- Prisen på biff har økt med 74 % siden 2019, noe som skaper bekymring hos Rødt-politikeren Bjørnar Moxnes.
- Moxnes hevder «dagligvarebaronene» tjener på denne økningen, mens bøndene får lite igjen.
- Norgesgruppen og Reitan Retail avviser at formuene til deres eiere sier noe om hvor pengene ender opp.
- Regjeringen sier de jobber med tiltak for å styrke konkurransen i dagligvaremarkedet som på sikt kan senke prisene.
Vis mer
Prisen på storfe-kjøtt, deriblant biff, har økt med 74 prosent siden 2019. Mandag skrev VG om minstepensjonist Steinar Homme (67) som merker prisøkningen på lommeboka.
I hans lokale dagligvarebutikk kostet en indrefilet 689kr per kilo.
Det får Rødt-politiker Bjørnar Moxnes til å reagere kraftig:
– Det er en spinnvill prisøkning på biff.
Bjørnar Moxnes er stortingsrepresentant for Rødt. Foto: Lise Åserud / NTB
– Det gjør at det blir vanskelig for folk med dårlig råd å kunne unne seg en biff. Og sånn skal det jo ikke være.
Men nøyaktig hvor prisøkningen har skjedd, er uklart. Av hensyn til konkurranselovenkonkurranselovenSkal sikre konkurranse mellom bedrifter og forbyr blant annet prissamarbeid og annen deling av informasjon som kan svekke konkurransen. får ikke offentligheten innsyn i alle leddene i verdikjeden.
Det som derimot er klart, er at det meste av prisøkningen har skjedd ett eller annet sted mellom slakteriene og butikkhyllene.
Les mer i VGs sak: «Biffprisene har skutt i været»
Moxnes er ikke i tvil om hvem som tjener mest på prisøkningen.
-– Jeg slutter aldri å bli sjokkert over hvordan dagligvarebaronene prøver å tyne det norske folk mest mulig. Det er jo ingen av de tre storede tre storeMoxnes sikter til Reitan, Norgesgruppen og Coop som eier de største dagligvarekjedene i Norge. som gjør Norge billigere. Det er bare bløff, sier han.
– Det er der pengene forsvinner
Moxnes peker på at hverken bøndene eller forbrukerne tjener på prisøkningen. Mens prislappen på storfeprodukter har økt med 74 prosent siden 2019, har bøndene bare fått 27 prosent mer for kjøttet i samme periode.
– Pengene forsvinner et sted. Og mitt tips til alle, er å ta en liten kikk på økningen i formuen til de som eier dagligvarekjedene. Det er der pengene forsvinner, påstår Moxnes.
Rema-grunnlegger Odd Reitan og Norgesgruppens største eier Johan Johannson er milliardærer. Foto: Gisle Oddstad/VG, Gorm Kallestad/NTB
– I en rapport fra 2024 konkluderte Konkurransetilsynet med at dagligvarekjedenes bruttomarginbruttomarginForskjellen mellom det en vare selges for i butikken (utsalgspris), og det varen kostet å kjøpe inn (innsalgspris). Her er ikke driftskostnader inkludert. på egne kjøttprodukter var nær null? Og Coop sier fortjenesten på storfekjøtt er liten i VGs forrige sak?
– Et eller annet sted forsvinner det, jo. Hvem andre er det som får den gevinsten, enn de som selger kjøtt i butikken?
Blant Norges rikeste
Rema-grunnlegger Odd Reitan hadde en formue på 77 milliarder i 2025. Ifølge Forbes Magazine er han rikere enn Donald Trump.
Norgesgruppen-styrelederen Johan Johannson, som eier 70 prosent av konsernet, hadde i 2025 en formue på 59 milliarder kroner. Butikker som Kiwi, Meny, Spar og Joker er del av Norgesgruppen-konsernet.
Reitan og Johannson er henholdsvis Norges fjerde og femte rikeste, ifølge Kapital.
Både Reitan RetailReitan RetailSelskapet som eies av Reitan-familien, som igjen eier Rema 1000 og Norgesgruppen avviser at eiernes formuer viser hvor pengene fra økte matpriser havner.
