- Karsten Warholm og Oda Djupvik har vært sammen i snart tolv år, men har sjelden fortalt offentlig om livet som par.
- De forteller om hvordan de gir plass til to krevende karrierer, og hvordan hjemmet fungerer som en friplass fra toppidretten.
- Djupvik er porteføljeforvalter i Fondsfinans Kapitalforvaltning og har vært opptatt av å bygge en karriere på egne meritter.
- Warholm går inn i EM i Birmingham som favoritt og jakter sitt fjerde strake gull på 400 meter hekk.
Vis mer
– Jeg tok meg selv i å lese en barnebok om Karsten i helgen, sier Oda Djupvik.
Historien hun bladde seg gjennom, var også historien om en reise hun selv har fulgt fra første rad.
Hun har vært med fra mangekampmangekampMangekamp er en friidrettsgren der utøverne konkurrerer i flere øvelser og samler poeng. Utendørs konkurrerer kvinner vanligvis i syvkamp og menn i tikamp. Warholm satset på mangekamp før han spesialiserte seg på 400 meter hekk i 2016. og de første løpene på 400 meter hekk, da tidene var over 50 sekunder. Siden har hun sett samboeren Karsten Warholm ta rekord etter rekord, vinne alt som kan vinnes og flytte verdensrekorden til 45,94.
Et sted på veien ble det eksepsjonelle en del av hverdagen.
– Jeg fikk et lite «flashbackflashbackTilbakeblikk.». Man innser hvor mye man har glemt – og nesten hvordan man tar det for gitt.
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
– Det var helt forferdelig, sukker Karsten Warholm.
Det er ikke barneboken som har utløst lidelsen. Et sjeldent fellesintervju måtte selvfølgelig dokumenteres med noen oppstilte parbilder – attpåtil foran et lite publikum.
Warholm og Djupvik kjente til hverandre fra friidrettsmiljøet og oppveksten på Sunnmøre. Mot slutten av 2014 ble de et par. Hun var 16 år, han 18.
Nær tolv år senere har de stort sett beholdt livet de deler for seg selv.
Nå forteller de hvordan to krevende karrierer får plass i samme liv, om Djupviks behov for å lykkes på egne premisser – og hvorfor friidrettspraten hver kveld ender hos en annen mann.
Anledningen er EM i Birmingham, der Warholm igjen stiller som den store favoritten.
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
I Birmingham er målet et fjerde strake EM-gull på 400 meter hekk. I tillegg skal Warholm løpe miksstafetten på et norsk lag med medaljeambisjoner.
På veien mot mesterskapet har han blitt slått tre ganger på rad av den brasilianske rivalen Alison dos Santos.
– Jeg blir selvsagt forbannet innerst inne. Jeg liker det ikke, og det svir like mye hver gang, sier han.
– Men han er flink til å legge ting bak seg. Vi har skapt en ganske vanlig hverdag, i våre øyne. Jeg drar på jobb, han drar på trening, og så er det middag. Da starter hverdagen igjen, sier Djupvik.
Warholms program i EM:
- Mandag 10. august kl. 22.40: Finale 4×400 meter miksstafett
- Onsdag 12. august kl. 13.55: Semifinale, 400 meter hekk
- Fredag 14. august kl. 21.40: Finale, 400 meter hekk
Alt sendes på NRK.
Vis mer
Hjemme rundt middagsbordet går praten mer om verden og arbeidsdagen enn om hekkavstand, konkurrenter og løpsopplegg.
De ser Diamond LeagueDiamond League En årlig serie av friidrettsstevner som samler verdens beste utøvere.-stevnene sammen, men friidretten omtales oftere praktisk enn følelsesmessig.
– Hva er det neste? Hvordan ser det ut? Det er mer på det nivået, sier Warholm.
Han beskriver hjemmet som en friplass fra en identitet som i rundt 20 år har vært tett forbundet med resultater.
– Det kan av og til være sånn at man vil noe for mye, at man nesten er for interessert i noe til sitt eget beste. For meg er det veldig fint at det finnes friplasser.
På veggene henger det ingen bilder av erkerivalene Alison dos Santos eller Rai BenjaminRai BenjaminSatser denne sesongen på 400 meter flatt.. Paret har riktignok rammet inn et bilde der Warholm kommer først over målstreken under Bislett Games i fjor.
Foto: Bjørn S. Delebekk / VG
Én konkurrent har likevel klart å snike seg helt inn i privatlivet.
Da Warholm tapte Diamond League-finalen mot Kyron McMaster med to hundredeler i 2018, gjorde han målbildet fra nederlaget til bakgrunnsbilde på telefonen. Der ble det værende til han selv vant finalen året etter.
Brunetten fra Hareid hadde dermed måttet vike for en herremann fra De britiske Jomfruøyer.
– Jeg husker at jeg var ganske fornærmet, sier hun og flirer.
