- Lektor Caroline Marita Omberg bruker fritid og egne penger på videreutdanning grunnet manglende ressurser til vikarer.
- Hun mener avstanden mellom de som lager skolepolitikken og de som utfører den er for stor.
- Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun opplyser om en milliardsatsing på kompetanseutvikling.
Vis mer
– Skolene har ikke råd til å sette inn vikar når vi er på studier. Derfor har jeg tatt flere videreutdanninger ved siden av at jeg har jobbet fullt, sier Omberg (33).
Hun mener det er nettopp her problemet ligger: Hun vil videreutdanne seg, og skolen vil at hun skal gjøre det. Men det finnes ikke penger til å sette inn vikar.
– Det er som å vinne i lotto hvis du får lov til å videreutdanne deg gjennom jobben, sier Omberg.
Skolestart er rett rundt hjørnet. VG møtter henne i det tomme klasserommet. Omberg gjør seg klar til høstens 50 nye førsteklassinger.
Med solen som skinner inn gjennom de store vinduene, forteller hun om videreutdanningen hun har tatt på eget initiativ.
Omberg er tydelig engasjert i lesing og skriving, og jobber hver dag for å vekke den samme interessen hos elevene. Foto: Hallgeir Vågenes / VG
– Det er ingenting som inspirerer meg så mye som å lære mer om hvordan barn lærer å lese og skrive, sier hun til VG.
For høsten 2024 tok hun to mikroemner ved Universitetet i Stavanger som en del av den nasjonale lesesatsingen.
Undervisningen fulgte hun digitalt etter arbeidstid.
Det siste skoleåret fullførte hun også et studium på 30 studiepoeng ved Norsk barnebokinstitutt.
– Mange tar videreutdanning for å få opprykk og høyere lønn. Noen vil kanskje tro at det også var motivasjonen min. Men jeg har allerede opprykkopprykkI denne sammenhengen betyr opprykk at en lærer går opp i ansiennitet eller lønnstrinn som følge av videreutdanning eller økt kompetanse. , så jeg får ikke én krone mer for å ta mer utdanning, sier Omberg.
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
– Det har vært kjempegøy, lærerikt og inspirerende. Barn blir ikke glad i å lese hvis ikke læreren er det, sier Omberg.
Studiet kostet rundt 10.000 kroner når studieavgift, semesteravgifter og pensumbøker regnes med.
– Jeg har brukt helgene til lesing og arbeidskrav. De fleste digitale samlingene var i arbeidstiden min, så dem deltok jeg ikke på med mindre de var obligatoriske, sier Omberg.
Rundt i klasserommet henger motiverende ord, tall, figurer og fargerike plakater som skal inspirere til læring. Foto: Hallgeir Vågenes / VGMener lærerne må få bygge kompetanse
Omberg mener mye av problemet i norsk skole er at avstanden er for stor mellom dem som lager strategiene og dem som skal gjennomføre dem.
– Det er så utrolig lang vei fra dem som sitter og jobber med den, til kommunene, skolelederne og klasserommene. Mye kompetanse og entusiasme blir borte på veien, forteller Omberg.
Hun mener gevinsten ville vært større dersom flere lærere fikk anledning til å utvikle seg faglig.
På vinduene har skolen dekorert med ordene som utgjør skolens verdigrunnlag. Foto: Hallgeir Vågenes / VG
– At det var vi som ble ekspertene ute på gulvet, sier Omberg.
På Nordtvet skole, der Omberg underviser førsteklassinger, gjør de ting litt annerledes. Hun følger elevene gjennom første klasse, men ikke videre til andre klasse.
17. august kommrt det nye førsteklassinger som skal lære å lese – uten iPad, den la de helt bort i fjor.
– Til høsten skal vi teste ut å ikke ha tradisjonelle klasser slik som før, men heller to store klasser der fire lærere kjenner tilhørighet til alle. Det gjør at vi har flere å spille på, forteller Omberg.
For Omberg er god ledelse avgjørende, og hun sier hun er glad for å jobbe på Nordtvet skole, som setter lærerne høyt.
Hun sier noe av det fineste med jobben er å vite at elevene trenger henne, og at hun kommer på jobb hver dag. Foto: Hallgeir Vågenes / VG– Politikerne snakker ikke med lærerne
Etter at Riksrevisjonen la frem sin rapport om skolen, har debatten gått høyt om alt fra nasjonale prøver til skjermbruk.
– Jeg får inntrykk av at de ikke snakker med lærerne, sier hun.
Omberg reagerer særlig på troen på at flere nasjonale prøver skal løse utfordringene.
– Selv om en nasjonal prøve bekrefter at de elevene jeg er bekymret for trenger hjelp, utløser det ikke flere ressurser. Jeg får ikke plutselig en spesialpedagog eller mer tid til å følge dem opp, sier Omberg.
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Hun legger til:
– Så lenge det ikke følger med midler til å gjøre noe med problemene, er det bare å bekrefte at himmelen er blå. Det vet jeg allerede.
Tre ting må på plass
Hvis hun selv skal peke på hva skolen trenger, er svaret enkelt.
– Vi må være nok pedagoger. Vi må ha nok kompetanse på det vi driver med. Og vi må ha nok tid til å samarbeide, dele erfaringer og utvikle oss.
Det er snart sommerferie på Nordtvet Skole i Oslo. Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Hun mener flere voksne i klasserommet ikke er nok alene.
Det avgjørende er at de har kompetanse.
Viser til milliardsatsing
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun får presentert Ombergs problemstilling, og sier at regjeringen ønsker å styrke kompetansen i barnehage og skole.
Nordtun sier til VG at regjeringen i år bruker 2,8 milliarder kroner på kompetanseutvikling.
– Vi forventer at kommunene fortsatt prioriterer videreutdanning for sine ansatte. Hvis det er vanskelig å gi ansatte fri med lønn, kan de få stipend i stedet. Det er en mulighet som også har vært brukt tidligere, sier hun.
Nordtun sier også at dersom det er vanskelig å gi ansatte fri med lønn, kan de få stipend i stedet.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) forteller at skal barnehager og skoler møte utfordringene fremover, må regjeringen styrke kompetansen hos alle yrkesgrupper. Foto: Helge Mikalsen / VG
Hun understreker at også andre yrkesgrupper enn lærere nå får mulighet til videreutdanning med 25 prosent fri med lønn.
– Nytt i år er at ikke bare lærere, men også andre yrkesgrupper i barnehage og skole får mulighet til videreutdanning med 25 prosent fri med lønn, sier hun.