- Norsk Tipping opplever daglig DDoS-angrep, men de fleste stoppes uten brukernes merker.
- Flere store angrep de siste ukene har påvirket brukerne, som under Bodø/Glimt-kampen.
- Trafikk fra over 100 land gjør det vanskelig å identifisere angriperne.
- Samarbeid med Telenor hjelper Norsk Tipping med å filtrere skadelig trafikk.
Vis mer
Den siste tiden har det ved flere anledninger vært problemer hos Norsk Tipping.
De opplever nemlig ofte såkalte DDoS-angrep, men de aller fleste stoppes uten at kundene merker noe.
De siste ukene har imidlertid flere større angrep skapt problemer for brukerne.
– DDoS-angrep er vi utsatt for nesten hver dag, sier seniorrådgiver Anne Marit Sletten i Norsk Tipping.
Anne Marit Sletten
Seniorrådgiver i Norsk Tipping
De aller fleste av angrepene er så små at de klarer å håndtere dem før det får konsekvenser, sier Sletten.
– De store angrepene, som har ført til treghet eller problemer for brukerne, startet et par uker før fotball-VM.
Hva er et DDoS-angrep?
Et DDoS-angrep er et angrep som gjøres fra mange datamaskiner. Det betyr at hackeren bruker et botnet for å ødelegge offerets server med veldig mange forespørsler, slik at serveren blir overbelastet og ikke fungerer.
Det lager en slags trafikkork med «søppeltrafikk» som hindrer ekte trafikk fra å komme gjennom. Det er noe lignende som skjer når du blir kastet ut av den digitale billettkøen til neste års store konsertopplevelse. Det er rett og slett for mange som prøver å gjøre det samme, samtidig.
Formålet med tjenestenektangrep er ofte en signaleffekt, for eksempel ved å ramme nettsidene til en virksomhet. Formålet kan også være å provosere fram uønsket adferd, enten i virksomheten som angripes eller hos brukere av tjenesten som angripes, skriver Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).
Vis mer
Angrepet tirsdag kveld skjedde midt under Bodø/Glimt-kampen og varte i om lag 35 minutter.
– At det skjedde samtidig med kampen gjorde at mange brukere oppdaget problemene, sier Sletten.
Fra over hundre land
Norsk Tipping opplevde tre større angrep, og ett mindre rett før VM. To av angrepene så ut til å ramme kun dem, noe som kan tyde på at spillselskapet var direkte mål.
– Trafikken er spredt over svært mange land. Den typen angrep gjør det vanskelig å slå fast hvor angriperne faktisk befinner seg. Du kan for eksempel sitte i Russland og få det til å se ut som om trafikken kommer fra Venezuela, forklarer Sletten.
– Under ett av de største angrepene før VM registrerte vi trafikk fra 110 forskjellige land, forklarer hun.
Selskapet kan i teorien geoblokkere trafikk fra bestemte land, men det er ikke bare bare.
Noe gikk galt, var budskapet i appen til Norsk Tipping under dataangrepet denne uken. Foto: VG
– Da risikerer vi samtidig å blokkere legitim trafikk fra ekte brukere, sier Sletten.
– Har dere noen idé om hvorfor dere blir angrepet?
– Det er vanskelig å si om det er noen som er spesifikt ute etter oss. Samtidig har vi svært høy trafikk på tjenestene våre og er blant Norges største nettbutikker. Det gjør at man får mye oppmerksomhet i media dersom man lykkes med å ramme oss, og det kan være et mulig motiv, svarer hun.
Kundene merker tregheten
Sletten forteller at Norsk Tipping har et tett samarbeid med Telenor for å filtrere bort skadelig trafikk.
– Det er vanskelig å forhindre at noen ønsker å angripe oss. Angrepene kommer utenfra, og vi må håndtere dem når de skjer, sier hun.
Denne beskjeden dukker opp denne uken under det forrige store dataangrepet. Foto: VG
For kundene har konsekvensene først og fremst vært treghet i tjenestene.
– Noen kommer inn, men opplever tjenestene som trege, mens andre ikke får logget inn i det hele tatt. Det er en negativ opplevelse både for kundene og for oss, sier Sletten.
– Effektiv metode
DDoS-angrep er en relativt primitiv, men svært effektiv måte å ramme en virksomhet på, ifølge sikkerhetsdirektør Christer Eneroth i Telenor Norge.
Han forklarer at angripere først kaprer tusenvis av internett-tilkoblede enheter, som gamle rutere, smart-TV-er, mobiltelefoner og andre dingser med utdatert programvare, før de brukes til å sende enorme mengder trafikk mot én virksomhet.
– Trafikken sendes på en måte som gjør at virksomhetens systemer og servere blir overbelastet, slik at de ikke lenger klarer å håndtere den legitime trafikken de er bygget for, sier Eneroth.
Christer Eneroth
Sikkerhetsdirektør i Telenor.
Ifølge ham er det svært vanskelig å fastslå både hvem som står bak og hva motivet er.
Det kan dreie seg om alt fra «gutteromshackere» til organisert kriminalitet eller nasjonalstater, mens motivene kan være sabotasje, økonomiske motiver eller såkalt «hacktivisme».
Selv om DDoS-angrep kan skape store problemer mens de pågår, er konsekvensene ofte kortvarige.
– Det spesielle med DDoS-angrep er at når angrepet stopper, begynner tjenesten som regel å fungere igjen, sier Eneroth.