Karsten Warholm og Kyron McMaster under Diamond League-finalen i august 2018. Foto: ARND WIEGMANN / Reuters / NTB
I dag har han sluttet både med slike påminnelser og mye av overtroen som fulgte ham tidligere. Lykkebokseren er pensjonert. Selvpining er ikke lenger en del av opplegget.
– Alle ting du føler at du må gjøre, blir jækla slitsomme i sum gjennom årene. Sannheten er at overtro ofte er «bullshit». Når du bryter sirkelen, ser du det.
Når mesterskapene nærmer seg, merker Djupvik likevel at samboeren går mer inn i seg selv. Hvis det må til for å unngå smitte, flytter hun inn på gjesterommet.
– For husfredens skyld, skyter hun inn.
Paret kysser Warholms kongepokal i 2015. Foto: Hallgeir Vågenes / Privat
Friidrettspraten som ikke når middagsbordet, må likevel et sted. Den har en fast mottager: treneren Leif Olav Alnes.
– Oda blir litt sjalu på Leif av og til, sier Warholm.
Djupvik bryter ut i latter.
– Det er han jeg ringer om kvelden for å oppsummere dagen, fortsetter Warholm.
Når han forsøker seg med et nølende «nja» på spørsmålet om det skjer hver eneste kveld, griper Djupvik raskt inn:
– Jo. Absolutt!
Samtalene har vært en fast rutine i over ti år. De går gjennom treningen, «snakker litt skit» og planlegger neste dag.
Det kommer på toppen av flere timer sammen på trening så å si hver dag.
Det blir, kort sagt, mye Leif.
– Ganske stor, svarer Djupvik på spørsmål om hvor stor plass Alnes tar i forholdet.
– Er han blitt den tredje personen i samlivet?
– Ja, nesten, svarer Warholm.
– Av og til lurer jeg på om han kommer foran meg, ler Djupvik.
Warholm vant tre priser på Idrettsgallaen i 2020. Alnes fikk prisen for «Årets trener». Foto: Privat.
Hvordan ser dagen ut for den av dem som jakter avkastning i stedet for hundredeler?
Den begynner klokken seks om morgenen, når Djupvik står opp for å trene før jobb. Deretter leser hun seg opp på morgennyhetene, utviklingen i Asia og bevegelsene i andre markeder – alt før børsen åpner klokken 09.00.
– Det er sykt, sier Warholm og rister på hodet mens Djupvik forteller om sine rutiner.
Som 27-åring er Djupvik porteføljeforvalterporteføljeforvalterEn person som jobber med å velge og administrere investeringer i en samling av aksjer eller andre verdipapirer for å oppnå økonomisk avkastning. i Fondsfinans Kapitalforvaltning. Hun begynte der i fjor, etter tidligere å ha arbeidet som aksjeanalytikeraksjeanalytikerEn person som analyserer aksjemarkedet og gir råd om kjøp og salg av aksjer basert på økonomiske data og trender. i Pareto Securities. Fra BI har hun en mastergrad i finans.
– Man skal ikke la seg lure av det søte smilet. Hun er egentlig en nerd, sier Warholm.
Hun arbeider med å finne selskaper som kan skape verdier over tid. Tallene er viktige, men Djupvik sier at hun er like opptatt av menneskene bak dem og bruker mye tid på å møte ledere og eiere.
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Arbeidsdagen slutter ikke nødvendigvis når børsen stenger.
– Karsten er såpass privilegert at en del av jobben hans er å hvile på kveldstid. Jeg må gjerne ta igjen litt lesing, sier Djupvik.
– Jeg er veldig for måten hun har skapt sin egen karriere. Jeg føler meg jo av og til litt skyldig i at jeg har vært med på å «skape det monsteret», gliser han.
Rett før Djupvik startet på studiene i 2018, overhørte Warholm en samtale mellom henne og Alnes. Treneren oppmuntret henne til å holde fast ved egne ambisjoner – og mente at to selvstendige karrierer også ville være det beste for forholdet.
– Jeg har alltid sagt det samme: «Prøv å skape din egen greie». Du liker å drive med dette, og jeg er opptatt med mitt. Hun har talent for det, så hvorfor skal hun ikke benytte den sjansen på samme måte som jeg har gjort?
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
At Djupvik bruker talentet og mulighetene sine, mener Warholm har en verdi utover forholdet deres.
– Jeg synes det er forbilledlig, sånn som verden er, at hun er med på å bidra til å være et forbilde for andre damer. Hun jobber hardt og står på, og da kommer du deg frem i verden.
Warholms altoppslukende satsing kunne ha stått i veien for hennes egne ambisjoner. Djupvik mener den tvert imot har gitt henne større spillerom.
– Han er mye ute og reiser, og når han er hjemme, er han mye på trening. Så jeg har mer enn nok tid til å fokusere på min egen karriere.
