Advarer mot Sverige-dreining: – Øker risikoen for fattigdom – E24

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.

• Samfunnsøkonom Ali Esbati og medforfattere utfordrer fortellingen om at Norge har for stor offentlig sektor og at radikale kutt er løsningen.
• De mener behovene har økt, og at offentlig velferd ikke kan reduseres uten konsekvenser for samfunnet.
• Esbati advarer mot å tro blindt på markedskrefter, og peker på økende fattigdom i Sverige som et varsku mot samme vei i Norge.
• Boken «For rikt for hvem?» er et motsvar til Martin Bech Holtes bestselgende bøker om norsk økonomi.

Vis mer

– Motfortellingen har ikke blitt fortalt på lenge. Hva vil den andre siden, utover å si at det nok er ganske bra som det er nå? spør Ali Esbati, samfunnsøkonom og redaktør for boken For rikt for hvem?

E24 møter ham på Youngstorget i Oslo for å diskutere den nye boken som inkluderer bidrag fra blant andre Erling Holmøy og Olav Slettebø fra SSB, forsker Ola Innset og statsviter Trine Østereng.

Om ikke et direkte motsvar til Martin Bech Holtes bøker Landet som ble for rikt og Alternativt statsbudsjett, så ønsker forfatterne å bidra til en mer «realitetsorientert», som Esbati kaller det, diskusjon om norsk økonomi.

Boken er den andre som denne uken gis ut som motsvar til Bech Holte. Tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen og professor Eivind Thomassen har også gitt ut bok, og anklager den populære forfatteren for å «bomme helt katastrofalt».

Augustfrykten: – Kan bli en dyr strategi Mener offentlig sektor ikke er stor nok

Bech Holte tok både bokhandlene og mediene med storm da hans første bok ble utsolgt på bare én time i januar 2025. I oppfølgeren fra samme år har han blant annet foreslått kutt på opptil 400 milliarder kroner i offentlige utgifter.

Det blir helt feil, mener Esbati.

– Det er ikke slik at offentlig sektor har «est ut» helt ukontrollert. Snarere er det et problem at den ikke har vokst mer, ettersom behovene har vokst, sier samfunnsøkonomen.

Han peker på press i blant annet eldreomsorgen, helsevesenet og barnehagesektoren.

– Offentlig sektor driver hovedsakelig med tjenester som mange vil ha i et velfungerende velferdssamfunn. Det er tjenester som ikke kan drives like godt dersom man får mange færre til å jobbe med dem, sier Esbati.

E24 har ikke lykkes i å få Martin Bech Holte i tale om utgivelsen.

– Problemet er ikke at ting koster for mye

I regjeringens Perspektivmelding fra 2024 advares det om at for hvert år som går etter 2030 vil staten mangle syv milliarder kroner mer for å dekke gapet mellom veksten i inntekter og utgifter i de årlige statsbudsjettene.

– Hva skal til for at den norske modellen fortsetter å være bærekraftig?

– I dag er problemet at man tenker at man ikke skal røre skattene, selv om skattene egentlig er og bør være et uttrykk for hvor mye av det vi gjør samlet, vi ønsker å gjøre i fellesskap.

– Problemet er ikke at ting koster for mye, men at vi har et system som ikke tillater at de finansieres på en rimelig måte, altså i fellesskap, sier Esbati.

Samfunnsøkonomen trekker frem Helsepersonellkommisjonen som han mener «bygger på noen ganske merkelige forutsetninger».

Kommisjonen har kommet frem til at det ikke er ønskelig at «det blir en vesentlig personellvekst i helse- og omsorgstjenestene» fordi da «vil sysselsettingen i andre næringer og sektorer måtte reduseres» som følge av at «den samlede arbeidsstokken i Norge ikke lenger vil øke fremover».

– Det kommer ikke til å bli mindre etterspørsel etter dem. Ingenting tyder på at mennesker som har god privatøkonomi, ikke vil etterspørre god velferd når de blir eldre, sier Esbati.

– Poenget er at vi får en helt annen samfunnsmodell dersom vi mener at dette bare er noe den enkelte skal kjøpe selv. Det er fundamentale spørsmål vi må diskutere som samfunn.

Advarer mot Sverige som modell

Sverige er trukket frem av Bech Holte som et eksempel til etterfølgelse, men Esbati, som selv er svensk, mener hans fortelling om våre naboer er misvisende.

Esbati var selv innvalgt i den svenske Riksdagen mellom 2013 og 2024 som representant for SVs søsterparti Vänsterpartiet.

I sitt bidrag til boken setter han spørsmålstegn ved Sverige som foregangsland.

– Vi ser at Sverige har redusert skatteinntektene som andel av økonomien. Samtidig har de som faller utenfor arbeidsmarkedet, fått dårligere økonomi. Det øker fattigdommen og risikoen for fattigdom, sier Esbati.

Sverige er ikke nødvendigvis et godt eksempel til etterfølge, mener Ali Esbati. Foto: Tore Kristiansen / E24Vis mer

– Slik jeg ser det, er det betydelige samfunnsproblemer som man bør ønske seg mindre av, ikke mer, legger han til.

Han er enig i at Norge har mye som kan forbedres.

– Men når det gjelder økonomisk politikk og arbeidsmarkedspolitikk, er det ganske få områder der jeg mener man bør se på Sverige som et forbilde, dersom man ønsker en progressiv utvikling som hjelper flere tilbake i arbeid, sier Esbati.

– Man stoler for mye på det finansielle

I E24-podden har Bech Holte fremhevet det han mener er svenskenes sterkere bånd til næringslivet fordi de investerer mer, følger utviklingen tett og kan ta del i suksessen til nye selskaper som Spotify.

– Er det noe i svensk kultur som gjør svenskene mer innovative enn nordmenn?

– Det er et interessant spørsmål, sier Esbati og trekker frem kapittelet i For rikt for hvem til professor ved BI, Pål Nygaard.

Esbati tror mye av den svenske innovasjonskulturen har handlet om at Sverige tidligere var et land med svært sterk industri, og at industrien fortsatt spiller en større rolle i Sverige enn i Norge.

– Innovasjonen oppsto gjerne gjennom samarbeid mellom private industribedrifter, staten og akademiske miljøer. Man har hatt noe av det samme i Norge, særlig rundt oljesektoren, som har vært svært innovativ og produktiv, sier Esbati.

Han mener derimot at det ikke er sikkert at Sverige vil fortsette å være så innovative dersom de ikke tar vare på det som tidligere har vært landets fordeler og styrker.

– Risikoen jeg ser for Sverige, er egentlig den samme som for Norge: at man stoler for mye på det finansielle og på at pengene finnes, og for lite på de institusjonelle forutsetningene for å fortsette å ha sterk innovasjon, sier samfunnsøkonomen.

– Kan man si at Bech Holte på en måte har rett i at Norge er blitt intellektuelt late på grunn av oljen, mer enn at vi er blitt late på grunn av rikdommen?

– Når det gjelder den norske politiske debatten, kan jeg absolutt kjenne på den uroen, sier Esbati.

Han advarer mot en naiv tro på markedskreftene:

– Vi kan ikke bare regne med at markedet ordner det, sier Esbati.

– Det handler om hvordan innovasjon og utvikling faktisk foregår, snarere enn den veldig firkantede økonomiske forståelsen der innovasjon er en slags svart boks: Det bare skjer, og så får markedet håndtere resultatet.