Krigen, som startet med amerikanske og israelske angrep mot Iran 28. februar, er nå inne i sin sjette måned.
Samtidig har Iran fått et grep om Hormuzstredet som landet ikke hadde før konflikten startet.
Det gjør Trumps handlingsrom stadig mindre. En avtale kan kreve betydelige innrømmelser fra USA overfor Iran. En militær opptrapping kan trekke USA enda dypere inn i krigen. Og å fortsette som i dag gir foreløpig ingen åpenbar vei ut, mener eksperter.
Aaron David Miller
Amerikansk Midtøsten-ekspert
– Det er en meny av dårlige alternativer, men Trump har kanskje kommet til den erkjennelsen at han ikke kan la denne krigen fortsette i det uendelige, sier Aaron David Miller til Reuters.
Han regnes som en av USAs fremste Midtøsten-eksperter og har tidligere vært amerikansk forhandler i regionen under både republikanske og demokratiske administrasjoner.
Les også: Nytt bilde av Irans leder kan være AI-generert
Tre alternativer for Trump
Ifølge Miller står Trump nå overfor tre hovedalternativer:
Gjøre en avtale med Iran
Det første alternativet er diplomati.
Iran og Oman arbeider med en midlertidig avtale som kan åpne Hormuzstredet mer for internasjonal skipsfart.
Men prisen kan bli høy for Trump.
En avtale kan i praksis gi Iran en formalisert rolle i kontrollen av skipstrafikken gjennom stredet.
Derfor er Hormuzstredet så viktig:
Hormuzstredet har vært så sentralt under krigen fordi det er en av verdens viktigste flaskehalser for energitransport. Stredet er inngangen til Persiabukta, og normalt passerer rundt 20 millioner fat olje om dagen gjennom det – omtrent en fjerdedel av verdens sjøtransporterte olje – i tillegg til nær en femtedel av verdens LNG-eksport. Det finnes samtidig begrensede alternative ruter.
Dermed har Iran et svært kraftig pressmiddel: Ved å true eller begrense skipstrafikken kan landet gjøre en regional krig til en global økonomisk krise, gjennom lavere olje- og gassforsyning, dyrere frakt og høyere energipriser. Det er også derfor spørsmålet om å få normalisert trafikken gjennom Hormuz har blitt så viktig i forhandlingene under den pågående konflikten.
Vis mer
Det kan gjøre det utfordrende for presidenten å selge som en seier.
– I mine øyne er dette en folkerettsstridigNoe som bryter med internasjonale lover og regler som land har blitt enige om. krig som har skapt en verdensøkonomisk krise, svekket amerikansk autoritet på verdensbasis og styrket iranske hardlinereHardlinere er personer som står for en streng og kompromissløs linje i en politisk konflikt eller sak. De er gjerne mindre villige til å inngå kompromisser og ønsker ofte tøffere tiltak enn mer moderate aktører.. Krigen fremstår som fullstendig mislykket, sier Dag Henrik Tuastad, Professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, til VG.
Dag Henrik Tuastad
Professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo
– Målene man gikk inn med – blant annet å få på plass en atomavtale – virker vanskeligere å nå. Ballistiske missilerRaketter som kan skytes over lange avstander og treffe mål med stor presisjon. og Irans støtte til ulike grupper i regionen er det knapt noen som snakker om lenger. Nå handler alt om å få en avtale om skipstrafikken i Hormuzstredet, noe som ikke engang sto på agendaen før krigen, sier Tuastad videre.
Angripe hardere
Alternativ nummer to er å eskalere.
Trump kan beordre en ny og langt kraftigere bølge av amerikanske angrep mot Iran.
Men heller ikke det gir noen garanti for seier.
Tidligere angrep har ikke fått Iran til å kapitulere. En ny offensiv kan i stedet trekke USA enda dypere inn i krigen.
Les også: Mann (38) pågrepet ved Trumps golfbane – hadde våpen i bilen
– Å bombe infrastruktur i stykker og ramme sivile vil ikke nødvendigvis føre til at det iranske regimet endrer kurs. Det ligger ikke i dette regimets DNA. De har en martyrideologiEn tro eller ideologi der det å ofre seg selv for en sak blir sett på som en ærefull handling., og resultatet kan snarere bli at ekstremismen vokser på bekostning av moderasjonen i Iran, sier Tuastad.