– Vi har ikke barn. Det hjelper veldig på, skyter Warholm inn.
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Rent økonomisk kunne hun ha valgt et langt mindre krevende arbeidsliv. I skattelistene for 2024 sto Warholm oppført med en inntekt på like under 15 millioner kroner.
Men å leve på samboerens suksess har aldri vært et alternativ.
– Det har vært veldig viktig å ha noe eget. Noe å gå til og bruke hverdagen på. Jeg er en ganske rastløs sjel, så jeg tror ikke Karsten hadde likt at jeg gikk hjemme. Det hadde fort blitt litt plagsomt, sier hun.
Warholm er enda tydeligere:
– Jeg har aldri ønsket meg noen som skal leve av eller slå seg opp på min suksess.
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Djupvik har heller ikke brukt Warholms navn som inngang i finansbransjen. Mange hun møter gjennom jobben, får først senere vite at de er et par.
– Jeg mener at folk ikke trenger å vite hvem kjæresten min er i jobbsammenheng. Men jeg er veldig stolt av alt han har fått til, så folk finner fort ut av det. Det er ikke sånn at jeg prøver å skjule det. På samme måte som man ikke nødvendigvis vet hvem andre er gift med, skjønner jeg ikke hvorfor det første folk skal vite om meg er hvem kjæresten min er.
– Hvis man skal få oppmerksomhet, skal det være på grunn av noe man er god i og brenner for. Da har det blitt finans for meg og friidrett for deg.
– Hun kan jobbe 24 timer i døgnet hvis det må til. Det ligger en fantastisk drivkraft der. Hun står mer i fare for å bli overarbeidet enn jeg står i fare for å bli overtrent, smiler Warholm.
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Når friidrett og finans møtes i sofaen hjemme, blir det gjerne både spørsmål og småkrangling. Warholm er nysgjerrig på investeringer, men kan også finne på å forklare porteføljeforvalteren hvordan aksjer og ulike sektorer fungerer.
– Karsten er veldig god på «mansplainingmansplainingEt uttrykk for når en mann forklarer noe til en kvinne på en nedlatende eller unødvendig belærende måte.», sier Djupvik.
– Jeg er skyldig. Jeg er påståelig og liker å gå ut høyt og heller bli moderert, så lander jeg et sted midt imellom.
Konkurranseinstinktet er høyt hos begge. Warholm trekker fram en minigolfdate der Djupvik gjorde det dårlig, og han forsøkte å vise henne hva hun måtte gjøre for å slå ham.
– Det falt ikke i god jord, minnes han.
Det samme konkurranseinstinktet tar Djupvik med seg på bedriftsfotballbanen. Ifølge Warholm kommer hun jevnlig hjem med blåmerker og skrubbsår.
– Det er ikke trygt å la kollegene se den andre siden av meg, flirer hun.
– Hun er gal, gliser han.
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
I 2024 dro de på sin første ordentlige kjærestetur på åtte år.
De siste årene har de ryddet plass til én uke sammen etter sesongen. I år går turen til Nord-Norge. For Warholm blir det første gang nord for Trondheim.
– Jeg visste ikke at ferie var så «nice», sier han.
Sommermånedene er den travleste delen av hans arbeidsår. Djupvik har samtidig vent seg til at middager, bryllup og sosiale sammenkomster ofte skjer uten ham.
– Oda er vår sosiale representant, sier Warholm.
På Real Madrids hjemmebane Santiago Bérnabeu under ferien i 2024. Foto: Hallgeir Vågenes / Privat
Snart tolv år senere ser hverdagen annerledes ut. Dynamikken mellom dem gjør ikke det.
– Den er faktisk skremmende lik, sier Warholm.
– Han er ydmyk og jordnær og har klart å beholde det gjennom en sånn karriere. Det tror jeg de færreste hadde gjort, sier Djupvik.
– Vi har stått veldig trygt i verdiene våre. Vi tror på de samme tingene: Med hardt arbeid og ydmykhet kan man komme langt, følger han opp.
Karsten Warholm
- Alder: 30 år (født 28. februar 1996 i Ulsteinvik)
- Favorittøvelse: 400 meter hekk
- Høyde: 1,87 m
- Klubb: Dimna
- Trener: Leif Olav Alnes
Meritter på 400 m hekk utendørs:
- OL: Ett gull (2021), ett sølv (2024)
- VM: Tre gull (2017, 2019, 2023)
- EM: Tre gull (2018, 2022, 2024)
- Diamond League: Tre sammenlagttitler (2019, 2021 og 2025)
- Har verdensrekorden på 400 meter hekk med 45,94 og på 300 meter hekk med 32,67.
Vis mer
Én erfaring fra tidligere i forholdet har gitt dem perspektiv på både idretten og livet rundt.
