- Musikkvideoen til Ariana Grande har utløst debatt om kroppspress.
- Influencere og helseeksperter er bekymret for økende fokus på tynnhet.
- Sonja Iren Johnsen mener bekymring for helse bør tas opp av nærmeste, ikke offentligheten.
Vis mer
– Det er uten tvil trendy å være tynn. Du merker det på hvordan folk prater, sier hun, sier influencer Sonja Iren Johnsen (26) til VG.
I forrige uke slapp Ariana Grande (33) musikkvideoen til den nye låten hennes «Petal».
I stedet for å snakke om musikken, har folk vært mest opptatt av kroppen hennes.
I kommentarfeltet under videoen spekulerer flere i popstjernens vekt. Noen mener videoen er «vanskelig å se på» og «triggende».
Modell og kroppsaktivist Charli Howard la ut et innlegg på Instagram der hun retter kritikk mot Grandes team for ikke å gripe inn. Hun delte skjermbilder fra musikkvideoen, og flere kjendiser støtter henne i kommentarfeltet.
To dager etter at videoen ble sluppet, kom beskjeden: Grande trekker seg tilbake fra offentligheten en stund.
Nå ruller debatten videre i sosiale medier.
Er det greit å si fra om man er bekymret for noens helse, eller gjør kommentarene vondt verre?
Ble avhengig av kommentarene
Johnsen har bygget en karriere på å snakke åpent om kropp og selvbilde til over 60.000 følgere på Instagram. Hun synes debatten om Ariana Grande og bekymringen rundt henne er legitim, men også vanskelig å ta stilling til.
– Det å være bekymret for helsa og kommentere det, er noe som bør være forbeholdt venner, familie og de nærmeste, mener Johnsen.
Samtidig er hun redd for at unge jenter vil tenke at det å se tynnest mulig ut, er det som er «sunt».
Johnsen er lidenskapelig opptatt av selvkjærlighet og aksept for alle kroppstyper. Foto: Privat
For to år siden gikk Johnsen ned nesten 20 kilo. Vekttapet gikk ikke upåaktet hen.
– Noen sier det rett ut, at jeg så finere ut nå. «Du stråler, du ser så bra ut!». I en periode ble jeg helt besatt av kommentarene, forteller hun.
Da hun kom hjem til jul for to år siden, fikk hun mengder av positiv respons på utseendet, sier hun. Men noe endret seg i fjor sommer.
– Da jeg kom hjem og ikke fikk like mange kommentarer, ble jeg bekymret for at jeg hadde lagt på meg.
Tanken som meldte seg da, var at hun måtte begynne på slankesprøyten OzempicOzempicEn medisin som opprinnelig er utviklet for å behandle diabetes, men som også brukes for vekttap. for å gå ned enda mer. Johnsen fikk resept fra legen og gikk på medisinen i to uker, helt til faren hennes satte ned foten, sier hun.
Han fortalte henne at hun hadde fått blod på tann, og at hun ikke trengte sprøyten.
Nå fokuserer Johnsen på trening og et sunt, vanlig kosthold for å føle seg bra i kroppen sin. Foto: Privat
– Det var da jeg skjønte hvor dumt det var, det jeg holdt på med.
Johnsen understreker samtidig at ekstrem overvekt heller ikke er sunt. Det hun etterlyser i offentligheten er mangfold, ikke en ny norm som bare bytter fasit.
– Kropp er ikke en trend. Vi skal alle se forskjellige ut, slår hun fast.
– Mange forbilder er radmagre
Lege og terapeut Kari Løvendahl Mogstad har skrevet boken «Vår vei ut» om spiseforstyrrelser, om hvordan det var da datteren hennes fikk en spiseforstyrrelse.
Hun er enig med Johnsen om at vi er inne i en usunn tynnhetstrend.
– Skjønnhetsidealet har gått fra slank til tynn. Nå i en slik grad at mange forbilder er «radmagre», sier Mogstad til VG.
Kari Løvendahl Mogstad
Lege og terapeut. Forfatter av boken «Vår vei ut» om spiseforstyrrelser.
Hun peker på at fremveksten av slankemedisinen Ozempic har blitt en ny måte å bli tynn på, og at trenden ikke bare gjelder de unge, men også godt voksne kjendiser.
Flere av dem har vært åpne om bruk av slankemedisiner.
Mogstad er særlig bekymret for unge jenter, som risikerer å miste menstruasjonen og få langvarige helseproblemer. Spesielt beinhelsen er utsatt, fordi skjelettet bygges opp helt til midten av tyveårene.
