Debattinnlegg
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det var en helt vanlig kveld her i Halden. Kaffen var varm og alt var stille. Så åpnet jeg telefonen og ble stående fast i et videoklipp fra Ukraina. Det er et bilde jeg ikke får ut av hodet.
Telefonen viser en mann som selger grønnsaker. En helt vanlig mann midt i en helt vanlig hverdag. Så kommer duren fra en russisk drone. Den følger etter ham, sirkler som et rovdyr over et forsvarsløs menneske, før den suser ned og eksploderer like ved ham.
Mannen overlevde – et rent mirakel. Men sjokket og den absurde råskapen i det øyeblikket er knusende å bevitne.
Det er da det går opp for en hvor Russland har fullstendig gått fra vettet. Når høyteknologiske drapsmaskiner brukes til å jakte på folk som selger mat på gata, da er alt av menneskelighet og fornuft skrellet bort. Det er terrorens sanne ansikt, streamet direkte til stua mi i Halden.
Jeg satt igjen med en intens kontrastfølelse. Ute var det fredlig i gata. Alt var trygt. Men på skjermen min utspilte helvete seg i sanntid for et menneske som bare prøvde å overleve hverdagen.
Det er lett å kjenne på en lammende avmakt. Men det minste vi kan gjøre fra vår trygge tilværelse, er å nekte å snu oss bort. Vi må tåle å se det, tåle å bli rystet og fortsette å rope ut om uretten. Dagen vi slutter å reagere på at vanlige folk blir jaktet på som dyr, har vi mistet noe av oss selv.