• Ukraina mangler missiler til å beskytte seg mot russiske angrep. VG var med luftvernet under et angrep.
  • Kun én av 27 ballistiske missiler ble skutt ned ved et angrep nylig.
  • Russland har økt angrepene med ballistiske missiler. Samtidig er det vanskelig å produsere

Vis mer

Midt under intervjuet kommer beskjeden:

– Tre droner er på vei hit!

Stemningen snur på sekundet. Mennene i militæruniform gjør klar maskingeværet og kaster seg i pickupen.

Med bånn gass setter de kursen for å prøve å avskjære noen av de dødelige russiske angrepsdronene som terroriserer Kyiv’s innbyggere.

VG sitter på i bilen mens de skrur på sirenen og legger seg i 150 km/t på de smale veiene.

Soldatene vrenger bilen ut på et jorde og tar opp posisjon med maskingeværene.

Så, like fort som dronene dukket opp, forsvinner de. I lufta tar dronene en sving østover mot et annet område.

En etter en blir de skutt ned av noen andre soldater og forsvinner fra radaren.

Trusselen er borte. For nå.

Ukrainske luftvernsoldater øver før nattens skift.  Foto: Kyrre Lien / VGUkrainske luftvernsoldater øver før nattens skift. Foto: Kyrre Lien / VG

Den siste tiden har det vært flere omfattende angrep mot Kyiv, der ukrainske soldater har slitt med å klare å skyte ned alt.

Spesielt ballistiske missiler gjør nå stor skade i hovedstaden. Det er det en konkret årsak til, Ukraina har gått tom for avanserte avskjæringssmissiler.

Natten før VG besøker luftverngruppa, var det et stort angrep mot Kyiv. Russland brukte 27 ballistiske missiler, men bare én ble skutt ned i angrepet natt til 1. august.

– Bare ett ballistisk missil ble skutt ned rett og slett fordi det ikke er noen missiler til PatriotPatriotEt avansert amerikansk missilsystem laget for å oppdage, spore og skyte ned innkommende missiler.-systemet, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i etterkant.

I det samme angrepet ble det brukt 185 droner, hvorav 154 ble skutt ned.

Etter et russisk angrep mot Kyiv forrige uke.  Foto: Kyrre Lien / VGEtter et russisk angrep mot Kyiv forrige uke. Foto: Kyrre Lien / VG

Onsdag denne uken sendte Russland 28 missiler mot Kyiv. Ingen ble skutt ned.

17 personer ble drept og flere titalls skadet.

Patriot-missilene, som brukes til å skyte ned slike missiler, er det USA som produserer. Men nå sies det at lagrene begynner å gå tomme.

Juli ble den dødeligste måneden for sivile i Ukraina siden våren 2022, da fullskalakrigen brøt ut, melder FN.

Foto: Kyrre Lien / VGFoto: Kyrre Lien / VG

– Å skyte droner er en kunst, sier Oleg Vorosylivskiy og speider utover åkerne.

Jobben han har med å beskytte Kyiv blir stadig vanskeligere.

På dagtid er han mellomleder i et firma som jobber med kundeservice. På kvelden og natta har han meldt seg frivillig for å beskytte luftrommet over Kyiv sammen med flere av naboene hans.

I deres lille gjeng er det en bonde, en kommuneansatt og en pensjonert oberst.

Foto: Kyrre Lien / VGFoto: Kyrre Lien / VGFoto: Kyrre Lien / VGFoto: Kyrre Lien / VGFoto: Kyrre Lien / VGFoto: Kyrre Lien / VG

Dronene som skaper størst problemer, kommer ofte svært lavt. Noen flyr bare 50 til 100 meter over bakken, sier Oleg.

Russerne gjør det for å spare drivstoff og for å gjøre dem vanskeligere å oppdage på radar, ifølge ham.

– Samtidig endrer de retning hele tiden. Det gjør dem vanskelige å treffe, sier han.

