TJØME (Dagbladet): – Det vi er inne i nå, må være et av de mest hemmelige rommene i moderne norsk historie.
Det sier Jørn Roger Bergland, styreleder i organisasjonen Torås Forts venner.
Han står midt inne i et nedslitt rom fra 1940-tallet. Veggene rundt ham er flislagt med sprukne fliser, som skjuler en hemmelighet. Langs veggene i rommet er det malte fjell, veier og topografi.
Rommet er et kart, som viser ulike steder i Norge.
Det kartet, og rommet, ble brukt av spesialtrente, hemmelige agenter i Norge, forklarer Bergland.
Torås Fort på Tjøme var nemlig agentskolen for en av de mest myteomspunne etterretningsgrenene i norsk etterkrigstid:
Stay Behind.
TOPOGRAFI: Veggene i dette rommet har en gang vist det som er lokasjoner i Norge. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet
Agentskolen
Etter andre verdenskrig ble Stay Behind opprettet i samarbeid med amerikanske CIA og britiske MI6.
Grovt forenklet var det en gren innen de hemmelige tjenestene som trente på at Norge ble okkupert av Sovjetunionen, og hvordan de skulle fungere som agenter i skjul i et okkupert Norge.
Stay Behind var hemmelig. Så hemmelig at statsministere, ektefeller, andre etterretningsgrener, politi og forsvaret ikke skulle vite hvem de var.
Det er fortsatt ikke kjent hvor stort Stay Behind-nettverket var, eller hvor mange som faktisk kjente til hemmeligheten.
Men hemmelige agenter må også trene et sted, og dette stedet var Torås fort på Tjøme.
Visste det ikke
Torås fort ble startet påbegynt i 1938 av nordmenn, men det var tyskerne som fullførte størsteparten av fortet, forteller Bergland.
Etter krigen tok forsvaret kontroll over fortet.
– Pistolen til den tyske kommandanten er utstilt her, sier han.
KOMMANDANT: Den tyske kommandanten på Torås fort hadde denne mauseren. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet
Men etter hvert ble det færre og færre menige soldater på Torås. Den vanlige forsvarsaktiviteten opphørte, men forsvaret meddelte aldri at basen var lukket.
– Mot slutten av 60-åra ble det i økende grad Stay Behind som drev her. Det er mange lokale, som moren min som vokste opp i nærheten, som ikke egentlig visste om stedet, sier styreleder Bergland.
VÅPEN: Her henger både Mauser M98K øverst og den norske Kragen nederst. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet
Oljetønna
I takt med Berlinmurens fall i 1989 og Sovjets kollaps på 90-tallet ble Stay Behind mindre og mindre operative på Tjøme, forteller Bergland.
På 2000-tallet opphørte forsvaret all aktivitet på Torås. Etter mye om og men er det nå Torås Forts venner som besitter deler av bygningsmassene og eiendommen.
En del av bygningsmassene er ikke kaserner, men enorme bunkere inne i fjellet.
I dag er bunkerne museum, som viser fram fortets historie fra før krigen til våre dager.
– Da forsvaret forlot stedet så stengte de bare igjen. Så det var fuktig, tomt og fælt da vi fikk åpnet. Men det sto èn ting inne i et av bunkerrommene, en oljetønne, sier Bergland.
Da de helte ut olja oppdaget fortets venner noe rart. Haugevis med teknisk utstyr. Radiosendere og mottagere, og andre duppeditter.
UTSTYR: Dette sambandsutstyret, og en kniv, lå i bunnen av oljetønna. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet
Ingen hadde serienummer eller merking.
– Men dette er utstyr som CIA og MI6 også har brukt, sier styrelederen.
Ingen fra forsvaret har offisielt bekreftet at Torås fort ble brukt til Stay Behind-aktiviteter. Dagbladet har snakket med kilder som bekrefter Berglands påstander. Torås fort sin rolle i norsk etterkrigstid er også behørig dekket i boka «Norges hemmelige hær» av Ronald Bye og Finn Sjue fra 1995. Fortet og Stay-Behind historien er også omtalt i Tønsberg Blad.
Dagbladet har også ringt den tidligere lederen av E-tjenestens etterretningsgruppe E-14, Ola Kaldager. Han humrer da Dagbladet spør om han kjenner til Torås fort.
– Ja, litt kan du si, sier Kaldager med en lattermild tone.
MORSE: En morse-sender med båndtoppager. Det er ikke noe merking av produksjonssted eller land. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet
Super-ekspolsiv
For de få innvidde var Torås stedet man ble opplært til ulike grener av skjult virksomhet.
De utvalgte var gjerne observert i månedsvis, eller år, og ble hentet til Torås fra forskjellige deler av landet. Det var sjelden mer enn tre deltakere på Torås om gangen, forklarer Bergland.
Prinsippet som ligger til grunn er en såkalt «celle»-logikk. Blir én tatt eller avslørt, skal det ikke kunne lede til andre.
Men hva lærer man så på en topphemmelig agentbase?
Kartlesing, etterretning, kontraetterretning, skyting, sprenging og sabotasje er blant kodeordene.
Sporene finnes fortsatt på Torås.
Inne i skogen, skjult mellom fjellknausene i landskapet viser Bergland et stort krater.
– Jeg tør så vidt å gå her. Man vet jo ikke hvor dypt det egentlig går, sier han.
DYPT: Krateret etter sprengingen er flere meter dypt. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet
Her har Stay Behind-agentene trolig øvd på sprenging. Ifølge «Norges hemmelige hær» med det hyperpotente, norskproduserte sprengstoffet HMX.
Litt lenger borte i skogen ligger deler av gamle jernbanespor midt i skogen.
– Du kan jo bare tenke hva de har øvd på her, sier Bergland og smiler.
BUNKER: Fra denne lille bunkeren kunne man avfyre eksplosivene i all trygghet. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet
Spionsjokolade
Men det er ikke bare sambandsutstyr som har blitt funnet på Torås.
– Da han ene som eier deler av eiendommen her skulle rydde i noe kratt fant han dette PVC-røret, forteller Bergland og smiler når han drar fram den tomme sylinderen.
– Gjett hva som var inni?
Øynene hans glir ned mot glassmonteret ved siden av. Freia melkesjokolade, Toro rett i koppen, Snurring.
– Ingen av disse har datomerking. Dette er en ukesrasjon eller mer for en Stay Behind-agent, alt ettersom årstiden, sier han.
SNURRING: Før klima-bølgen tok over for fullt pakket man produktet Snurring i hermetikk. Da holdt det lenge. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet
Mangel på datomerking til tross. Pakningene på maten vitner om at dette er mat fra enten seint 80-tall eller tidlig 90-tall.
– Så det betyr at det kan være Stay Behind-agenter som er i yrkesaktiv alder nå?
– Ja, sier Bergland og legger til:
– Jeg har vist dette fram til folk fra forsvaret og spurt om de har bestilt fra produsenter men bedt om å fjerne datostemplingen.
– Hva fikk du til svar?
– Bare et stille smil.