Nav-ansatt om sosialhjelp:

En Nav-ansatt godkjenner daglig summer som «ville provosert folk»: – Det lønner seg ikke å jobbe, sier vedkommende til Dagbladet.

KREVER HANDLING: – Politikerne må komme ned på gulvet og se hva vi driver med, sier den Nav-ansatte, som mener lovverket er «helt ute på jordet». Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

I forrige uke slo Fredrikstad-ordfører Arne Sekkelsten (H) alarm om høye sosialhjelpsutgifter i kommunen. Med Nav-tall kunne han vise at en enslig forsørger med sju barn kan sitte igjen med over 823 000 skattefrie kroner i året – i tillegg til dekkede strømutgifter.

Ordføreren krevde strakstiltak fra arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap), som svarte at hun deler bekymringen og mener det er «problematisk dersom samlede stønader blir så høye at det svekker motivasjonen for å komme i arbeid».

Nå har en Nav-saksbehandler tatt kontakt med Dagbladet. Vedkommende, som ønsker å være anonym, sier at debatten så langt bare skraper i overflaten av et system som «er ute av kontroll».

– Han ordføreren har så rett i det han sier, sier saksbehandleren til Dagbladet.

– Det hadde blitt opptøyer

Den Nav-ansatte forteller at frustrasjonen brer om seg blant kollegene på kontoret – som Dagbladet vet hvor er – der personen jobber. 

Saksbehandleren mener nemlig at folk flest ikke aner rekkevidden av utbetalingene de foretar. 

– Hadde mannen i gata visst hvor mye penger mange av disse sosialhjelpsmottakerne får uten å gjøre et slag her i livet, hadde det ikke blitt protester. Det hadde blitt opptøyer og folk hadde rast hvis de visste dette.

Saksbehandleren forteller om et eksempel fra tidligere i år: Da jobbet kontoret med en sak der de diskuterte hvordan de skulle få en fembarnsforelder tilbake i jobb:

– Etter at Nav hadde betalt husleie på rundt 20 000 og strøm, satt brukeren igjen med over 50 000 kroner i måneden. Det er nesten mer enn hva jeg har netto. Hvordan skal vi få dem ut i jobb?

Samlede stønader skal sikre deg en inntekt, men ikke være så høy at den svekker motivasjonen for å komme i arbeid.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap)

Nødhjelp på nødhjelp

Et sentralt problem, ifølge den Nav-ansatte, er systemet for såkalt nødhjelp – penger Nav må betale ut når mottakeren har brukt opp pengene sine.

– Man kan søke om nødhjelp på nødhjelp på nødhjelp. Det er så tillitsbasert. Du kan ringe og si «jeg har ikke penger», og så må vi bare stole på det.

Likevel mener saksbehandleren at de ofte har en god pekepinn på hvor pengene tar veien:

– Vi ser at mye går til lotteri og takeaway. Ting vanlige folk i full jobb sjelden tar seg råd til.

Konsekvensen blir en sirkel som ikke tar slutt, opplever den ansatte:

– Gir vi 1000 kroner som skal vare en uke, og de har brukt dem opp dag tre, må vi gi nye nødpenger. Sånn kan det fortsette og fortsette.

Har du tips om denne saken?
Har du eksempler, en historie å fortelle eller en side av saken du mener vi bør belyse? Send til Dagbladet her eller ring oss på 24 00 00 00.

– Lovverket står så sterkt

Den Nav-ansatte etterlyser politisk handling – og et tak på hvor mye folk kan få utbetalt.

Saksbehandleren viser til ordførerens eksempel om at en enslig forsørger med sju barn kan sitte igjen med over 800 000 skattefrie kroner i året, som NRK først meldte, og mener det ikke skal være så lukrativt å få barn.

SØNDRE LAND, INNLANDET, 2025: Rikke Frilseth (28) er ufør i landets mest trygda kommune. Ved hjelp av tilrettelegging og livsmestringskurs har hun hun kommet seg inn i arbeidslivet som omsorgsassistent – det hjelper litt på lommeboka. Video/reporter: Christina H. Korneliussen

– Vi er helt på villspor, mener den ansatte.

I jobben opplever de å mangle både virkemidler og myndighet. 

– Vi kan sette vilkår, men til syvende og sist står lovverket så sterkt at hvis de ikke følger opp, må vi gi dem penger uansett. Og det vet mange. «Hvorfor skal jeg dra på det tiltaket? Jeg får jo penger uansett».

Vedkommende sier at tvungen forvaltning kan brukes når Nav over tid kan vise at en person har misbrukt pengene sine, men mener det tar for lang tid å få ordningen på plass:

– Det hjelper ikke i to måneder, det må vises over tid. Og tenk deg alle de pengene da som kanskje går ut i løpet av fem-seks-sju måneder før vi har en sak å bygge.

Ingen tør å stå fram

Saksbehandleren mener at problemet er likt over hele landet.

– Vi forvalter det samme lovverket. Frustrasjonen er nok veldig lik på de ulike Nav-kontorene. Men ingen av oss som er redde for jobbene våre, tør å ta bladet fra munnen.

Den Nav-ansatte håper at politikerne nå tar signalene på alvor, og mener de både vil redusere sosialutgiftene mens de opprettholder et regelverk som gjør det vanskelig.

– Det er politikerne vi må ta her – ikke nødvendigvis sosialbrukerne. De har bare sett hvordan de kan bruke lovverket til sin fordel.

– Alle som kan jobbe, bør

Dagbladet har fortalt arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) om hva den Nav-ansatte forteller Dagbladet. 

Statsråden svarer ikke direkte på kritikken, men skriver i en e-post, på generelt grunnlag, at Arbeiderpartiet er opptatt av å bygge opp under arbeidslinja.

SOSIALHJELP: 165 790 husstander mottok sosialhjelp én eller flere ganger i 2025. Departementet har ikke statistikk som skiller mellom nødhjelp og øvrig sosialhjelp. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

– Alle som kan jobbe, bør være i jobb. Derfor er vi opptatt av at samlede stønader skal sikre deg en inntekt, men at den ikke skal være så høy at den svekker motivasjonen for å komme i arbeid, skriver Stenseng. 

Hun understreker at sosialhjelpen skal sikre et forsvarlig livsopphold, og at kommunene har betydelig handlingsrom til å utøve skjønn.

– Det er ikke slik at kommunen skal bruke de statlig veiledende satsene slavisk. De kan også stille krav for å motta ytelsen, for eksempel aktivitetsplikt.

Gjøre systemet enklere

Statsråden peker på at kommunene i visse situasjoner kan gi stønaden som rekvisisjon – for eksempel til å kjøpe mat – i stedet for penger, dersom det er mistanke om at pengene misbrukes. 

Kommunene kan og bør også gi bistand til økonomisk rådgivning, også der det søkes gjentatte ganger om nødhjelp.

Regjeringen har tatt flere grep for å styrke arbeidslinja, ifølge Stenseng. Blant annet har den hatt på høring et forslag om å legge om integreringsstønaden, med mål om å gjøre veien til arbeid kortere og styrke insentivene til å bli selvforsørget. 

I tillegg er det satt ned en ekspertgruppe som skal gjennomgå Nav.

– Målet er å få flere i jobb, styrke integreringen og gjøre systemet enklere og mer oversiktlig, skriver hun.