NHOs nye sjeføkonom: – Mye synsing i den offentlige debatten – E24

– At vi skal gå inn i en langvarig resesjon, det tror jeg ikke. Men at vi skal oppleve samme vekst i Norge de neste to til tre tiårene som vi har hatt de siste to til tre tiårene, det tror jeg kan bli ganske vanskelig, sier Nejra Macic (36).

Denne uken startet hun som ny sjeføkonom i NHO, der hun tar over etter Øystein Dørum og skal lede avdelingen for samfunnsøkonomi.

Det blir litt leting etter kaffemaskinen før hun setter seg ned med E24 i murbygningen i Middeltunsgate rett ved Frognerparken i Oslo.

Det er dag nummer to i jobb nummer to.

Disse rentefondene ville ekspertene valgt nå KORT VEI fra hjem og barnehage til jobb for Nejra Macic i NHO. Foto: Adrian NielsenVis mer

Macic gikk rett fra studiene på Blindern til jobben i Prognosesenteret. Her steg hun raskt i gradene, fra makroøkonom de fire første årene, til sjeføkonom fra 2018, senere med utvidet ansvar for Norden.

Etter tolv år i næringslivet skal hun jobbe for arbeidsgiversiden.

– Det er et enormt behov for gode, nøytrale, faktabaserte analyser. Selv om NHO skal representere næringslivets interesser, så er alle tjent med at analysene er nøytrale og faktabaserte. Det var kjernen i Prognosesenterets virksomhet, så det tar jeg med meg derfra.

– Det har en tendens til å bli mye synsing i den offentlige debatten. Vi kan diskutere så mye vi vil og orker, men det må være riktig premiss, mener Macic.

– Det påvirker alle

Det passet ganske perfekt for Macic at den neste jobben var akkurat her i Næringslivets hus, sentralt i byen hun er fra, med kort vei hjemmefra og til barnehagen. Hverdagslogistikken blir enklere da, med en treåring i barnehagen.

Det var nettopp jakten på de store linjene og det å forstå sammenhengene som gjorde at Macic valgte å ta en mastergrad i samfunnsøkonomi på Universitetet i Oslo.

– Det påvirker oss alle. Hver gang det er en renteendring, så slår det ut på alle sitt budsjett. Du trenger ikke å ha et lån engang, for hvis du er i leiemarkedet så påvirker det deg indirekte og. Hver gang det bryter ut en krig, og energiprisene øker og råvareprisene stiger, så påvirker det alle, både bedrifter og husholdninger.

Egentlig skulle hun studere jus.

– I mange år hadde jeg lurt på hvorfor noen land var fattige og andre land ikke. Så skjønte jeg at jeg kan bruke arbeidstiden min på å finne ut av det. Og så begynte jeg på Blindern, sier Macic.

Studiet var mer teoretisk enn hun hadde håpet, så jakten på økonomiske sammenhenger som preget nyhetsbildet måtte vente til arbeidslivet.

– Trump kan man ikke gjøre noe med

Hun har lenge vært et kjent ansikt i mediene som Prognosesenterets sjeføkonom. Det vil det ikke bli noe mindre av, lover hun.

Uforutsigbarheten er den største utfordringen næringslivet nå står overfor, mener Macic.

– Trump kan man ikke gjøre noe med, men skattetrykk og forutsigbare rammebetingelser kan man påvirke i Norge. Nå endrer rammebetingelsene seg ganske hyppig. For en bedrift som vurderer om de skal investere eller ikke, så er forutsigbarhet en av de viktigste faktorene i den avgjørelsen.

NHO og Macic står midt i Norges tolldrama med USA og Donald Trump. Foto: Adrian NielsenVis mer

Tall fra NHO i juli viser at 37 prosent av bedriftene oppgir at de har utsatt eller avlyst investeringer det siste året.

I går sendte hun sin første rapport om NHOs medlemsundersøkelse juli. Den viser at 21 prosent venter svekkelse (mot 25 prosent måneden før), men også færre venter bedring (12 prosent, ned fra 13 prosent).

Høye energikostnader er det som i hovedsak fører til svake forventninger hos bedriftene, mener Macic.

– Energikostnadene for bedriftene er fortsatt veldig høye etter utbruddet av Midtøstenkrigen, selv om de har kommet seg noe ned, sier Macic.

Kunstig intelligens, byggeknekk og eldrebølge

Så langt har vi ikke sett den fulle effekten av kunstig intelligens og hvordan det vil prege arbeidslivet, tror Macic.

– Over halvparten av norske virksomheter oppgir at de bruker KI i en eller annen form, noe som er mer enn en dobling fra 2023. Selv om bruken av KI har skutt i været, viser makroøkonomiske indikatorer som nasjonalregnskapet at teknologien foreløpig ikke har gitt det store, målbare løftet i landets samlede produktivitet, forklarer hun.

– Det er et gap mellom hvor mange som bruker verktøyene og hvor mye faktisk økonomisk verdi som skapes på nasjonalt nivå.

Men det vil komme, spår sjeføkonomen.

– Jeg tror vi må gjøre noe med måten vi bruker KI på for at vi skal klare å høste de positive effektene vi egentlig er ute etter. Så det kommer absolutt til å påvirke arbeidslivet fremover.

Byggenæringen, Norges største fastlandsnæring (etter olje og gass på sokkelen), kjenner Macic godt etter årene i Prognosesenteret.

– Byggeaktiviteten har falt stort sett over hele Europa. Det at næringen sliter, er ikke noe vi bare opplever her hjemme.

Hun forklarer det med at byggekostnadene har steget mye over mange år og renteøkningene som har kommet «som en respons etter lavrenteperioden».

Nå er norsk økonomi avhengig av å finne nye vekstnæringer, mener Macic.

Hun ser et komparativt fortrinn og stort vektspotensial i fornybar energi, havbruk og teknologi. Og til tross for at eldrebølgen vil bli en strukturell utfordring for norsk økonomi, er det utsikter til at det kan bli en enda større utfordring for mange andre land i Europa.

– Det kan vi utnytte til vår fordel.