– Formuesanslag sier noe om verdien av selskapet, ikke hvor pengene fra matprisene «havner», sier Stein Rømmerud, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norgesgruppen.
Han viser at en stor del av verdiskapingen i konsernet reinvesteres i blant annet butikker, logistikk og teknologi.
Reitan Retail sier at økte kostnader på drivstoff, fôr og andre innsatsfaktorer har ført til høyere matpriser.
– Når innkjøpsprisene våre stiger, så stiger også utsalgsprisen i butikk, sier kommunikasjonssjef Øyvind Breivik.
Reitan Retail viser også til Konkurransetilsynets rapport fra 2024, som fant at bruttomarginene på kjedenes egne kjøttprodukter var nær null.
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Det bekrefter rådgiver i KonkurransetilsynetKonkurransetilsynetEn statlig etat som jobber for å sikre rettferdig konkurranse mellom bedrifter i Norge., Erlend Smedsdal:
– Ifølge Konkurransetilsynets analyse innebærer dette at kjedene i gjennomsnitt solgte disse produktene med tap i perioden, skriver Smedsdal i en e-post til VG.
Han presiserer overfor VG at undersøkelsen kun omfattet kjedenes egne merkevarer – ikke merkevarer som Gilde, som ble omtalt i VGs sak mandag.
– Det er samtidig viktig å se resultatene i lys av at perioden var preget av ekstraordinære forhold, blant annet covid-19-pandemien og starten på krigen i Ukraina, sier Smedsdal.
Konkurransetilsynets rapport
Undersøkelsen ble gjennomført i 2024 og omfattet 804 produkter, blant annet rent kjøtt, pølser, hamburgere og bacon, i perioden fra 2020 til og med første halvår 2023.
Ifølge tilsynet hadde kjedene i gjennomsnitt tilnærmet ingen bruttomargin på en stor del av disse varene. Det betyr at påslaget i liten grad var stort nok til å dekke kostnader og fortjeneste i grossist- og detaljistleddet.
Resultatet kan imidlertid ikke brukes til å slå fast hva kjedene tjener på storfe-produkter fra Gilde eller andre leverandørmerker.
Rapporten fant samtidig at dagligvarekjedenes bruttomarginer var høye i andre kategorier, for eksempel «sjokolade og snacks».
Tilsynet arbeider nå med en ny undersøkelse som skal dekke årene 2023 til 2025.
Vis mer
Kommunikasjonsdirektøren i Coop viser til samme rapport:
– Vi synes det er fascinerende at Moxnes tydeligvis ikke har tillit til myndighetenes egne utredninger, sier Harald Kristiansen.
Coop har, i motsetning til Norgesgruppen og Reitan Retail, ingen private milliardæreiere. Selskapet eies av rundt 2,3 millioner medlemmer, opplyser Kristiansen.
Harald Kristiansen
Kommunikasjonsdirektør i Coop
Foto: Espen Solli
Kristiansen mener det trengs en undersøkelse av hele verdikjeden for å fastslå hvor pengene havner.
– For å finne ut hvor «pengene blir av», må man se på alle ledd i verdikjeden. Det har Coop tatt til orde for gjentatte ganger. Moxnes er i posisjon som stortingspolitiker til å be om dette, sier han.
Dette sier kjedene om egen fortjeneste
VG har spurt de tre store dagligvarekjedene om utviklingen i deres marginer og lønnsomhet de siste årene. Dette svarer de:
- Reitan Retail: Våre marginer er lave og stabile på mellom tre og fire prosent før skatt. Snittet i norsk næringsliv for øvrig er 10 prosent.
- NorgesGruppen: Dagligvare er en bransje med relativt lave marginer. NorgesGruppens resultatmargin var 2,5 prosent i 2025, ned fra 2,8 prosent året før. Av 100 kroner kunden handler for i en av våre butikker, inkludert moms, havner om lag to kroner på bunnlinjen. Det er en feilslutning å hevde at varehandelen tjener mer fordi prisene øker.