– Det vi har sett helt fra krigens første dag, blant annet etter drapet på lederen, tyder på at effekten er den motsatte av det man ønsker.
Iran har samtidig advart amerikanske allierte i Gulfen om at nye angrep kan bli besvart med angrep mot energiinfrastruktur. Konsekvensene kan med andre ord merkes langt utenfor Midtøsten.
– Hvis målet virkelig er å utfordre selvtilliten og styrken til det iranske regimet slik det står nå, må man trolig inn med bakkestyrkerSoldater som kjemper på bakken, i motsetning til luft- eller sjøstyrker.. Men da kan det oppstå en alvorlig intern krise i USA og særlig innad i Det republikanske partiet, sier professoren.
Tucker Carlson
Tidligere Trump-støttespiller
Et av Trumps sentrale valgløfter var å unngå å trekke USA inn i nye, langvarige kriger. Derfor har man den siste tiden sett flere sentrale MAGA-profilerPersoner som støtter Trumps slagord «Make America Great Again» og hans politiske agenda., blant annet Tucker Carlson, ta avstand og kritisere den amerikanske presidenten.
Fortsette som nå
Det tredje alternativet er å opprettholde den skjøre status quoenEn situasjon som forblir uendret, uten noen forbedringer eller forverringer.: USA fortsetter blokadenEn handling der man hindrer varer og tjenester fra å komme inn eller ut av et område, ofte brukt som en form for press. av iranske havner og svarer militært når Iran angriper skipsfarten.
Det kan være det minst dramatiske alternativet på kort sikt, men løser ikke det mange mener er Trumps grunnleggende problem: Krigen fortsetter uten en klar seier og uten noen tydelig sluttdato.
Det er langt fra presidentens opprinnelige spådom om at konflikten skulle være over i løpet av noen uker.
– Det fremstår som en fullstendig fiasko av en krig. Noe av det mest absurde man har begitt seg ut på i moderne tid, sier Tuastad.
– Hvor tilfreds er Iran med situasjonen slik konflikten har utviklet seg?
– Når det gjelder krigen og konflikten med USA, har de fått fornyet selvtillit og tro på at de kan holde ut lenger enn amerikanerne. Det mest skremmende er kanskje at de som ønsker atomvåpen, har blitt styrket i troen på at dette er den eneste riktige veien for Iran. Man er kanskje til og med lenger unna en atomavtale nå enn man var før angrepet og drapet på lederen.
Trump skal ha konfrontert Hegseth
Presidentens dilemma er ikke bare militært og diplomatisk. Det er også politisk.
Mellomvalget i USA er mindre enn tre måneder unna. Samtidig er:
En ny stor militæroperasjon kan derfor bli kostbar også på hjemmebane. Den siste tiden har det kommet flere tegn på at krigen i Midtøsten skaper spenninger også i Trumps egen politiske krets.
Så sent som denne uken skrev The Washington Post at Trump skal ha konfrontert forsvarsminister Pete Hegseth etter å ha fått vite hvor presset USAs ammunisjonsbeholdning Mengden av våpen og ammunisjon som et land har tilgjengelig for militære operasjoner. er.
Pete Hegseth
Forsvarsminister i USA
Trump skal ha reagert kraftig og ment at han ikke var blitt tilstrekkelig informert om situasjonen. Hegseth skal ha pekt på viseforsvarsminister Stephen Feinberg som ansvarlig, hevdet Washington Post.
Senere samme dag ble det ifølge NBC News kalt inn til et krisemøte for å finne løsninger.
– Det er klart at det er en viss uro der. Det kan være tegn på at det internt finnes en del misnøye. Hegseth er en «good guy» så lenge det går bra, som Trump ville sagt, men han kan fort bli en syndebukk når det går dårlig, sier Tuastad.
– Spørsmålet er om vinden nå begynner å snu for dem som har stått bak denne krigen.
Det hvite hus har i etterkant rykket ut og kalt medieoppslagene for «100 prosent falske nyheter», mens Trump kalte avisens dekning for «landsforræderi».