– Tynnhetstrenden forherliger «ungjentekroppen», der man ikke skal ha former, og det er jo helt naturstridig for de fleste, sier hun.
Modellen og skuespilleren Twiggy hadde kroppsfasongen «alle» kvinner ville ha på 60-tallet. Foto: TT / TT Nyhetsbyrån / NTB
Modell Kate Moss var ansiktet utad for «heroin chic»-trenden på 90-tallet. Foto: Matt Cardy / Getty Images
Det siste tiåret har realitystjernen Kim Kardashian vært med å popularisere et ekstremt timeglassideal med bred hofte, stor rumpe, smal midje og fyldige lepper. Foto: 310pix / Stella Pictures
Modellen og skuespilleren Twiggy hadde kroppsfasongen «alle» kvinner ville ha på 60-tallet. Foto: TT / TT Nyhetsbyrån / NTB
Spiseforstyrrede kjemper med store indre krefter som «forteller» dem noe annet enn det som er virkeligheten, ifølge Mogstad.
– Derfor vil de kunne fortsette å se seg som friske og normalvektig, eller til og med for store, selv om de er klart undervektig. Dette er noe av det skumle med anoreksi.
Hun mener det er vanskelig å vite hvordan man skal snakke til noen man er bekymret for.
– Det å kommentere direkte på utseendet er aldri greit, men det å adressere at man er bekymret for noen, som man ser har gått ned mye i vekt, er riktig i mange tilfeller.
Samtidig påpeker hun at det kan ha motsatt effekt å si til en som man mistenker sliter med anoreksi, at de har blitt så tynne.
– Det kan bli oppfattet som «nå har jeg lykkes, ja!». Så dette er ikke enkelt, understreker teraputen.
– Følte jeg aldri ble liten nok
For et par år siden var Emma Kivijervi (23) innlagt og slet tungt med anoreksi.
– Jeg følte jeg aldri ble liten nok, forteller hun.
I mange år spilte hun fotball for Hammerfest IF Stein og trente mye. Da pandemien kom, forsvant idrettsarenaen og treningen flyttet hjem.
Samtidig vokste TikTok seg stort, og Kivijervi fant det hun i starten trodde var inspirasjon hos store treningsprofiler. Disse fokuserte på kalorifattige måltider og intens trening.
Fokuset utviklet seg til å bli usunt. Selv la ikke Kivijervi merke til vektnedgangen, føren moren til slutt dro henne med på legekontoret. Da 23-åringen kom dit, hadde hun lav puls og blå lepper.
– De prøvde å snakke med meg om spiseforstyrrelser. Jeg ble bare sur, jeg nektet for at jeg var syk.
For Emma Kivijervi (23) oppstod spiseforstyrrelsen da hun ikke lenger kunne spille fotball under pandemien. Treningen fikk et annet, usunt fokus. Foto: Privat
Kommentarer fra omgivelsene bet ikke på henne slik de kanskje var ment å gjøre.
– De gikk rett gjennom meg. Kalte noen meg tynn, ble jeg stolt over det, sier Kivijervi.
Men da hun var i behandling og folk begynte å si at hun så bedre ut, slo det også feil.
– Det føltes forferdelig.
Kivijervi sier hun aldri selv har blitt påvirket av artister eller kjendiser, men mener debatten rundt Ariana Grande er viktig fordi den rører ved noe sårbart for mange med spiseforstyrrelser.
– Dette er mennesker som hele tiden er i offentligheten. Da er det fort gjort å tenke at de har idealkroppen.
Hun mener at debatten om kropp kan slå begge veier, avhengig av hvordan den føres. 23-åringen etterlyser mer fokus på mekanismene bak, og ikke på enkeltpersoners påvirkning.
I 2022 ble Kivijervi ferdig med behandlingen. Veien ut gikk gjennom samtaler med psykolog, tett oppfølging av ernøringsfysiologer og fysisk aktivitet. Hun oppfordrer andre i samme situasjon til å oppsøke hjelp.
– Jeg har det mye bedre med meg selv i dag, forsikrer hun.
Trenger du noen å snakke med?
Det finnes hjelp, det finnes støtte og det finnes håp. Det er mange som kan gi deg råd i situasjonen du er i, og som kan veilede deg videre.
Husk at du ikke er alene!
Du kan ta kontakt med ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser.
Eller ringe noen av disse:
Mental Helse: 116 123
Røde Kors: 800 33 321
Kirkens SOS: 22 40 00 40
Chat: https://www.soschat.no
Hvis du trenger hjelp, ta kontakt med fastlegen, legevakt eller skolehelsetjenesten.
Ring 113 hvis det er fare for liv.
Vis mer