Kroppsdebatten:

Å ikke snakke om kropp kan potensielt være livsfarlig.

SNAKK OM KROPP: Ariana Grande har ufrivillig aktualisert debatten om kropp som trend. Foto: NTB

– I årevis har vi lært at vi ikke skal kommentere andres
kropper. Og for all del, det er i utgangspunktet et meget godt råd vi bør
fortsette å følge. Siste ukes debatt om Ariana Grande er et godt eksempel på
akkurat det. For vi vet ikke hva et menneske går gjennom. 

En ubetenksom kommentar
om vekt og kropp kan treffe et enkeltmenneske på måter vi ikke ser
konsekvensene av. Vi vet rett og slett ikke historien bak kroppen vi ser. Derfor
har mange av oss klokelig sluttet å si noe i det hele tatt. 

Mangfold på retrett

Men siste ukes
debatt gjør at jeg nå lurer på om pendelen har svingt litt for langt. For samtidig som vi går litt på tå hev rundt temaet kropp,
ser vi en utvikling som burde gjøre, og gjør oss som jobber i min
bransje i hvert fall, veldig urolige. Stadig tynnere kropper løftes fram
som ideal og de sosiale mediene, som er den soleklare verstingen her, hyller en estetikk som minner ubehagelig mye om
det mange nok trodde vi hadde lagt bak oss. 

«Kropp er IKKE trend», sa rådgiver
ved Likestillingssenteret, Carina Elisabeth Carlsen i et intervju med KK om tynnbølgen
som skylte over motebransjen i forfjor. Men det har bare fortsatt. I en video
fra april i år forteller KKs moteredaktør, Ida Elise Eide Einarsdotter, at
rapportene fra moteukene viser at mangfoldet er på retrett, og at en tynnbølge fortsetter
å skylle over bransjen med radmagre modeller på catwalken og slankesprøyer som
en slags «nisse på lasset». Og hun kaller utviklingen en «varslet katastrofe» 

Tynnere idealer

Og det er derfor vi må snakke om kropp! For det er en viktig
forskjell på å kommentere enkeltmenneskers kropper og å diskutere
kroppsidealer. Jeg mener selvfølgelig fortsatt at vi skal la være å analysere
kroppen til enkeltmennesker. Ingen fortjener å bli gjenstand for offentlig
spekulasjon om helse eller vekt. 

Men når en hel trend beveger seg i retning av stadig tynnere
idealer, er det ikke lenger et individuelt anliggende. Da handler det om kultur
og om hvilke signaler unge jenter vokser opp med. Om hvilke kropper som «premieres»
og ikke minst om hvilke kropper som gradvis forsvinner fra motebildet. 

– Sniker seg stille inn

«Ingenting
smaker bedre enn følelsen av å være tynn», en uttalelse tilskrevet Kate Moss,
men som det er høyst usikkert om ut noensinne sa, er et sitat som for tiden
trender i sosiale medier sammen med uttrykk som «skinny girl habits» og «ozempic
face». At kvinnekroppen aldri får fred fra fokuset er frustrende og
håpløst, men det er nå en gang her vi er! Og historien har vist oss hvor farlig
dette kan bli for vi har vært her før. Heroin chic, sult som selvkontroll og synlige
ribbein som et mål. 

I ukens episode av NRK podcasten «Oppdatert» kan du høre vår
moteredaktør, Ida, snakke om nettopp dette. Der sier hun blant annet om
fenomenet: 

– Motebransjen er ikke alene. Kunst, kultur og særlig sosiale medier
er bidragsytere, men denne gangen sniker trenden seg stille inn, for det er
vanskeligere å snakke om det vi ser. 

Den farlige stillheten

Det er så skummelt! For debatten om kropp må ikke reduseres
til spørsmålet om hvorvidt vi skal kommentere enkeltpersoner. For det skal vi
uansett ikke, og det er heller ikke der den viktigste samtalen ligger. Vi må
snakke om trendene som sniker seg inn nesten ubemerket, fordi ingen tør å sette
ord på dem. Vi må klare å holde to tanker i hodet samtidig. 

Vi skal møte
enkeltmennesker med respekt. Vi skal være varsomme med kommentarer om andres
utseende. Men vi kan ikke bli så redde for å snakke om kropp at vi slutter å
snakke om kroppsidealer. For taushet er ikke alltid det samme som omtanke. Hvis
ingen tør å si at noe er i ferd med å skli alvorlig ut, kan den stillheten være
akkurat det de usunne idealene trenger for å få fotfeste.