- Coop: For Coop i Norge, altså både Coop Norge og samvirkelagene samlet, har overskuddet variert mellom 1,2 og 2,4 mrd. kroner, som tilsvarer en margin på mellom 1,7 og 3 prosent, noe som er vesentlig lavere enn de aller fleste aktører i dagligvarebransjen og andre bransjer.
Margin er forskjellen mellom inntektene og kostnadene til en bedrift, vanligvis målt som en prosentandel av omsetningen. Ulike marginer regner med ulike typer kostnader. En resultatmargin viser hvor stor del av inntektene som er igjen som overskudd, mens en bruttomargin ikke tar med alle kostnadene ved å drive virksomheten.
Vis merMener politikerne svikter
Etter tiraden mot «dagligvarebaronene» har Rødt-politiker Moxnes fortsatt mer på hjertet mens han har VG på tråden.
Denne gangen retter han skytset mot sine egne kollegaer: politikerne.
Moxnes mener det trengs kraftige grep for å redusere kjedenes makt og gjøre det lettere for flere aktører å komme til. Det vil de blant annet gjøre ved å «åpne grossistleddet»«åpne grossistleddet»at andre aktører kan bruke dagligvarekjedenes distribusjons- og logistikksystemer.
– Vi vil gjøre det som man gjorde med Telenor i sin tid. At man ba dem om å åpne telenettet for andre selskaper, forklarer Moxnes.
Tre stortingsrepresentanter fra Rødt, deriblant leder Marie Sneve Martinussen, sendte flere forslag til Stortinget i vår. Blant forslagene var også å forby krympflasjonkrympflasjonKrympflasjon betyr at en vare blir mindre, mens prisen er den samme eller nesten den samme. og splitte opp kjeder som får for stor markedsmakt.
Alle forslagene ble nedstemt.
Næringsdepartementet var blant dem som anbefalte å ikke vedta forslagene.
– Eventuelle tiltak for å regulere grossistleddet må utredes grundig, slik at vi kan være trygge på at de fører til et bedre dagligvaretilbud, sier statssekretær Siri Martinsen til VG.
Siri Martinsen
Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet
Hun skriver likevel at de høye prisene er noe regjeringen jobber med.
– Høyere matpriser går særlig utover barnefamilier og dem med dårlig økonomi. Situasjonen er krevende for mange, og derfor er dette en høyt prioritert sak for Arbeiderparti-regjeringen.
Næringsdepartementet erkjenner at konkurransen i dagligvaremarkedet er for svak og at de jobber for å legge til rette for bedre konkurranse, blant annet ved å gjøre det lettere for nye aktører å komme til.
– Jo lettere det er å etablere seg, jo lettere er blir det for nye aktører og utfordrere å komme på banen. På sikt håper vi det vil ha god effekt på konkurransen.
Cecilie Myrseth (Ap) er næringsminister og øverste politiske ansvarlige for arbeidet med konkurransen i dagligvarebransjen. Foto: Gøran Bohlin / VG
På spørsmål fra VG om hva regjeringen konkret har gjort svarer departementet følgende:
- Styrket Konkurransetilsynet med mer penger og nye verktøy.
- Gjort det lettere å få tilgang til butikklokaler, blant annet ved å forby begrensninger som hindrer dagligvaredrift i lokaler en aktør ikke lenger eier.
- Tydeliggjort overfor dagligvareaktørene at prissignalisering i mediene kan være problematisk for konkurransen.
- Startet arbeidet med endringer i lov om god handelsskikk.
– Når kan forbrukerne vente å se konkrete utslag i form av sterkere konkurranse eller lavere priser som følge av regjeringens arbeid?
– Utfordringene i dagligvarebransjen komplekse, og det er ikke ett enkelt tiltak som vil løse alle utfordringene. Det er summen av tiltak over tid som vil kunne ha effekt.
PS! Journalist Live Tronstad er niese av Reitan Retails COO Monica Ødegaard. All kontakt med Reitan Retail i denne saken er håndtert av journalist Anne Sofie Rønnfeldt.