I 2017 ble Djupvik rammet av kreft. Hun var ute av det vanlige livet i omtrent ett år, samtidig som Warholm trente mot mesterskapet som skulle forandre karrieren hans.
– Karsten var der da jeg trengte det. Samtidig var han avhengig av å få inn treningene som skulle til før VM. Vi hadde også gode venner og familie som stilte opp. Jeg synes vi løste det på en god måte, sier Djupvik.
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Hun var akkurat ferdig med sin siste strålebehandling da hun reiste til London for å se Warholm løpe VM-finalen.
På finaledagen regnet det.
– Skikkelig sunnmørsvær, sier Djupvik.
– Alt lå til rette, svarer Warholm.
Djupvik var sliten etter behandlingen, men kom seg til stadion. Der så hun den daværende 21-åringen ta sitt første VM-gull.
Foto: Heiko Junge / NTB
– Det var helt fantastisk. Vi hadde ikke sett den komme i det hele tatt, sier hun.
Sykdommen er en del av historien deres, men ikke noe som preger hverdagen i dag.
– Vi hadde den perioden, det endte med et VM-gull og at Oda ble frisk, og så har vi lagt den bak oss, sier Warholm.
Å ha lagt perioden bak seg betyr ikke at den ikke forandret dem. For Djupvik ga året utenfor det vanlige livet et tydeligere bilde av hvordan hun ønsket å bruke tiden videre.
– Man får perspektiv på ting. Jeg ble bare enda mer sikker på at jeg ønsket å lage min egen karriere og kjøre på.
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
For Warholm ble det også en påminnelse om verdien av menneskene som blir stående når livet butter imot.
– Da er det konstantene i livet som man ofte undervurderer, som blir viktigst. Man må pleie de lojale menneskene i livet sitt jævlig godt.
I juli var Djupvik tilbake på London Stadium for første gang siden VM-gullet i 2017. Warholm løp inn til 46,61 og årsbeste i verdenårsbeste i verdenSenere slått av Alison dos Santos. .
– Det var helt fantastisk å være tilbake. Det er et så fint stadion, sier Djupvik.
Under kjølige forhold i Trondheim fulgte han opp med NM-gull på 47,14 i sitt siste løp før EM.
– I London løsnet det, og NM ga meg den samme følelsen: Nå ruller det.
Warholm vet at det ikke er uendelig mange år igjen av karrieren. Alt er rettet inn mot OL i Los Angeles i 2028.
– Da er jeg 32 år, og det begynner å bli litt år-for-år-stemning. Men det er absolutt ingen sluttdato. Plutselig kjører jeg et OL til. Hvem vet?
Fra OL i Paris i 2024. F.v.: Søster Sigrid Warholm, mormor Elsa Kleppe, mamma Kristine Haddal, pappa Mikal Warholm, Oda Djupvik, Karsten Warholm, Leif Olaf Alnes og hans datter Lisell, og søster Margrete Warholm. Foto: Hallgeir Vågenes / Privat
Etter forrige sesong stilte han Djupvik det store spørsmålet. Svaret ble ja.
På spørsmål om forlovelsen har forandret noe, svarer de nærmest i kor:
– Det er akkurat som før!
– Det høres lite romantisk ut, men det var en formalitet, flirer Warholm.
– Det var på tide, for å si det sånn. Jeg tenkte at det skulle komme før det hadde gått ti år. Da fikk han streng beskjed om at nå var det på tide, sier Djupvik og ler.
Bryllupet er ikke planlagt. Den formaliteten får vente.
Foto: Privat
Først venter Birmingham.
Han går inn i mesterskapet sikrere enn på noe annet tidspunkt denne sesongen.
Forventningen er like enkel som den er nådeløs: Warholm skal ta sitt fjerde strake EM-gull.
– Statistisk sett er det mitt gull å tape. Det er gøy å være favoritt, men man har også mye å tape når man stiller opp.
Djupvik skal være på plass gjennom hele mesterskapet sammen med familie og venner. Heklede bøttehatter og spesiallagde T-skjorter skal gjøre Warholms heiagjeng lett å få øye på.
Selv foreslår han å komplettere utstyret med både megafon og tromme.
– Oda får være ro-sjef!
Barneboken ga dem det hverdagen sjelden gir tid til: et blikk bakover.
– Det er ulempen med et sånt liv som vi lever. Man mister litt av perspektivet og glemmer å se seg tilbake, sier Warholm.
– Jeg kjente at jeg var litt ekstra stolt av Karsten og alt han har gjort. Det er mulig at han får litt lite klapp på skulderen hjemme til vanlig.
Hun ser bort på ham og ler.
– Så da får du få det nå!
– Jeg har ikke godt av det uansett, svarer Warholm med et blygt smil.
Foto: Privat.En epoke går mot slutten: – Skulle ønske hun holdt på lenger