Oleg Vorosylivskiy (midten) har tilbragt hundrevis av netter for å beskytte landsbyen hans.  Foto: Kyrre Lien / VGOleg Vorosylivskiy (midten) har tilbragt hundrevis av netter for å beskytte landsbyen hans. Foto: Kyrre Lien / VG

På et lite nettbrett kan de i sanntid overvåke russiske droner og missiler som er på vingene.

For å beskytte Ukraina brukes det ulike lag med luftvern. Det involverer alt fra frivillige som Oleg, som er utstyrt med maskingevær, til enheter som har avskjæringsdroner, til jagerfly, helikoptere, norskproduserte NASAMSNASAMSEt norskprodusert luftvernsystem som brukes til å beskytte mot fly og missilangrep. og Patriot-systemet.

Alle har sin dedikerte arbeidsoppgave og er spesialiserte.

Foto: Kyrre Lien / VGFoto: Kyrre Lien / VG

Militærekspert Viktor Kevliuk, som jobber som analytiker ved Center for Defense Strategies i Ukraina, sier til VG at Russland vil fortsette å ramme hovedstaden, med mindre luftvernet raskt styrkes.

– De mest realistiske kortsiktige utsiktene for innbyggerne i Kyiv er fortsatt – og muligens intensivert – press fra luften, sier han.

Han peker på at mangelen på Patriot-missiler er en avgjørende faktor.

Dette er missiler som skyter ned ballistiske missiler.

– Så lenge det er knapphet på Patriot-avskjæringsmissiler, vil Russland fortsette å prioritere ballistiske missiler mot hovedstaden.

Han sier at de bør regne med flere storstilte angrep, flere netter tilbrakt i t-banestasjoner og tilfluktsrom.

– Sivile tap vil sannsynligvis forbli høyere enn i perioder da Ukraina hadde sterkere anti-ballistisk dekning, sier Kevliuk.

Foto: Kyrre Lien / VGFoto: Kyrre Lien / VGFoto: Kyrre Lien / VGFoto: Kyrre Lien / VGFoto: Kyrre Lien / VGFoto: Kyrre Lien / VG

Ukrainaforsker Tor Bukkvoll bekrefter at det nå er dårlig stilt med Ukrainas mulighet til å skyte ned russiske missiler.

– Det er et kjempeproblem. Men historisk sett har vi også sett at det er vanskelig å bombe et land til overgivelse.

Bilde av Tor BukkvollTor Bukkvoll

Sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt

Han forteller at Russland heller ikke har uendelig med slike missiler. Noen ukrainske anslag tilsier at Russland produserer rundt 130 slike missiler i måneden, forteller forskeren.

– Men det er en dramatisk utvikling. Dette er første gang i krigen at vi ser noe slikt. Det er en utvikling som har vært varslet, og dette hadde kanskje ikke skjedd hvis ikke USA hadde brukt opp enorme mengder av disse missilene under Iran-krigen.

Nå jobbes det på spreng for å produsere flere Patriot-missiler, i tillegg til å bygge nye systemer med avskjæringsmissiler, sier han.

– Men dette er teknologisk vanskelig. Det er som å treffe en kule med en annen kule.

Foto: Kyrre Lien / VGFoto: Kyrre Lien / VGFoto: Kyrre Lien / VGFoto: Kyrre Lien / VGFoto: Kyrre Lien / VGFoto: Kyrre Lien / VG

Ute på soldatens posisjon er sola på vei ned. Mennene drar frem mat, brus og te.

Grønnsakene er fra hagene deres i nabolaget, sier han og peker nedover mot elven Dnipro.

– Våre koner og barn er der. Vi må beskytte dem, sier Oleg.

Det som smerter ham mest, er når de ikke lykkes – når dronen er for langt unna, eller når de ikke klarer å treffe den.

– Det føles dårlig når du ikke kan skyte ned, og du ikke får gjort noe.