt å ta seg inn i den spanske enklaven Ceuta 19. mai 2021. Foto: FADEL SENNA / AFP / NTB

Men fakta og nyanser i spansk lovgivning betyr lite i en opphetet migrasjonsdebatt.

Enda mindre når mennesker opplever at de står foran sitt livs mulighet.

Mange vet at de neppe vil få permanent opphold, men velger likevel å krysse de samme grensene igjen og igjen.

På sosiale medier ble desperate lykkejegere fortalt at Spania hadde åpnet dørene. At grensen var åpen. At dette var sjansen de hadde ventet på.

Migranter svømmer rundt grensebarrieren mellom Marokko og den spanske enklaven Ceuta 31. juli 2026. Tusenvis tok seg inn i Ceuta i løpet av få timer. Foto: JORGE GUERRERO / AFP / NTB

Ryktene spredte seg raskt på TikTok, WhatsApp og andre plattformer, og ga tusenvis av mennesker falske forhåpninger. Dette bidro åpenbart til den massive strømmen mot Ceuta.

Bildene vekker uunngåelige assosiasjoner til 2015, da Europa ble dypt splittet av flyktningkrisen, og til situasjoner der tredjeland har brukt migrasjon som politisk pressmiddel, slik vi har sett fra både Tyrkia og Belarus.

Det ville vært enkelt å sette punktum der og konkludere med at Europa nok en gang står overfor en uhåndterlig migrasjonskrise.

Migranter på vei til fots i utkanten av Brežice i Slovenia 20. oktober 2015, under flyktningkrisen som splittet Europa. Foto: Srdjan Zivulovic / Reuters / NTB

Men stadig ny informasjon gjør det vanskelig å se på Ceuta som en ren migrantkrise.

Jo mer informasjon som kommer frem, desto vanskeligere blir det å skille fakta fra spekulasjoner.

Er Ceuta først og fremst en migrantkrise? En informasjonskrise drevet av falske rykter på sosiale medier? En hybrid operasjon der migrasjon brukes for å splitte? Eller et uttrykk for klassisk geopolitikk og maktpolitikk mellom Spania og Marokko?

Marokkos kong Mohammed VI tar imot Spanias statsminister Pedro Sánchez ved det kongelige slottet i Rabat 21. februar 2024. Foto: JALAL MORCHIDI / POOL / EPA / NTB

Det vi vet, er at ryktene om åpne grenser på sosiale medier var falske. Vi vet også at marokkanske myndigheter ikke stanset dem.

Dette er heller ikke første gang Marokko bruker migrantkortet. I 2021 lempet Marokko grensekontrollen mot Ceuta, og rundt 8000 mennesker tok seg inn i den spanske eksklaven på få dager.

Krisen kom etter at Spania ga medisinsk behandling til lederen for Polisario, frigjøringsbevegelsen som kjemper for et uavhengig Vest-Sahara.

Polisario-leder Brahim Ghali under markeringen av 50-årsjubileet for Den saharawiske republikken i Tindouf i Algerie, 8. april 2026. Foto: MOHAMED MESSARA / EPA / NTB

Migrasjon ble den gang brukt som diplomatisk pressmiddel. Spania ga etter.

Kan den nye migrantbølgen være et nytt varselskudd fra Marokko?

Spansk etterretning mener at masseankomsten ikke var planlagt, men marokkanske grensevakter unnlot å gripe inn da tusenvis av mennesker tok seg mot grensen.

Flere migranter forteller det samme, og videoer fra marokkansk side viser grensevakter som står passive mens mennesker passerer.

Mennesker samlet ved grensegjerdet i Fnideq, på grensen mellom Marokko og den spanske enklaven Ceuta, 31. juli 2026. Tusenvis av migranter tok seg inn i Ceuta i løpet av natten. Minst 18 personer omkom under forsøket på å krysse grensen. Foto: ABDEL MAJID BZIOUAT / AFP / NTB

Migrantbølgen i forrige uke kom etter at Spanias statsminister Pedro Sánchez besøkte Algerie. Også dette besøket ble av mange oppfattet som en provokasjon. Algerie er Marokkos fremste rival i Nord-Afrika og Polisarios viktigste støttespiller i konflikten om Vest-Sahara.

Marokko står dessuten sterkere nå enn i 2021. Gjennom Abraham-avtalene normaliserte landet forholdet til Israel, og USA anerkjente Marokkos krav på Vest-Sahara – en utenrikspolitisk seier myndighetene hadde jobbet for i flere tiår.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu, USAs president Donald Trump og Marokkos kong Mohammed VI. Gjennom Abraham-avtalen i 2020 normaliserte Marokko forholdet til Israel. Til gjengjeld anerkjente USA Marokkos krav på Vest-Sahara. Foto: [MAYA ALLERUZZO, TASOS KATOPODIS, HANDOUT] / AFP / NTB

Samtidig har kong Mohammed VI utviklet et nært forhold til Donald Trump.

Nylig kunngjorde marokkanske myndigheter at en hovedvei i Vest-Sahara skal oppkalles etter den amerikanske presidenten.

Forholdet mellom Trump og Pedro Sánchez er derimot på frysepunktet. Sánchez har kritisert krigen i Gaza, tatt avstand fra USA og Irans angrep mot Iran og nektet å la amerikanske styrker bruke spanske baser i militære operasjoner. Spania har også vist liten vilje til å øke forsvarsbudsjettene i tråd med NATOs uttalte mål.

Det har gitt Marokko et langt større diplomatisk handlingsrom enn under krisen i 2021.

Spanias statsminister Pedro Sánchez og USAs president Donald Trump. Foto: [JOHN THYS, SAUL LOEB] / AFP / NTB

Vest-Sahara er heller ikke den eneste territorielle konflikten mellom Spania og Marokko. Marokko har aldri oppgitt sine krav på ekslavene Ceuta og Melilla.

Derfor er det minst like viktig at EU kommer ut av krisemøtene de neste dagene med et mest mulig presist bilde av hva som faktisk skjedde.

Det siste Europa trenger nå, er en ny ideologisk skyttergravskrig om innvandring.

Først må landene bli enige om hva som faktisk skjedde.

Ellers risikerer vi å diskutere løsninger på feil problem.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.