NHO og LO støtter regjeringens tiltak for raskere utbygging av kraft og strømnett, inkludert en ny vindkraftlov.
LO og NHO-sjefene er fornøyde med regjeringens foreslåtte tiltak for å få fart på utbyggingen av kraft. Foto: Tor Erik Schrøder / NTBVis mer
Regjeringen la fredag frem det de selv kaller de mest omfattende grepene på mange år for å få fart på utbyggingen av kraft og strømnett i Norge.
– Etterspørselen etter kraft og strømnett har økt kraftig de siste årene, men utbyggingstempoet har ikke holdt tritt. Vi må få opp farten, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Regjeringen vil blant annet halvere tiden det tar å planlegge og bygge ut strømnett. Det foreslås også en toårig frist for saksbehandlingen av kraftnett, forenklinger av utredningskrav og raskere inntekter til kommuner fra vindkraftverk.
– Endelig! Det er bra at det kommer grep som tar situasjonen på alvor, sier sjefen i Norsk Industri, Harald Solberg.
Senest torsdag slo han og flere industritopper alarm om at det må gjøres noe for å få fart på utbyggingen av kraft.
Augustfrykten: – Kan bli en dyr strategi
Fornøyd
Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, sier det virker som at regjeringen har lyttet.
– Regjeringen følger opp stortingsvedtakene fra i vår og foreslår tiltak som kan få fart i kraft- og nettutbyggingen i Norge. Det er bedriftene våre helt avhengige av, spesielt i kraftkrevende industri. Nå må forslagene følges opp med handling i Stortinget, sier han.
LO sier også at dette er et skritt i riktig retning.
– Tilgang på nok fornybar kraft til konkurransedyktige priser er et av Norges viktigste fortrinn, og et nasjonalt kraftoverskudd er avgjørende dersom industrien skal kunne investere, omstille seg og skape nye jobber i hele landet, sier LO-leder Kine Asper Vistnes.
Les også
Augustfrykten: – Kan bli en dyr strategi Ny vindkraftlov
Tidligere i sommer slo Statkraft og NHO alarm om kraftutbyggingen i Norge. Sjefen i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, etterlyste blant annet forenklede prosesser for å få konsesjon til å bygge ut kraft, blant annet fordi kommunene måtte involveres flere ganger gjennom prosessen.
Rett før sommeren vedtok stortinget at regjeringen skal «vurdere hvordan man best mulig kan sikre at kommunale beslutninger i vindkraft- og fornybarprosjekter bygger på et tilstrekkelig, relevant og nøytralt kunnskapsgrunnlag».
En undersøkelse viser at flertallet av kommunepolitikere er for en plikt om å vurdere fordeler og ulemper ved vindkraft før de eventuelt legger ned veto.
Regjeringens forslag inkluderer at kommunenes rett til å stanse vindkraft endres.
Vindkraften ble innlemmet i plan- og bygningsloven i 2023, og kommunene har i dag mulighet å legge ned veto mot utbygging flere ganger i prosessen.
Forslaget innebærer at regelverket rundt vindkraft flyttes over i en egen lov.
Kommunenes vetorett skal bestå, men regjeringen sier at den vil gjøre prosessene enklere, mindre konfliktfylte og mer oversiktlige for omverdenen.
– Forslaget om ny lov for vindkraftutbyggingen er også et godt grep. NHO mener fortsatt at Stortinget må vedta at retten til å si ja eller nei til kraftutbygging må følges av en klar plikt til å undersøke fordeler og ulemper, sier NHO-sjefen.
Kritisk
Naturvernforbundet synes ikke noe om å fjerne kommunenes vetorett tidlig i utbyggingsprosessen.
– Det vil føre til at man kan få mange parallelle initiativer i en kommune som alle kan være like håpløse, sier leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen.
Naturvernforbundet er ikke kategorisk imot vindkraft, men «imot vindkraft på feil sted».
– Dette vil fjerne muligheten til å forholde seg konstruktivt til potensielt gode forslag, mener han.